(Fredrikstad Blad): «Tidligere var det tryggere å vokse opp på Hvaler enn i Oslo sentrum. Slik er det ikke lenger».

Ordene tilhører politimester Ida Melbo Øystese i Øst politidistrikt. Forrige uke møtte hun redaktørene i Østfold- og Follo-mediene for å presentere seg selv og tegne et bilde av hvordan hverdagen arter seg våren 2022 og post korona – sett fra politiets ståsted.

Spesielt ett budskap fra politimesteren gjorde inntrykk, og det handlet om en stadig økende digital utrygghet blant barn og unge. Der mobbing, omsetning av dop og seksuelle overgrep tidligere skjedde i våre nærmiljøer, heter arenaene nå Snapchat, TikTok og drøssevis med exposed-kontoer. Mer om det siste om litt for de uinnvidde.

Det er derfor politimesteren, på en treffende måte, bruker eksempelet med Hvaler og Oslo – og sier det som det er: Mange unge er i dag mindre trygge i sosiale medier enn i sine fysiske nærmiljøer.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Politibetjent Marianne Irene Holm følger utviklingen tett. Hun mener mobbing i ungdomsmiljøene har blitt langt mer usynlig for voksne enn hva det var tidligere. – Selv om det var ille også den gang mobbingen først og fremst skjedde fysisk, så fikk man i det minste en pause innenfor hjemmets fire vegger. I dag finnes ikke lenger noe frirom for det vonde. Barn får snapper, trusler og mobbing rett inn på mobilen, forteller hun.

La oss se på noen eksempler, basert på hva som de siste årene har kommet frem i Fredriksstad Blad og andre norske medier:

  • Ungdom blir truet til å gi fra seg jakker og klokker, før de må legge seg ned og kysse skoene til gjerningspersonene. Alt blir filmet og deretter lagt ut i lukkede grupper i sosiale medier.
  • Barn og unge blir filmet og tatt bilder av mens de er nakne eller delvis avkledd. For eksempel etter skolens gymtime. Materialet blir deretter spredt videre og delt via apper og i ulike grupper.
  • Noen blir banket opp og utsatt for grov vold, og deretter eksponert som voldsoffer for hundrevis og kanskje tusenvis av andre, siden også dette blir filmet og delt videre.

Disse brutale og hjerteskjærende historiene gir likevel bare et snev av innsyn i hva som faktisk foregår. Det er en underskog av tilsvarende episoder, og utviklingen er i ferd med å bli dramatisk mye verre. Kripos slår i en fersk rapport fast at innholdet i såkalte exposed-kontoer har eskalert. Tidligere ble de i hovedsak brukt til ryktespredning, hetsing og lignende.

I dag deles voldsvideoer, overgrepsmateriale og manipulerte bilder – for eksempel fra sexscener der hodene på de involverte er byttet ut med noen fra klassen. Disse kontoene administreres av både jenter og gutter, og de fleste er under 18 år. Politiet har eksempler på administratorer så unge som 11 år!

Og de dukker opp i et enormt omfang. Ifølge politiet ble det for eksempel opprettet så mange som 15–20 nye kontoer bare i Moss i fjor sommer.

Og de færreste tør å si ifra om det som er ugreit. Kun hvert tredje barn involverer foreldrene om de har hatt negative nettopplevelser. Og der du tidligere kunne bli vanæret som en sladrehank eller tyster, stemples du i dag som «snitcher». Ikke si det til mamma eller pappa, ikke si det til læreren og involvér i hvert fall ikke politiet. Gjør du det, er du en «snitch»!

Les også: Fitte er et synonym, ikke et skjellsord

Selv om det kan være vanskelig å ta innover seg den virkelighetsbeskrivelsen Ida Melbo Øystese tegner opp, er det en særdeles nyttig påminnelse om hvilken enorm generasjonskløft digitaliseringen har skapt i samfunnet.

Ikke bare er det en avgrunn mellom dagens unge og de eldste. Dagens foreldregenerasjon forholder seg i all hovedsak til Facebook og Instagram som arenaer for å dele koselige bilder og statusoppdateringer, men aner fint lite om hva som skjer inne på de appene og gruppene barna har på sine mobiltelefoner.

Så å si alle norske barn har i dag egen mobil med nettilgang fra de er ni år gamle. Det åpner opp et unikt univers for å læring og deling, men også dører inn til mørke og farlige rom. Politimesterens historiefortelling bør i så måte være en wake-up call for oss alle.

Den digitale utryggheten kan i verste fall ødelegge unge liv. For noen har det blitt for mye å bære, de har valgt å avslutte livet. Derfor ønsker politiet å stresse oss i hva dette faktisk dreier seg om. De har selv tatt konsekvenser av den nye hverdagen ved å omprioritere ressurser fra tradisjonell fysisk patruljering og tilstedeværelse i lokalmiljøer, til synlighet og overvåking i sosiale medier.

Les mer fra Norsk debatt her

Men jobben kan ikke overlates til lov- og ordensetaten alene. Vi har alle et ansvar for å gjøre den opplagte jobben som bør følge i forlengelsen av å utstyre barna med en mobil. Den handler om å være nysgjerrig, følge med og stille spørsmål. Og den jobben må skje hele tiden.

For det er ikke lenger tryggere å vokse opp på Hvaler enn i Oslo. Det må vi alle forholde oss til.