Statsminister Jonas Gahr Støre stikker hodet frem, når han velger å invitere representanter fra Taliban til Norge for samtaler med undertrykte afghanere og representanter fra internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Kritikken har ikke latt vente på seg: - Dette er en meningsløs bruk av skattebetalernes penger, mener Sylvi Listhaug.

Hun mener at hovedproblemet er at Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre har invitert representanter for Taliban som har utallige liv på samvittigheten, også norske, til Norge - og at det fremstår som om Norge nå legitimerer terror ved å være vertskap for dette møtet.

Les Sylvi Listhaugs mening: - Flaut og pinlig

Mediestormen harmonerer dårlig med at både representanter fra USA og EU ønsker å åpne en dialog, og at invitasjonen støttes av ulike menneskerettsorganisasjoner.

Les også: Kai Eide hilser Taliban-kontakten i Norge velkommen

Om vi liker det eller ei, så har Taliban overtatt makten i Afghanistan. Innbyggerne i står overfor en humanitær katastrofe, og Taliban utfordres av den enda mer ekstreme terrorgruppen IS.

Samtidig er det åpenbart et vanskelig moralsk spørsmål om det er riktig å snakke med en bevegelse som undertrykker kvinner, forfølger meningsmotstandere og bruker vold og drap som ideologiske våpen.

Skattebetalernes penger er ikke det viktigste

Mye av kritikken er lettvint og retorisk. Det skal koste rundt syv millioner kroner å hente Taliban-representantene til Norge og gjennomføre møtene.

At de må hentes i privatfly, er selvsagt - hvis ikke noen tror at internasjonalt ettersøkte terrorister skal ta rutefly. Samtalene lar seg rett og slett ikke gjennomføre utenfor Afghanistan hvis ikke det legges til rette for det.

Det eneste gode og reelle argumentet mot å snakke med Taliban er at det kan oppfattes som en anerkjennelse av den terroren og voldelige undertrykkelsen bevegelsen står - og har stått - for.

Derfor gjør det inntrykk når flyktninger fra Iran og Afghanistan reagerer så sterkt på invitasjonen, og oppfatter den som et slag i ansiktet.

Desperate Taliban må gi innrømmelser

Statsminister Jonas Gahr Støre vet selvsagt at det ikke er publikumsfrieri overfor norske velgere å invitere Taliban til Norge.

Når utenriksminister Anniken Huitfeldt åpner for slike samtaler, så håpet at det kan føre til lettelser for innbyggerne i det krigsherjede landet. Analysen må være at Taliban er desperate. De er under en konstant trussel fra IS, og verdenssamfunnets frysing av økonomiske midler gjør at det er stor misnøye med det nye styresettet internt i Afghanistan.

Analysen er trolig at Taliban må gi innrømmelser - for eksempel ved slippe jenter tilbake på skolen, og slå hardere ned på gjentatte brudd på menneskerettigheter.

Det er godt mulig at initiativet ikke fører frem, og at Taliban farer med tomme ord, uten å følge opp løfter og signaler. I verste fall resulterer ikke dialogen til noe som helst, slik at Taliban får en diplomatisk seier uten å lette på sitt jerngrep internt i Afghanistan.

Men det som er helt sikkert, er at verdenssamfunnet må bruke alle midler for å beskytte befolkningen mot de religiøse fundamentalistene. Det innebærer et tydelig press for å få Taliban til å respektere menneskerettigheter, og en tydelig beskjed om at det er en betingelse for lettelser for å unngå en økonomisk kollaps og en humanitær katastrofe i Afghanistan.

Om vi så må snakke med djevelen selv, så er det dobbeltmoralsk å lukke øynene til sivilbefolkningen fordi man fordømmer alt Taliban står for.