Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Nidaros): Jeg husker selv ferier i bil nedover Nord-Sverige, hvor vi sto på mellomakslingen mens mor kjederøyket i forsetet. Bilbeltet var, hasardiøst nok, ikke i bruk i baksetet. «Hva var det de tenkte på?», har vi hørt ytret.
Jeg har en snikende følelse av at ettertiden kommer til å dømme oss like hardt, der vi – fullstendig naive – lar ungene boltre seg i farligheter på nettet.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Ikke for at livet ikke bød på skumle opplevelser tidligere. Vi klatret i bratte skrenter uten sikring, dro alene på telttur og hoppet fra isflak til isflak om vinteren. Fullstendig uten tilsyn.
Jeg kan aldri erindre at noen foreldre noensinne så på, da vi skulle trene. Faktisk, var faren min bare én gang på en kamp jeg spilte. Og når vi lekte, var vi totalt overlatt til oss selv, fra ganske ung alder.
«Han der, holder du deg unna», lød beskjeden som skulle sikre oss mot å bli offer for kjente pedofile i nærmiljøet. Ikke akkurat trygt, det heller.
Vi fant båter rekende langs fjæra, som vi rodde til de sank. Vi overlevde, selv om svømmeferdighetene var så som så. Det var ikke alle gangene det gikk fullt så greit. Broren til en i klassen min på barneskolen døde etter å ha møtt en bil, under spark-kjøring i bratt bakke langs veien.
Les også: Test: Mercedes-AMG EQE 53 (+)
I det hele tatt døde langt flere under lek i de dager. Men det er på ingen måte farefritt i dag heller. Farene har bare en annen form. På noen områder er det sågar mindre trygt enn for 30 år siden.
Selv om vi i ettertid har innsett risikobildet da vi vokste opp, går vi bemerkelsesverdig naivt til verks overfor egne barn. Ifølge en pressemelding fra regjeringen 20. januar i år, øker mobbetallene på alle trinn. Elevundersøkelsen 2022 viser at 10 prosent av alle barn på 7. trinn svarer at de har blitt utsatt for mobbing. Andelen elever som opplever mobbing øker, sammenlignet med 2021.
Der vi i skolemiljøet til en viss grad kan kontrollere dette, er det totalt frislipp på nett. Her får barn ferdes alene i et digitalt landskap, som innbyr til mobbing og utestengelse. Farene stopper ikke der. I sosiale medier foregår det salg av rusmidler, kontakt med overgripere og bildedeling. Og tabber ungdommene gjør blir lagret for evigheten i diverse some-kanaler.
En venn fortalte meg at rektoren på skolen der barna gikk hadde snakket om farene rundt nettbruk på et foreldremøte, og samtlige av de nevnte fareboksene var tricket – bare siste uka på Snapchat. Dette var en ungdomsskole i Trondheim.
Det er en kraftig økning i andelen egenprodusert overgrepsmateriale, og de som deler er stadig yngre. Barn og unge lager prislister på hvor mye de tar i betaling for å selge ulike typer seksualiserte bilder av seg selv. Halvparten av jenter i 13-14-årsalderen har blitt spurt om å dele nakenbilder. Hver femte gutt i samme aldersgruppe har blitt spurt om å dele nakenbilder.
Nesten halvparten av jentene fra 13 til 18 år har fått tilsendt nakenbilder – og det mest vanlige er at de kommer fra ukjente, ifølge nettovergreps-jeger Mia Landsem fra Trondheim. Ungdomsskoleelever på Steinkjer fortalte til Trønder-Avisa om forespørsler de hadde fått. Ei jente skulle få 3000 kroner for å sende nakenbilder. En annen ble lovet 1000 kroner for å sende bilder av puppene sine. For noen begynte forespørslene allerede i 7. klasse.
Les også: Tok bare minutter før «jente 14» ble spurt om hun ville se pikk
Tidligere i år skrev Nidaros om trondhjemmere under 13 år som sender seksualiserte bilder av seg selv mot betaling. Dette er både trist og alarmerende.
Vi gjeter barna fra dør til dør overalt, men glipper altså på dette vesentlige punktet. Tanken er at så lenge vi har dem trygt i huset, er det ingen fare. Men med et digitalt univers uten voksne til stede, blir det likevel som å sende barnet alene inn i «red light distrikt» i Bangkok eller «favelaen» i Rio.