Gå til sidens hovedinnhold

Vi har Europas laveste ulikhet

Fokuset på dem som trenger det mest, har gitt resultater.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Gang på gang opplever vi at SV tilsynelatende er mer opptatt av de rike enn de fattige.

Inntektsulikheten i Norge har gått jevnt nedover siden 2015, viser tall fra SSB, og Norge er det sjette laveste av de 37 OECD-landene.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I studier der man har inkludert overføringer, skatter og verdien av offentlige tjenester, eller såkalt utvidet Gini, har Norge hatt Europas laveste ulikhet, selv om det er vanskelig å bekrefte. Norge er likevel fortsatt blant landene i verden med lavest ulikhet og høyest levestandard.

Riktig nok har formueulikhetene økt litt, men dette skyldes i hovedsak at selskap og børsverdier øker når renten går ned. Alle vet at dette raskt kan snu når renten går opp igjen. Det har også vært endret regler for skattemessig verdifastsettelse, spesielt innen eiendom som er økt betydelig.

Les også: Bør Støre føle et ekstra moralsk ansvar som rik?

Alle investeringer i bedrifter er dessuten risikokapital, som Norge trenger for å skape arbeidsplasser og dermed motvirke fattigdom, og for å få til det grønne skiftet.

Rapportene venstresiden viser til i sin argumentasjon tar heller ikke hensyn til at det som blir omtalt som økt fattigdom, i hovedsak skyldes økt innvandring. Integrering og utdanning tar som kjent tid. Rapportene og venstresiden tar heller ikke hensyn til at de som har det vanskelig i Norge har fått økt offentlig støtte, som gjør ulikhetene mindre enn det rapportene gir inntrykk av.

Les også: Var du der, Nazneen?

I sum bruker vi cirka 280 000 statlige kroner per innbygger årlig. Store deler av dette går til velferd. En omfordeling verden aldri har sett maken til. Men det er fortsatt forskjeller. Det er vondt å oppleve at barn ikke kan delta i bursdager og på ferieturer – fordi foreldrene ikke har råd.

Den største forskjellen går mellom dem som har foreldre som deltar i arbeidslivet, og dem som av ulike grunner har foreldre som ikke deltar. Derfor må vi inkludere flere i arbeidslivet og sørge for gode støtteordninger for dem som trenger det.

Fokuset på dem som trenger det mest, har gitt resultater. Antallet personer som mottok økonomisk sosialhjelp, var i underkant av 130 000 i 2019. Nedgangen fra 2019 til 2020 var i tillegg 4,3 prosent, ifølge SSB. Antall bostedsløse er halvert siden 2013. I 2019 økte Solberg-regjeringen barnetrygden for første gang på 20 år.

Tolv kommuner er i gang med å prøve ut fritidskortordninger for barn fra 6 til fylte 18 år som skal dekke deltakeravgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter. Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge bidrar til at barn i lavinntektsfamilier blant annet kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter. Det er også innført nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage for familier med lav inntekt.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Ordningen med gratis kjernetid i barnehage er utvidet til å gjelde toåringer, og det er innført inntektsgradert foreldrebetaling i SFO.

Det er derfor grunnlag for å hevde at forskjellene aldri har vært mindre, selv om mange fremdeles opplever krevende hverdager. Vi har ingen offisiell fattigdomsdefinisjon eller fattigdomsgrense i Norge, men mange ulike indikatorer og mål som brukes for å utfylle hverandre.

For Høyre er det viktig at vi skaper mer og inkluderer flere. Vi trenger flere arbeidsplasser i det private, og flere må delta i arbeidsmarkedet. Det er det som er med å sikre velferden til den enkelte og fremtiden til velferdsstaten.

Kommentarer til denne saken