Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Som oftest omtaler vi klima og miljø samtidig at de henger godt sammen og nesten er det samme. Slik er det dessverre ikke. Løsningen på det grønne skiftet, kommende kraftunderskudd og klimaendringene er mer fornybar energi, akkurat som Energikommisjonen nylig la fram.
Det mest negative med de fornybare energikildene er at de går utover naturen. Vi står overfor en konflikt som vil gi mange sår i årene som kommer.
Produksjonen av strøm i verden i dag er fordelt slik:
Fornybare energikilder: Cirka 30 prosent
Ikke-fornybare energikilder: Cirka 70 prosent.
Vi er såpass avhengig av kull, olje og gass at det er ikke gjort i en håndvending å snu om på disse tallene.
At det satses mye på de fornybare energikildene er ikke nødvendigvis på grunn av klimautfordringene, men at det er penger å tjene på det. Ingen bedrifter i verden satser på noe de ikke tjener penger på.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Øker blodtrykket
Equinor har med sin satsing på havvind begynt å snuse på en omstilling av selskapet for framtiden. At de satser i England og USA handler om at viljen til å omstille seg er større i disse landene enn her hjemme på berget.
Her blir vindkraft av mange sett på som en dårlig energikilde, som har flere ulemper enn fordeler. Mye at dette kan nok skyldes utbygging på lite strategiske steder, hvor naturen er fin og turmulighetene er store.
Tar vi den norske vannkraft med i betraktningen, er det lett å skjønne hvorfor. Nyere vannkraft er i dag usynlig, vi ser lite til utbyggingen, da det meste forgår under bakken. Vannkraften har gjort oss godt i over 100 år. Stabil, nedbetalt vannkraft gir billig strøm. Vindkraften er synlig. Den er også uregulerbar.
Høye strømpriser, energipolitikk og utbygging av ny kraft har ikke vært mer betent enn det vi ser i dag på mange år. Bare å høre om det grønne skiftet øker blodtrykket til en god del av befolkningen.
Vi har gravd oss ned i skyttergraver, både de som mener klimaendringene ikke er menneskeskapte, og de som mener de er det. Vi får servert ytterpunktene fra begge sider. Og selv om den ene parten har vitenskapen på sin side, må vi alle legge ned riflene, krype opp av grava og møtes. For det er når vi snakker sivilisert til hverandre at løsningene kommer.
Les også: En elektrisk floke
Det er nå vi skal forme framtiden. Fornybare energikilder løser ikke dette ene og alene. Det gjør heller ikke atomkraft.
Vi vil faktisk ha store utfordringer bare med å opprettholde den kjernekraften vi allerede har i Europa i dag. Dette fordi de aller fleste kjernekraftverk nærmer seg endt levetid.
Godfot-teorien til Nils Arne Eggen
Energieffektivisering ene og alene redder oss heller ikke. Vi må få til en samspill, gjøre hverandre gode, ikke ulikt godfot-teorien til den avdøde fotballtreneren Nils Arne Eggen.
Kanskje om 20 år har vi en karbonnøytral utvinning og bruk av både olje, kull og gass. For lagring og fangst av CO₂ hører også med i løsningen.
Satser vi mer på de fornybare energikildene går vi imot det som ble bestemt under naturtoppmøtet i Canada rett før jul, hvor det ble vedtatt å bevare 30 prosent av landjorda, en dobling av det vi har klart i løpet av 150 år inntil nå. Og dette skal vi klare på sju år.
Les også: «Folk kan ikkje eta asfalt»
– Jeg er veldig glad. Det er utrolig bra at verdens land har klart å samles om en ambisiøs og tydelig naturavtale, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK den gang, vel vitende om at dette fører til at det grønne skiftet bare blir vanskeligere å gjennomføre.
Skal naturen vernes innen 2030 og vi samtidig skal hindre at klimaet endrer seg, har vi store utfordringer. En kommende «søskenkrangel» mellom klima og miljø vil bli knallhard.
Den lette jobben er unnagjort. Det er vedtatt at vi skal verne naturen og hindre global oppvarming. Men å gjennomføre endringene er ikke like lett. Det er politikerne som må ta de vanskelig valgene.
Les også: Noe er riv ruskende galt
De vil slite med å få med seg befolkningen, og trolig miste velgere på sin vei. Det må de tåle, på tvers av politisk ståsted. For det ligger i oss, og gjerne mer jo eldre vi blir – forandring er skummelt og farlig.
Kommer til å gjøre vondt
Det vi derimot kan forvente i de kommende årene er nettopp forandring. Det grønne skiftet er i gang. Vi vil få økt konflikt i skjæringspunktet mellom klima og miljø.
Løsningen blir trolig så kjedelig som den bare kan bli: Vi vil komme til å måtte satse på alle veddeløpshestene på en gang. Innunder her hører både fangst og lagring av CO₂, energieffektivisering, mer av alle de fornybare energikildene, og mer atomkraft. Kanskje til og med elektrifisering av sokkelen.
Det løser iallfall Norges klimautslipp på kort sikt, noe som videre kan føre til mangel på strøm slik at vi må bygge ut mer, som igjen går utover naturen.
Det som er sikkert er at landene som har kraftoverskudd og gode forsyningsmuligheter, sitter på makt. Og det er nettopp her Norge har alle forutsetninger til å forbli den energikjempen vi er i verden i dag.
Samtidig må vi ofre litt av naturen. Akkurat det kommer til å gjøre vondt.