Gå til sidens hovedinnhold

Vi har lært lite av Fukushima-ulykken

Problemet er at mange beskriver kjernekraft på den verste måten, mens fornybart rosemales og grønnvaskes uten innsikt eller fakta. 

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Fukushimaulykken inntraff 11. mars 2011. Nå, etter 10 år med villedende informasjon i media, brukes denne ulykken fremdeles som skremselspropaganda mot kjernekraft.

Men, hva skjedde egentlig?

Les også: Grensehandelen er et stort problem

En feilslått risikoanalyse

For det første: ingen reaktorer ved Fukushimakjernekraftanlegget «smeltet ned» slik som TV2 skriver, som vi kjenner fra Tsjernobyl-ulykken og som blir portrettert i flere filmer gjennom årene.

Fukushimareaktorene ble stengt ned. Men siden vannpumpene ble ødelagt av tsunamien, fikk man ikke transportert bort restenergien i reaktorvannet. Resultatet var at vannet ble overopphetet, spaltet seg, hydrogengass ble dannet og reaktoroverbygningen eksploderte.

Tre av fire reaktorkjerner ble også overopphetet og noe skadet ettersom vannet fordampet, men ikke «nedsmeltet» slik man vanligvis forstår begrepet.

Således er Fukushimaulykken heller historien om en feilslått risikoanalyse, enn en atomulykke. Teknologien brukt ved dette kjernekraftanlegget fungerer helt utmerket, men fordrer som alltid at teknologien blir brukt riktig.

Kunne vært unngått

Grunnen til hele ulykken var at risikoanalysene som var gjennomført var feil – ulykken kunne ha vært unngått. Med utgangpunkt i en tsunami fra 1960-tallet, ble kraftverket designet for bølger opp til 3,1 meter bølgehøyde. Med litt konservatisme la man pumpeanlegget på 4,0 meter og selve reaktoren på 10 meters høyde over havet.

Senere ble designkriteriet økt til 5,7 meter, men pumpestasjonen ble ikke hevet slik at når tsunamien på 14 meter kom så ble den slått ut. Hadde de gjort en grundig risikoanalyse ville de ha visst at siden 1492 hadde det inntruffet 12 hendelser med bølger høyere enn 10 meter der, seks hadde over 20 meters høyde!

Stengte ned alle kjernekraftverk

For det andre - det verserer ulike historier rundt konsekvensene av denne ulykken. Det viktigste er at ikke ett eneste menneske er bekreftet død av radioaktiviteten per utgangen av 2019, mens rundt 1 000 er bekreftet døde av stresset av å bli evakuert.

I 2018 ble det diskutert hvorvidt ett krefttilfelle kanskje kunne være relatert til ulykken. Likevel førte ulykken til at Japan stengte ned alle sine kjernekraftverk for å være sikker på at alle var trygge, noe som var fullstendig unødvendig – det hadde holdt å stenge ned kjernekraftverkene ved kysten. Nå jobbes det hardt for å få dem åpnet.

10 år med nedstengte kraftverk har kostet omtrent 100 milliard dollar i forverret handelsbalanse per år på grunn av import av naturgass. Upålitelige leveranser av naturgass har i tillegg gitt strømpriser helt oppe i 20 kr/kWh nå i vinter.

Andelen av kjernekraft er nå stigende, og naturgass er derfor synkende. Globalt er omtrent 100 reaktorer med kapasitet på til sammen 110 GW under bygging eller planlagt og ytterligere 300 er foreslått – omtrent 30 land vurderer å satse på kjernekraft.

Den beste løsningen

For det tredje, alle mediehusene har fått med seg at det nå diskuteres hva som skal skje med det radioaktive vannet. Igjen, uten å sette seg inn i sakene, blir det slått stort opp at Japan har tenkt å pumpe dette vannet dypt ned i Stillehavet, som om dette er et enormt feilgrep.

Dette er imidlertid den beste løsningen som finnes. I havvann finnes nemlig 3 ppb (3 milliarddeler) med naturlig uran, og dette tilsvarer 4,6 mrd tonn uran.

Ikke nok med det: det fornyes fra jordskorpen med omtrent 16 000 tonn uran i året fra en base på omtrent 100 000 milliarder tonn uran i jordmantelen. Dette betyr at det å slippe ut dette radioaktive vannet etter filtrering er helt ufarlig. Uran er naturlig, finnes i enorme mengder og er fornybart i geologisk forstand på lik linje med vind og sol.

Lite faktabasert grønnvasking

Til sammenligning: ved utvinning av sjeldne mineraler og metaller får arbeiderne 40 – 80 ganger høyere dose enn de som jobber i urangruver. Fra Bayan Obo området, har det sluppet ut urenset omtrent 10 millioner tonn radioaktivt- og/eller direkte giftig avfall, og det øker med 2 000 tonn for hvert tonn sjeldne mineraler og metaller som utvinnes til for eksempel elbiler og andre tilsvarende produkter.

Situasjonen i Kongo rundt utvinningen av kobolt er tilsvarende ødeleggende. I Chile bruker de 1 900 tonn vann, i et ørkenlignende område, på å fremstille ett tonn litium.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Bærekraftig? Neppe.

Problemet er at mange beskriver kjernekraft på den verste måten - uten innsikt og fakta - mens fornybart rosemales og grønnvaskes med like lite innsikt og fakta.

Man unngår konsekvent enhver form for opplyst debatt. Ved feil satsing har vi ikke bare bommet på klimamålene, men vi har også ødelagt naturen i prosessen.

Reklame

Stor oversikt: Her er salgene i nettbutikkene nå

Kommentarer til denne saken