Gå til sidens hovedinnhold

Vi heter ikke Ola og Kari Nordmann

I manges øyne har jeg nok bodd for lenge i Oslo og blitt farget av rasisme-debattene som foregår i korona-tåka. Men nå må jeg må ta til orde, for det Østlands-Posten gjør her er ikke greit, skriver Adrian Salihu.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I går måtte jeg ta til kommentarfeltet på Facebook, noe jeg svært sjeldent gjør.

Østlands-Posten hadde prestert å legge ut to artikler på under ti timer, der nasjonaliteten til forbryterne var omtalt i overskriften. I den første artikkelen var det snakk om «fire polakker» som hadde brutt karantenebestemmelser.

Den andre artikkelen omhandlet «Leder for somalisk nettverk i Larvik», som hadde slått ned en kommunestyrerepresentant.

Les også: – Jeg lengter etter de glade og gode overskriftene i avisen

Et særlig ansvar

Jeg har full forståelse for at saker med relevans til allmenne befolkningen skal omtales i sin helhet. Likevel har jeg alltid sittet igjen med en tanke om at en lokalavis har et spesielt ansvar for vær varsom-plakaten.

Det er annerledes å skrive om saker som skal være relevant for i underkant av 50.000 mennesker, med til sammenligning en nasjonal avis som skal skrive relevant for nærmere 5.5 millioner mennesker.

Ut i fra Larvik kommunes statistikk, er 14,1 prosent av befolkningen i kommunen eller omtrent 6600 mennesker, innvandrere, eller norskfødte med innvandrerbakgrunn. 1200 personer har polsk opprinnelse, og er den største gruppen i kommunen.

I underkant av 300 har somalisk opprinnelse, og somalisk forening Larvik, operer med 200 som medlemstall. 0,64 prosent (300 mennesker) av Larviks befolkning har dermed somalisk opprinnelse. Det tilsvarer én «somalier» per 160 innbygger i Larvik. Eller én «innvandrer» per syvende larviksborger.

Og her oppstår problematikken i mine øyne.

Solskinnshistorier - og det motsatte

Av 14 saker Østlands-Posten omtaler og deler på Facebook-siden den dagen, er to av sakene eller 14 prosent av nyhetsbildet, reflektert mot innvandrerbefolkningen i kommunen. Begge sakene er negativt ladet, hvor brudd på straffeparagrafen begås.

De resterende sakene er stort sett av positiv karakter, og skildrer befolkningen som en blid og fornøyd gjeng som har hatt en fin påskeferie. Ut i fra bildene og navnene å bedømme er disse skildringene de 85,9 prosent av befolkningen som ikke går under kategorien «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre».

Jeg mener absolutt ikke at solskinnshistorier skal lages ut av det blå - for å fremheve en del av befolkningen i Larvik. Men, jeg reagerer på essensen av innholdet som presenteres i min lokalavis.

På mange måter blir 0,64 prosent av befolkningen indirekte stigmatisert for en voldshandling en enkeltperson gjennomfører, ved at nasjonaliteten blir beskrevet i en overskrift.

Jeg reagerer på at de to mest negativt ladede artiklene, omhandler minoriteten av befolkningen i kommunen, mens størstedelen av artiklene omhandler solskinnshistorier som representerer majoriteten av befolkningen.

Bodd for lenge i Oslo

I manges øyne har jeg nok bodd for lenge i Oslo og blitt farget av de ulike rasisme-debattene som foregår i korona-tåka. Men, jeg legger merke til en endring i min lokalavis, der clickbaits blir mer og mer tydelige.

Derfor velger jeg å si i fra. For rent statistisk er jeg jeg en del av de 14,1 prosentene - en minoriteten i kommunen. Selv om vennene mine, familien min, og bekjente aldri kunne omtalt meg som noe annet enn en nordmann.

Av de 14,1 prosentene vil veldig mange kjenne seg igjen i beskrivelsen av at man føler seg som en minoritet i foreldrenes hjemland. Da er det vel så viktig at vi bor i et samfunn hvor vi føler oss hjemme.

Vi kaller oss selv «nordmenn», men for mange vil hudfarge, hårfarge, øyefarge og utseende minne oss om at vi rent statistisk aldri blir helt norske. Statistikken kommer til å betegne meg selv, og mange andre som «innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre» resten av livet.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Så lenge statistikken vil minne meg om at jeg aldri blir «helt norsk», kommer jeg til å minne andre om at de i sin betegnelse av «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre» skal huske å tegne et representativt bilde av oss.

Ingen av oss heter Ola og Kari - Nordmann, men veldig mange av oss koste oss på ski i påska, og hadde en like fin og rolig påske, som majoriteten av befolkningen i Larvik hadde.

Så vær så snill, Østlands-Posten, ikke bidra til stigmatisering av minoriteter.

Reklame

Disse gressklipperne er best i test

Kommentarer til denne saken