Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Barnehijab begrenser jentebarnets forståelse av frihet. Hijaben blir et glasshus for henne. Det glasshuset blir hennes identitet, slik at hun i en voksen alder ikke klarer å få en riktig forståelse frihet og likestilling. Begrepene er ukjente, som begrepet «have» er for en fisk som er oppvokst i et akvarium.
La små jentebarn vokse opp i frihet og bli en fullkommen kvinne i fremtiden.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Pappas «gulljente»
Vi kvinner som kommer fra Iran kjenner godt hvor skoen trykker. Vi kjenner til mye av det norske feminister og likestillingsombudet ikke forstår. De kan ikke forstå at selv om en kvinne har en høy stilling innenfor akademia, så har hun en tykk glassvegg i sitt indre, hvor hun i enhver situasjon - både bevisst og ubevisst - tenker på å være en ordentlig jente. Å være «ærbar».
Æren sitter i benmargen hos kvinner som er vokst opp i en ukultur preget av et sterkt skille mellom kjønnene. En ukultur som kobler kvinnekropp, kvinnehår og kvinners forelskelse med synd.
Lily Bandehy
Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som politisk flyktning. Bandehy er forfatter og foredragsholder, og er særlig opptatt av temaer som ytringsfrihet og religion. Bandehy har tidligere skrevet for både VG og Aftenposten og har vært med på grunnlegge LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og Ex-Muslims of Norway. I 2019 ble hun tildelt Født Fri-prisen.
Hijaben er første steg i den sosiale kontrollen over kvinners kropp og tanker. Jentebarn blir utsatt for sosial kontroll i form av ris og ros og begrensninger i sosial omgang med det motsatte kjønn fra religiøse ledere og fra foreldre. Denne kontrollen blir etter hvert en del av jentas vanlige liv. Jentene blir ansvarlige for familiens ære.
De er ansvarlige for brødre og fedre, slik at de kan gå ut og være menn slik æreskulturen krever av dem. De er ansvarlige for hvor mange venner familien har. De er ansvarlige for mor og fars psykiske og fysiske helse.
Om en jente ikke kler seg etter kravene kan hun få beskjeder som at «pappa er så trist, han får hjerteinfarkt på grunn av deg», «jeg gråt i hele dag på grunn av deg», «dine brødre kan ikke gå ut av døra på grunn av deg».
Mens jenta som bærer hijaben får høre helt andre ting. Hun får mobiltelefon, leketøy og ellers det hun vil ha. Hun blir pappas «gulljente».
Om den lille jenta vokser opp og klarer å knuse glassveggen, blir hun utstøtt av familien. Hun sitter igjen med usikkerhet, også rundt sin egen seksualitet. Hun sliter med dårlig samvittighet. Hun sliter mellom å skille hva som er riktig og galt og kan sitte med tanker om at hun har sviktet sin egen far.
Plutselig overgang
En som aldri har behøvd å tenke selvstendig og som alltid har blitt fortalt hva som er riktig og galt, skal plutselig tenke helt selv. Hun skal bo alene, hun skal sette grenser, lære å kjenne seg selv og sin egen kropp. Med andre ord skal hun være et fritt individ. Fra å være en datter, søster kone eller mor, skal hun være kvinne.
Selv stod jeg i denne situasjonen i 40-årene.
Det tok meg 15 år før jeg kunne kjøpe en kjole uten å tenke over om den var for trang, kort eller hvorvidt den hadde feil farge. Det tok enda lenger tid før jeg kunne danse med en mann uten å føle meg uren.
Les også: I Vesten kalles det prostitusjon. I islam er det eneste løsningen
Jeg feiltolket menn og klarte ikke å sette grenser. Jeg forstod ikke hvordan er mann skulle oppføre seg mot meg. Min forståelse var basert på at mannen alltid har rett og jeg trodde at menn som ikke aksepterte mine grenser likevel var glad i meg. Jeg var redd for at om jeg hadde sex med en mann, uten at de tre setningene på arabisk fra en imam ble sagt, så kom jeg til å brenne i helvete. Jeg var redd jeg hadde sviktet min far. Selv et kort smil eller en flørt kunne ta nattesøvnen fra meg.
Løsningen var å være sur og sint. Holde blikket borte fra dem.
Forby barnehijab
Generasjon etter generasjon vokser opp i den samme ukulturen. De blir frarøvet sin identitet som kvinne. De mister eierskap til sin kropp og til sitt hjerte.
Vi kan ikke redde verden, men vi kan redde små jenter som vokser opp i Norge.
Men da må likestillingsombudet, barnevernet og norske feminister forstå at barnehijab er et glasshus som hemmer lek, aktivitet og utvikling. At barnehijab begrenser forståelse av frihet, likestilling og at det kan få store konsekvenser - selv i voksen alder.
Forbud mot barnehijab er en like viktig kampsak som både prostitusjon og abort for tusenvis av kvinner som vokser opp i Norge og Europa. Politikere, feminister og aktivister er meget engasjert i de to sistnevnte. Barnehijab, derimot, forbindes med religion. I realiteten er det ingen vers i koranen om barnehijab.
Dette er Nettavisens spaltister
Et forbud mot barnehijab kan gi den lille jenta forståelse av at hennes hår, hennes blikk, hennes hals og hennes kropp ikke er årsaken til synd. Hun er et barn. Det er ingen katastrofe om en mann ser håret hennes.
Et forbud mot barnehijab er basert på FNs barnekonvensjon for å beskytte barna. For å hindre at barn blir seksuelle objekter fra tre-fire års alder. Forbudet vil sikre barnas deltagelse på fritidsaktiviteter som sang, dans, musikk, svømming, klasseturer og mye annet. Forbudet vi øke deres deltagelse i samfunnet.
Forbudet vil gi håp for en trygg fremtid for alle kvinner. En fremtid der deres identitet ikke er basert på hva andre tenker om dem. Der de har eierskap til kropp og sjel. Fjern glassveggene rundt jentebarnet, slik at hun vokser opp fri og selvstendig.
Forbud mot barnehijab er et viktig steg i riktig retning.