Gå til sidens hovedinnhold

Vi kunne ikke vært mindre enige med ham

Sløseriombudsmannens slakt av Høgskolen i Innlandets rasisme-prosjekt undergraver elevers og læreres ønske og behov for verktøy i møte med rasisme.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Are Søberg, også kjent som Sløseriombudsmannen, går i Nettavisen hardt ut mot Forskningsrådets bevilgning av penger til et prosjekt som 1. september ble igangsatt ved Høgskolen i innlandet.

Prosjektet han kritiserer skal gjennom fire år fra nå kartlegge rasisme i den norske lærerutdanningen - med mål om å gjøre fremtidens lærere mer bevisste og utrustet til å forstå og håndtere det mange av dagens skoleelever utsettes for som en del av sin hverdag.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Vi kunne ikke vært mindre enige med ham. Vi vil faktisk gå så langt som å si at skolen i dag er en av de viktigste arenaene vi har for å bekjempe rasisme i samfunnet vårt. Det å gjennomgå lærerutdanningen slik at fremtidens lærere får en bredere forståelse, og flere verktøy til å håndtere rasisme i skolen er ikke bare hensiktsmessig, det er helt nødvendig dersom vi tar rasisme og diskriminering i samfunnet vårt på alvor.

Primær arena for rasisme

Da Antirasistisk Senter kartla opplevd rasisme blant barn og unge i Norge, gjengitt i rapporten «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun», utmerket skolen seg nemlig som den primære arenaen hvor barn og ungdom opplevde rasisme, noe som gikk igjen for elever både i barneskolen, ungdomsskolen, og på videregående.

Av respondentene som har en eller to ikke-norskfødte foreldre, oppga så mange som 14,2 prosent at de opplevde urettferdig eller negativ forskjellsbehandling ukentlig mens de gikk på barneskolen, mens 15 prosent oppga å ha opplevd dette på ungdomsskolen.

Les også: Det er på høy tid å forske på rase og rasisme i lærerutdanningene, Søberg

Hele 24 prosent av elevene oppga at de opplevde rasisme, diskriminering, eller urettferdig behandling regelmessig - det vil si to til tre ganger hver måned eller oftere på barneskolen. På ungdomsskolen var andelen 25,6 prosent.

Mangelfull oppfølging

Rasisme er et problem som omfatter hele samfunnet vårt, så det at skolen også er en arena for rasisme er i seg selv ikke så oppsiktsvekkende.

Men det som er verdt å merke seg i denne sammenheng, er elevenes opplevelse av at skolene ofte synes å ha fulgt sakene dårlig opp. Mens noen opplevde totalt fravær av oppfølging når det gjaldt opplevd rasisme på skolen, opplevde andre at oppfølgingen de fikk var mangelfull eller feilslått. Lærerne framsto som usikre i møtet med rasisme i skolen, og noen av lærerne lot til å ikke forstå alvoret.

Stereotypiske forventninger

Et tredje punkt som av respondentene i undersøkelsen ble trukket fram som en utfordring, var læreres stereotypiske forventninger til elevene med minoritetsbakgrunn. Blant respondenten som hadde foreldre hvor en eller begge var født i utlandet, fortalte flere elever at de opplevde at lærere hadde lavere forventninger til dem enn de hadde til elever av foreldre som begge var født i Norge.

Les også: Radikal klimapolitikk kan ikke være et mesterskap i å slenge nedrige merkelapper etter folk

Søberg sier at han tror de fleste lærere går inn for å behandle hver enkelt elev som et individ. Det kan vi godt være enige om. Men det å til daglig skulle håndtere et så komplekst felt som rasisme er og kan være, krever opplæring, bevissthet og verktøy – noe det aktuelle forskningsprosjektet ved Høgskolen i innlandet vil være med på å legge et grunnlag for.

Forskning trengs

Behovet for mer kompetanse når det gjelder rasisme og diskriminering i skolen tas også opp av lærere selv. Senest i desember i fjor, tok «Pedagogstudentene» – som består av nærmere 20.000 norske lærerstudenter – til orde for at norske lærerstudenter trenger mer kompetanse i møter med rasisme og diskriminerende holdninger.

Les mer fra Norsk debatt

Av undersøkelsen «Ung 2008» kom det frem at minoritetsspråklige barn i større grad opplevde å bli utsatt for mobbing fra læreren. Antirasistisk Senter mottar også henvendelser fra lærere som synes det er vanskelig å lære elevene sine om rasisme, og fra elever som er fortvilet fordi læreren fremdeles bruker n-ordet, eller opplever at den rasistiske mobbingen de utsettes for ikke håndteres på en adekvat måte.

Sløseriombudsmannens dom er at det å bevilge penger til forskning på rasisme, er sløsing med skattebetalernes penger. Men for oss som til daglig jobber med mennesker, voksne som barn, som på jevnlig basis må forholde seg til rasisme og diskriminering på forskjellige arenaer i livet sitt, er forskning på rasisme i Norge en knapp ressurs som det trengs mer av. Så Forskningsrådets bevilgning til Høyskolen i innlandet ønsker vi velkommen.

Kommentarer til denne saken