Gå til sidens hovedinnhold

Vi må øve oss på å forstå hverandre – ikke på å tåle å bli krenka

Det er himmelvid forskjell på å bli krenka av en gammel benk i Botanisk Hage i Oslo og av at SIAN sier at muslimer ikke er integrerbare og bør deporteres.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Drammens Tidende)

Debatten om SIAN og ytringsfrihet mangler både kontekst og bakteppe, selv om Venstres Herman Ekle Lund og Anders Wengen i sitt debattinnlegg i Drammens Tidende forsøker.

Men det var ikke to mannlige toppolitikere som fikk menneskeverdet sitt tråkka på under lørdagens SIAN-demonstrasjon, eller som måtte høre på noen slepe religionen og kulturen sin rundt i gjørma på Strømsø Torg.

Demonstrasjon i Drammen handla ikke om hvite menn uten hår fra middelklassen, som undertegnende. Derimot handlet den om at SIAN gir et tydelig signal til unge muslimer, som er født i Norge, om at de ikke er norske og aldri kommer til å bli det. Det er et slags «jøder er ikke velkomne i Norge».

Det har ingenting med religionskritikk å gjøre.

Les også: Noe av det tristeste som har skjedd i Drammen

Når det er sagt er jeg enig i at vi skal tåle mye, kanskje mer enn hva mange av oss gjør i dag. Jeg er opptatt av at det skal være stor takhøyde, og at vi skal respektere ulike meninger og uenighet i det norske samfunnet.

Vi skal snakke om hvor grensa bør gå for å bli krenka. Vi skal også snakke om krevende saker som integrering, innvandring og klima, men det er himmelvid forskjell på å bli krenka av en gammel benk i Botanisk Hage i Oslo og av at SIAN sier at muslimer ikke er integrerbare og bør deporteres.

Personlig har jeg svært liten erfaring med å bli krenka og ydmyka, men gjennom mange jobbreiser til konfliktområder i Midtøsten, Afrika og Asia vet jeg litt om hvordan det blir når noen klarer å skape et «vi» og «dem».

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Vi skal alle tåle mye, men gitt bakteppet som også er at SIANs leder er en av få personer i Norge som har klart kunststykket å bli dømt for hatytring, mener jeg at dette er en situasjon hvor det er lov å føle seg krenka, uten at jeg forsvarer reaksjonene.

Jeg er nå dypt bekymra for hvor samfunnsdebatten i Norge er på vei. Konfliktene er så betente at en liten dytt kan føre til en katastrofe. Jeg tror ikke nordmenn skjønner eskaleringsdynamikken, for vi har ikke kjent den på kroppen.

Det vi må øve på, er å forstå hverandre. Noe annet er en fallitterklæring. Vi må søke å forstå årsakene til reaksjonene som kom, like fullt som vi må forstå årsaken til at en del i Norge er skeptiske til innvandring.

Kommentarer til denne saken