Gå til sidens hovedinnhold

Vi må slutte å lure oss selv

Ståle Solbakken var fullstendig klar over Norges defensive mangler da han tok over landslaget. Han har bare ikke snakket høyt om det.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Montenegro – Norge, TV 2 tirsdag kl 20.45

LIVET LÆRER DEG ikke bare nye lekser. Det minner deg også på gamle feil. Jo fortere fotballaget Norge innser det, jo lettere blir det å håndtere den nærmeste framtida.

VM-kvalifisering er allerede av skinnene, i hvert fall om du ser på tallene.

Vi må slutte å lure oss selv.

12 MIDTSTOPPERE BLE forsøkt gjennom fire sesonger med Lars Lagerbäck. Det ble aldri som vi håpet. I sine to første kamper har Ståle Solbakken strammet inn kravene til Norges soneforsvar, brukt Brede Hangeland som spesialinnhentet midtstopper-trener, og prøvd to mann til.

Les også: Haaland-sjef snur – forlenger kontrakten med Dortmund

Vi er fortsatt ikke i nærheten.

I FOTBALLENS VERDEN er det definisjonen på en krise. Er du en liten fotballnasjon med stort selvbilde og enda større sluttspillambisjoner, er et forsvar som holder vann selve grunnsteinen i byggverket. Norge har ikke den på plass, vi er mest som et høyt hus på skjøre pilarer.

På toppen er stort sett det meste i orden, det handler bare om noen justeringer.

Fra midten og ned sliter treneren med møbleringen.

DET SNAKKES OM tøffhet og manglende kynisme i forbindelse med forsvarsspillet som ikke er godt nok når Norge settes under press. Da problemet ble adressert under Lars Lagerbäck skulle norske labradorer bli løver. To år senere gir vi fortsatt labb.

Det er mye som mangler, og det mest åpenbare er fraværet av råskapen som kreves i internasjonal fotball.

Fra Ståle Solbakkens første tur med gjengen rapporteres det at stemningen er i overkant avslappet.

Som om det å være på tur er viktigere enn dævelskapen som må ligge i bunn for å vinne.

Her kan du lese flere kommentarer av MortenP

Jeg snakker om innstilling av typen som får folk til å kaste seg inn med hodet der en fot alltid vil være utsatt for smerte.

Litt som det gutta på «nødlandslaget» gjorde mot Østerrike i november.

DET ER NOEN bilder fra den kampen som forteller hva jeg snakker om. Av norske spillere som flekker tenner i seiersvilje. Av spillere som stuper i dueller uten tanker for smerte og konsekvenser. Mot Tyrkia tapte et betydelig norsk overtall en defensiv corner (0-2) på en ball som ble polet akkurat dit vi visste den ville komme.

Mot Østerrike i Wien, om det hadde vært murstein hjemmelaget crosset mot oss på defensive dødballer, er jeg sikker på at Ruben Gabrielsen ville headet dem vekk fra farlige soner.

FOR ALLE SOM er glad i spillet og holder med et fotballag, være seg klubblag som landslag, handler følelsene rundt det vakre spillet om treenigheten tro, håp og kjærlighet. Glem faktorenes orden, den er likegyldig og kommer uten fasit. Det er hvordan vi bruker totalen til å mobilisere optimisme og forventninger som er greia.

I Norge er vi spesielt gode på det, av årsaker som forundrer mer og mer.

Etter snart 21 år uten sluttspill tror vi fortsatt at ballen er så rund at vi starter på 0-0, uansett hvem vi møter.

TIL ORIENTERING, VI gjør ikke det. Fordi vi ikke er gode nok. Summen av alle resultater siden 0-0 mot Slovenia i gruppespillkamp tre i EM 2000 bekrefter også påstanden. Sist Norge var på nivået vi drømmer om var i nederlandske Arnhem den 21. juni 2000, da en kalkulerende og feig norsk tilnærming til slutt ble spist opp av to spanske scoringer på overtid mot Jugoslavia.

Jeg vil fortsatt hevde at laget som ble slått ut av EM-sluttspillet 2000 er det beste landslaget Norge noen gang har hatt.

Den gangen var det motet i taktikken som ikke strakk til.

Siden har det mest vært evnene.

FØR MONTENEGRO BORTE tirsdag kveld snakker vi om seieren vi må ha for å gjenreise håpet om VM i Qatar. Hvorfor det? Forsvant ikke det i realiteten med 0-3 for Tyrkia? Det er ikke meninga å være gledesdreper, men helt ærlig.

Man må jo i hvert fall legge den nære fortida til grunn i sine analyser, se på fakta – resultatene og spillermaterialet – og ikke bare feie alt under teppet.

Selv om vi starter på 0-0 mot Montenegro så betyr det ikke at mulighetene i VM-gruppa er like jevnt fordelt.

NORGE HAR IKKE slått en bedre rangert motstander på snart seks år, Kroatia 2-0 på Ullevaal i juni 2015. Hvordan det da er mulig å se laget i VM på den andre siden av to ganger Nederland og Tyrkia borte, er derfor en vanskelig øvelse. Hadde det vært marginene som var imot oss i fjor høst og mot Tyrkia kunne jeg kanskje vært med på drømmen, men ikke nå.

Les mer fra Norsk debatt her

Derfor har EM 2024 hele tida vært denne spaltens definerte mål.

Argumentasjonen for at Ståle Solbakken skulle erstatte Lars Lagerbäck var EM 2024.

VED ANSETTELSEN FØR jul sa fotballpresident Terje Svendsen at Norges nye trener overtok et landslag på stell. Det medfører ikke riktighet. At Svendsen underbygde påstanden med 44. plassen på FIFA-rankingen, samt Norges gruppeseier i Nations League tilbake i 2018, gjør ikke utsagnet mer sant. Gruppeseieren han løftet fram ble vunnet på nivå tre i Europa, nivået Gibraltar er kvalifisert for når Nations League 2022 starter neste høst.

Det også til orientering.

DET VI SÅ mot Tyrkia er det Ståle Solbakken overtok. Hvis det er et lag på stell, hvordan ser elendighet ut? Ufødte babyer kunne jo sett dette komme. Og det er fra ruinene av et forsvarsspill fra helvete Ståle Solbakken skal gjenreise Norge.

At du kan krysse av 2021 er ikke noe å lure på.

Reklame

Mobilselskap kutter prisene - sjekk hvor mye du sparer

Kommentarer til denne saken