Nylig kom jeg over et anonymt innlegg fra en bekymret mamma i Bergens tidene, som hadde utfordringer med å forklare begreper som ære, tvang og hijab til sin datter på 12 år.

Først vil jeg begynne med å takke denne anonyme kvinnen for et så åpent og ærlig innlegg. Jeg vil også benytte anledningen til å skrive at Frp deler hennes bekymring og ikke minst beundrer hennes mot og omtanke.

Ofre av negativ sosial kontroll

Vi har lenge vært bekymret over hvordan barn opplever indoktrinering, tvang og press. Noe hun med egne ord forklarer så billedlig i sitt innlegg.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det vi har erfart er at barnet, som i dette tilfellet er blitt tvunget inn i denne situasjonen i løpet av sommerferien, hater sin nye tilværelse og planlegger allerede flukt så for hun er gammel nok. Hun er dessverre ikke alene om denne tvangstilværelsen og vi møter dessverre alt for ofte ofre av negativ sosial kontroll.

Frp har lenge vært mottaker av disse bekymringsmeldingene, som det eneste partiet som har våget å ta debatten offentlig og satt til sides berøringsangsten.

Vi har aldri vært opptatt av å bortforklare eller akseptere problemet, forankre og legitimere det i kultur eller religion. Vi har heller valgt å brette opp ermene, stå i stormen, blitt kalt både det ene og det andre og tatt debatten rakrygget – med mål om at barnas rettigheter alltid må gå foran foreldrenes tro og kultur.

Jeg er enig med denne kvinnen om at det er vanskelig å forklare 12 år gamle barn betydningen av ærbarhet, lyster og æresdrap. Ei heller burde det etter mitt syn være nødvendig heller, noe vi i Fremskrittspartiet jobber for hver dag.

Vi ønsker å frigjøre barna fra foreldrenes ukulturer og religiøse begrensninger som bryter med barns beste og eget ønske. Vi ønsker at barn skal bare være barn så lenge som mulig.

Velger hva barna skal tro på

I disse dager med alt press som finnes i deres sosiale liv, trening, skole og ikke minst jungelen av sosiale medier er det ikke alltid lett å være barn og ungdom. Da trenger de ikke ytterlige press og føringer.

I dette konkrete tilfellet høres det ut som islam og praksisen av islam blir tvunget på denne jenten og mange stiller seg nok spørsmålet om hvem som skal velge hva barna skal tro på.

Spørsmålet vil for mange i seg selv være noe underlig, da hva man tror på kanskje bør følge av et reflektert valg når man vet hva troen og levesettet i troen går ut på. Likevel er faktum at mange kulturer og religioner overfører dette på barna uten en samtale eller noen form for samtykke, også innenfor kristendommen.

Les også: Klokka var 09:27 da jeg en helt tilfeldig dag mistet mine rettigheter

Norsk lov er ganske klar på at barnets mening skal vektlegges etter alder og modenhet, og fra barnet er 12 år skal hva barnet selv mener og ønsker ilegges stor vekt. Barnet skal da få kunne si sin mening før det tas avgjørelse om barnets personlige forhold, slik religiøs tilhørighet er.

Men denne rettigheten hoppes det i de fleste tilfeller bukk over og barna blir ekskludert fra hele prosessen.

Ikke råd til å miste flere

Mitt råd, både som far, politiker og medborger er at du, kjære anonyme kvinne, må fortelle din datter om at hun må holde et ekstra øye med sin venninne, at det vil komme dager i fremtiden som gjør at hun trenger ekstra omsorg, støtte og noen å prate med. Det er dessverre realiteten.

Les mer fra Norsk debatt

Det dere som foreldre kan gjøre er å varsle minoritetsrådgivere, barnevern og politiet hvis dere oppdager kritikkverdige forhold som bryter med barnets beste og loven.

Så skal jeg som politiker gjøre alt jeg kan for å belyse og løfte frem disse sakene, snakke høyt og kompromissløst om dem og fortsette å gi disse skjebnene et ansikt.

Vi har dessverre mistet mange og har ikke råd til å miste flere.