Gå til sidens hovedinnhold

Vi som elsker Amerika

Du kommer ikke til å like det som kommer etter Amerika, sa Leonard Cohen. Onsdag ettermiddag så vi igjen et snev av USAs storhet.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Og for å holde oss til berømte kunstnere et lite øyeblikk: Da jeg fulgte innsettelsen av Joe Biden på TV, kom jeg til å tenke på en norsk kunstner, nemlig forfatteren Jens Bjørneboe og hans bok «Vi som elsket Amerika».

Les også: Joe Biden tatt i ed som USAs 46. president

Men først til alle munnbindene. Og de 25.000 soldatene som hadde inntatt Washington og dannet jernring rundt Capitol da Joe Biden skulle innsettes. De spredte tilhørerne, der det vanligvis er hundretusener av tilskuere. Frykten for at noe skulle skje.

Og ikke minst fraværet av den avgående presidenten - han som tok av til en golfbane i Florida i stedet, og nesten er blitt «hvis navn ikke skal nevnes».

Jeg tilhører selv en generasjon som vokste opp sterkt kritiske til USA. Derfor slukte vi Bjørneboes artikkelsamling allerede på ungdomsskolen. Her fikk vi inn med teskje hvorfor vi ikke lenger kunne elske «The Land of Freedom»:

Vietnamkrigen. Restene av slaveriet. Rasismen. Kapitalismen på speed. Og som om ikke det var nok, bare et par år etterpå kom Nixon og Watergate, og vi sto i friminuttet og kastet pil med Tricky Dick som blink. For et vrengebilde av de undertryktes drøm!

Les også: Lady Gaga sang nasjonalsangen - med antrekk fullt av symbolikk

Men rett før jeg dro dit første gang selv, leste jeg en tynn liten bok av den legendariske Dagsrevy-sjefen Herbjørn Sørebø, der den ihuga nynorskmannen ganske uventet lovpriste skyskraperne i New York.

Også jeg ble imponert over hvor vakre de slanke glassbygningene er. Og hvor varme amerikanerne kan være. Hvor fantastisk folkelivet kan være. Kulturen. Energien.

For vi kommer ikke unna det noen av oss: Amerika, eller rettere sagt USA, er vevd inn i livene våre fra vi er bitte små.

Selv har jeg løpt rundt the Pond i Central Park og følt meg nesten som Robert de Niro i Taxi Driver. Jeg har sittet på The Great Lawn samme sted og hørt Elton John spille Imagine, som han fortalte var laget av «en venn av ham rett borti gata her» - bare et halvt år før John Lennon ble skutt utenfor Dakota-bygningen.

Her kan du lese flere innlegg av Erik Stephansen.

Men jeg har også vært i New Orleans og Corpus Christi og skrevet om fattigdom og Ku Klux Klan, opptøyer, ulikhet og urettferdighet.

For USA er det verste og det beste.

USA har gitt oss jazz, blues, country, rock, hip hop og rap - nesten hele vår moderne musikk- og kulturarv kommer derfra. Samtidig som USA akkurat har gitt oss fire år med Trump og den vanvittige trumpismen, sammen med alle konspirasjonsteoriene og løgnene.

Men så er det likevel dette:

Den amerikanske grunnloven er den eldste demokratiske grunnloven i verden. Den norske er den nest eldste som fremdeles gjelder. Da de norske grunnlovsfedrene signerte på Eidsvoll den 17. mai 1814, lente de seg tungt mot Amerika og «The Land of Hope and Glory».

Men selv om den amerikanske konstitusjonen har eksistert i snart i 250 år, går det godt an å være pessimist. For antakelig har de rett, de som sier at det ikke var Trump som skapte kaoset, det var kaoset som skapte Trump.

Les også: Slik vil Biden ødelegge for Trump fra første dag

Og kaoset og depresjonen går ikke over fordi om Demokratene og Joe Biden overtar som president. Nedgangen for middelklassen, eller det enorme, økonomiske ranet som mange amerikanere har opplevd - og som Thomas Seltzer har fortalt om i NRK-serien UXA, startet for mange år siden.

Vi kan også ta med at den nettopp edsvorne Joe Biden ikke holdt en spesielt god tale. Faktisk var det en ganske kjedelig tale, som antakelig bærer bud om en kjedelig president i åra som kommer. Men kanskje er det akkurat det USA trenger.

For det er denne draumen, da. Om frihet for alle verdens undertrykte, som i over 200 år har inspirert halve jordas befolkning til å drømme om at de en gang skal kunne seile inn på den vågen - der Frihetsgudinnen står. Den vågen som ikke bærer bud om en vidunderlig morgenstund som i Olav H. Hauges dikt, men drømmen om fred og frihet for alle jordens mennesker.

For det er jo derfor norske medier har vært stappfulle av USA-stoff de siste årene, ukene og dagene, og som gjorde at vi alle benket oss foran TV-apparatene for å se Joe Biden bli president: Fordi vi fremdeles elsker drømmen om hva USA kan, og har betydd, for den frie, demokratiske verden.

You won't like what comes after America, skrev Leonard Cohen mot slutten livet. Det tror jeg til og med Jens Bjørneboe ville vært enig i.

Reklame

Kurs: Dette må du vite om vin og bobler til 17. mai

Kommentarer til denne saken