Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger å bli opplyst

Hva gir en god rus og hva er farlig? Hvordan kan vi ruse oss uten å bli ødelagt for livet? For å oppnå dette må vi informere på en saklig og nøktern måte.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Bergensavisen)

Hender det at du drikker alkohol eller ruser deg på andre rusmidler? I så fall er du i godt selskap sammen med cirka 90 prosent av den norske befolkningen. I Norge er avholdsfolket en utdøende rase. Selv om vi er mange som drikker alkohol, drikker de fleste av oss nokså moderat. Men cirka 20 prosent drikker nesten halvparten av totalkonsumet, og menn drikker mer enn kvinner.

Vi bruker også andre rusmidler. Hasj og marihuana kommer på en solid andreplass blant foretrukne rusmidler i den norske befolkningen. Tredjeplassen er inntatt av sentralstimulerende midler som kokain, amfetamin og ecstasy/MDMA.

Det kommer stadig nye rusmidler inn på det illegale markedet. Det europeiske overvåkingsorganet for rusmidler (EMCDDA) anslår at det kommer rundt 50 nye psykoaktive rusmidler til Europa årlig. Noen importeres fra Østen, andre er fremstilt i Europa og kan betegnes som kortreist rus. Videre er noen billige, mens andre er svært farlige og ofte relativt ukjente for helsemyndighetene.

Rus har en sentral rolle i livene våre. Det gir glede, skaper god stemning, får oss til å slappe av og senke skuldrene. Hva er vel lørdagskvelden uten et glass rødvin eller to? Hvordan er det mulig å overleve julebordet med bare Farris i glasset? Hvordan ville nyttårsaften, russefeiringen eller fadderukene artet seg uten rus?

Les også: Anmeldelse: Rus med Leo Ajkic

Noen få av oss vil utvikle rusproblemer, mens langt flere vil oppleve problemer med rus. Et for høyt inntak av de fleste rusmidler kan sette oss i farlige situasjoner. Hvis vi besøker en tilfeldig valgt legevakt en lørdagskveld, vil vi se at de ansatte mest sannsynlig er opptatt med å behandle fallskader, skader etter slåsskamper, forgiftninger, overdoser og andre mer eller mindre alvorlige skader forårsaket av ulike rusmidler.

Siden tidenes morgen har menneskeheten inntatt ulike substanser. Det er heller ingenting som tyder på at rus vil miste sin popularitet med det første. Derfor er det viktig å snakke om rus, om virkninger og mulige skader. Hva gir en god rus og hva er farlig, og hvordan kan vi ruse oss uten å bli ødelagt for resten av livet. For å oppnå dette må vi informere om rus på en saklig og nøktern måte.

Les også: Norske bunader på verstingliste

Unge mennesker burde få muligheten til å øve på «lykkepromillen» under trygge forhold, og vi må slutte med tøvete skremselspropaganda om at «prøver du hasj, ender du opp som heroinist». I tillegg må vi slutte å straffe unge mennesker som bruker andre rusmidler enn alkohol.

Vi må tørre å «dissekere» begrepet narkotika. Vi må informere, som sant er, at noen illegale rusmidler er mindre farlig og plagsomme både for den som inntar rusmiddelet og for andre enn det alkohol er. Vi må bli kvitt fordommene og kunnskapsmangelen om rus og rusavhengighet.

Selv om ingen av oss er vaksinert mot å utvikle en avhengighet, er det heller ikke helt tilfeldig hvem som får problemer med rusmidler. Måten hjernen reagerer på rus kan være medfødt. Det ser ut til at noen hjerner lærer raskt at rus er behagelig, og dette spiller en vesentlig rolle når det blant annet gjelder å forstå den psykiske avhengigheten. Nevrobiologisk forskning har gitt oss en økt forståelse for hvordan rusmidler virker inn på hjernen og hvordan avhengighet utvikles.

Svært forenklet kan man si at rusmidler virker inn på og «okkuperer» belønningssenteret i hjernen. Denne delen av hjernen er viktig for artenes overlevelse og settes i sving når vi er sultne, spiser, drikker, er tørste, løfter opp et barn som skriker eller vi har sex. Derfor kan mennesker med en alvorlig ruslidelse miste gradvis interesse for andre rundt seg og bli mer og mer besatt på å få tak i mer rusmidler.

Forskning peker imidlertid på flere risikofaktorer for senere rusmiddelavhengighet, som skoleproblemer, tilknytning til marginale ungdomsmiljøer med stor tilgang og aksept for ulike rusmidler, vold, mobbing, seksuelle overgrep, omsorgssvikt eller andre typer traumer.

Derfor handler godt rusforebyggende arbeid ikke om rus, men om gode oppvekstsvilkår og at ingen skal falle utenfor storsamfunnet. Det skal være plass til alle.

Les mer fra Norsk debatt

Og for de av oss som utvikler en rusavhengighet og ikke makter å få kontroll over forbruket på egen hånd, kan det være nyttig å søke profesjonell hjelp. Vi har en lang vei å gå før mennesker med ulike rusutfordringer blir behandlet med den respekten de har rett og krav på. For å lykkes i det arbeidet må kunnskapen om rus og rusproblemer økes både blant fagfolk og i den norske befolkningen generelt.

Vi trenger å bli opplyst. I oktober sender NRK serien «Rus», og den kan bli et godt bidrag til denne voksenopplæringen.

Kommentarer til denne saken