Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger en ny EØS- og EU-debatt i Norge

EØS-avtalen handler om Norges fremtid, men diskuteres med argumenter fra fortiden om vårt forhold til Europa og EU. Er det ikke på tide med en ny debatt med nye argumenter?

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Når EØS-avtalen og EU en sjelden gang diskuteres i Norge, er det som regel med utgangspunkt i argumenter fra de to folkeavstemningene vi har hatt om norsk medlemskap i De europeiske fellesskap (EF) i 1972 og Den europeiske union (EU) i 1994.

Men det europeiske samarbeidet mellom EUs 27 medlemsland og de tre EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge, er noe helt annet i dag enn det var for mer enn et kvart århundre siden.

Derfor trenger vi en ny EØS- og EU-debatt i Norge. En debatt som ikke er opphengt i gamle tenkemåter og politiske skillelinjer, men som tar dagens realiteter inn over seg og er rettet mot fremtiden.

En debatt som handler om hvor viktig EØS-avtalen er for norsk næringsliv og politikk, for norske arbeidsplasser og lokalsamfunn, og til syvende og sist for hver og en av oss.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Ingen tradisjonell handelsavtale

EØS-avtalen er ikke en tradisjonell handelsavtale som bare regulerer hvordan varer og tjenester kjøpes og selges over landegrensene. Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS, er et langt mer grunnleggende og forpliktende samarbeid.

Det regulerer også hvordan varer og tjenester produseres og konsumeres internt i de enkelte landene, og helt ned på lokalnivå påvirker regelverket i EØS vår hverdag og hvordan vi utvikler våre lokalsamfunn.

Dette følger av prinsippet om de fire friheter i EØS, det vil si retten til å bevege seg fritt på tvers av landegrensene, og til å kjøpe og selge varer og tjenester og å investere hvor vi måtte ønske det i de 30 landene avtalen omfatter. For et lite land som Norge, med en åpen økonomi i Europas periferi, er en slik avtale langt viktigere enn for store land med langt større hjemmemarkeder.

I Norge er vi helt avhengig av et internasjonalt samarbeid som EØS, for å sikre bedrifter og arbeidsplasser her i landet like konkurransevilkår med bedrifter og arbeidsplasser i andre land. Dette gjelder spesielt når nesten halvparten av næringslivets verdiskaping er eksportavhengig og fire femtedeler av eksporten går til det europeiske markedet.

Les også: Endelig ser Jonas ut som en vinner

EØS er et mulighetsrom for samarbeid

Men EØS-avtalen er langt mer enn fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital. Som vi viser i en ny bok fra tankesmien Civita, er EØS også et mulighetsrom for samarbeid mellom regioner og kommuner, bedrifter og utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og interessegrupper i et geografisk område med 450 millioner innbyggere.

Å tro at våre økonomiske, kulturelle, sosiale og politiske interesser skulle være bedre tjent med å trekke Norge ut av dette forpliktende samarbeidet, er feilslått politikk.

Samtidig er det klart at en internasjonal avtale som griper så sterkt inn i de enkelte medlemslandenes nasjonalstatlige suverenitet, også skaper politiske utfordringer.

Dersom vi skal kunne løse disse i tiden som kommer, må vi derfor øke forståelsen for hva EØS-avtalen er og begynne å diskutere dens betydning for omstillinger i det norske samfunnet. Skal vi få det til, må vi legge bak oss argumentene fra de to folkeavstemningene som har fått styre den norske europadebattene i et halvt århundre.

Utviklingen i EU og EØS handler ikke om fortiden, men om fremtiden, ikke minst for de 1.5 millioner unge her i landet som er født etter at denne avtalen ble inngått. I tillegg er det kommet tusenvis av innvandrere til Norge i disse årene, og i dag utgjør innbyggere med innvandrerbakgrunn 800 000 i Norge.

Halvparten av disse kommer fra andre europeiske land. De kjenner antagelig ikke til de politiske skillelinjene som har dominert norsk europadebatt i mer enn femti år. Også for dem er det på tide å starte en ny debatt om hva EØS-avtalen og det europeiske fellesskapet i EU betyr for Norge og vi som bor her.

Nye utfordringer trenger nye løsninger

Hvordan skal vi for eksempel forholde oss til at territorielle grenser har blitt, og fremover vil bli, mindre viktig for bedrifter og arbeidsplasser som er avhengige av globale markeder? Samtidig som betydningen av såkalte transnasjonale selskapers integrerte verdikjeder øker også lokalt hvor arbeidsplassene er?

Eller til økt migrasjon, som er en utfordring de europeiske landene åpenlyst bare kan møte med forpliktende løsninger i fellesskap? Eller til at alderssammensetningen i den norske befolkningen endrer seg så det blir færre yrkesaktive per pensjonist? Eller til at vi antagelig vil få et mindre økonomisk handlingsrom hvis inntektene fra olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen går ned, og at vi av den grunn trenger å omstille norsk økonomi slik at vi fremdeles kan opprettholde vårt velutviklede velferdssamfunn gjennom en eksportrettet verdiskaping? Eller til at vi står overfor store miljøproblemer som naturlig nok bare kan løses sammen med andre land i fellesskap?

Les mer fra Norsk debatt her

Dette er utfordringer som krever helt andre løsninger for internasjonalt samarbeid enn tradisjonelle handelsavtaler, det vil si den type avtaler mellom Norge og EU som motstanderne av EØS-avtalen vil ha i stedet. Men skal vi finne frem til de løsningene, må vi også endre den politiske debatten i Norge om vårt forhold til Europa.

Vi kan ikke lenger diskutere dette med utgangspunkt i gamle tenkemåter og politiske skillelinjer som hører fortiden til. Vi må ta dagens realiteter inn over oss og diskutere fremtiden. Da finnes det kun ett realistisk alternativ til dagens EØS-avtale, og det er et fullt norsk medlemskap i EU.

Jan Erik Grindheim er statsviter i tankesmien Civita og ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Han har redigert boken Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser, som ble utgitt av Civita 12. august.

Kommentarer til denne saken