Det er snart ett år siden Gjerdrumskredet krevde 11 menneskeliv og gjorde mange husløse. I boka «Kvikkleire: farlige teorier» viser jeg at kvikkleire er et problem skapt av geologiske prosesser, men at det likevel ikke er geologer, men ingeniører med spesialisering i det som kalles geoteknikk, som vurderer om det er trygt å bygge i kvikkleireområder.

Dette er en veldig liten faggruppe. NTNU er så å si enerådende på utdanning av geoteknikere, og i høst tok de opp bare 12 studenter til masterstudiet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Geoteknikerne har fagmonopol

Visste du forresten at det gjennomsnittlig skjer1,25 store kvikkleireskred i Norge per år og at tendensen er økende? Det hevder geoteknikere ved NGI i en rapport om klimaendringer og menneskelig aktivitet i kvikkleireområder (Ø. A. Høydal, A. P. Paniagua Lopez og S. Lacasse). Geotekniker Anders Solheim hevder dessuten at over halvparten av skredene de siste 50 årene skyldes menneskelig aktivitet. Andelen for perioden 2010-2018 hevdes å være så høy som 90 prosent.

I arbeidet med å vurdere fare for kvikkleireskred bruker geoteknikerne metodene i Kvikkleireveilederen.

Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) lager veilederen i samarbeid med konsulentselskapene Norges Geotekniske Institutt (NGI), Multiconsult og Rambøll. Fagfolk fra NTNU, NGU, Statens vegvesen og Bane NOR er også med. Arbeidsgruppene består nesten uten unntak av geoteknikere. Dette kan bidra til at det blir tette bånd mellom aktørene i det lille fagmiljøet.

Da den siste revisjonen av veilederen kom i 2020 inneholdt den kompetansekrav (punkt 3.1) som i praksis sikret geoteknikerne fagmonopol. Det fører til at de unngår å få konkurranse fra geologene. Det er lønnsomt for geoteknikerne og de geotekniske konsulentselskapene, men konsekvensen for samfunnet er at vi får mindre tilgang på geologenes kompetanse på kvikkleire.

Les også: Disse geofarene truer norske boliger

Faregradsevalueringen er uholdbar

Videre fokuserer veilederen på skråningsstabilitet. Den legger opp til at risikoen for kvikkleireskred nesten alltid kan løses med forskjellige typer motfyllinger og erosjonssikring. Mange av de største rasene, som for eksempel i Rissa (1978), Kattmarka (2009) og Alta (2020), hadde imidlertid lite eller ingenting med skråningsstabilitet å gjøre. De kunne heller ikke ha vært avverget med motfyllinger eller erosjonssikring.

Den delen av metoden som kalles «faregradsevaluering» er etter min mening klart uholdbar. Det legges for eksempel ikke vekt på faren for at mennesker kan utløse skred eller at vi forventer mer nedbør i fremtiden, selv om det kan variere fra sted til sted hvor mye disse faktorene påvirker skredfaren.

Høy skredaktivitet, som kanskje er den viktigste indikasjonen på skredfare, utgjør bare tre poeng på en skala som går til 51. Det vil si at sikker kunnskap om at et område har en massiv rashistorikk bare utgjør seks prosent av totalscoren i vurderingen av fare for at det kan gå nye skred.

Med bruk av denne metoden ble faregraden på Ask nedjustert fra «høy» til «lav», ved at det ble stilt krav om igjenfylling av bekkedalen. Nystulia ble dermed «friskmeldt» for utbygging. Resten av historien kjenner vi dessverre så altfor godt.

Unngår kritikk

Da Gjerdrumutvalget offentliggjorde en rapport om skredårsakene skrev geostatistiker Lars Edward Rygg Kjellesvik en kronikk der han fremholdt at geoteknikerne hadde brukt metoden feil. Han pekte også på at de innrømmet at metoden ikke kunne forutsi sideveis utbredelse av skredet.

Geoteknikerne ville ikke forklare hvorfor de var uenige, og svarte med å gå til angrep på hans kompetanse og personlige integritet. Jeg er av den oppfatning at hvis geoteknikerne ikke vil delta i en åpen debatt taper de diskusjonen i tillegg til at folk vil tro at de har noe å skjule.

Les også: Gjerdrum-utvalg: Kommunen mottok flere bekymringsmeldinger om Tistilbekken

NVE er vanligvis oppdragsgiver for utvalgene som undersøker skred. Etaten velger ut medlemmene fra de samme organisasjonene som jeg har nevnt ovenfor. NVE definerer også oppdragene slik at utvalgene ikke undersøker om geoteknikere har gjort feil i forkant av skredet. Samfunnet går dermed glipp av viktig læring, mens konsulentselskap som har gjort feil unngår kritikk og løper mindre risiko for å bli holdt erstatningsansvarlige.

Har geoteknikerne et kulturproblem?

Det er olje- og energidepartementet som har utnevnt Gjerdrumutvalget. De skal foreslå nye metoder hvis de mener at dagens metoder ikke er gode nok. Skredekspertene i utvalget er ansatt hos aktører som har vært med på å lage de metodene som brukes i dag.

Problemet er at arbeidsgiverne deres, og aktørene som de samarbeider med, kan få det vanskelig dersom nye metoder avdekker at geoteknikere har tilrådd mye utbygging i områder der den reelle skredrisikoen er altfor høy. Jeg tror derfor at de er i en presset situasjon. Forskning på inhabilitet viser at selv den minste tilknytning har en eller annen effekt, så dette er ikke heldig.

Det er summen av mye av det som jeg har pekt på i dette innlegget som gjør meg, og mange andre, bekymret. Redaktør Halfdan Carstens i det geofaglige magasinet geo365.no har stilt spørsmål ved om geoteknikerne har et kulturproblem. Dette må man etter min mening undersøke grundig.

Les mer fra Norsk debatt

Geologene holdes utenfor

Det som er mest problematisk med dagens system er at geologene holdes utenfor. De er, etter det jeg erfarer, mer skeptiske til utbygging i kvikkleireområder. Geologenes faglige tilnærming er også helt annerledes, og ville vært et supplement og sannsynligvis også et korrektiv til geoteknikernes metoder.

Jeg håper at politikerne snart engasjerer seg og at vi får en offentlig debatt om dette viktige samfunnsspørsmålet. Store verdier, prestisje og posisjoner står på spill, men saken handler først og fremst om trygghet og menneskeliv.

Vi må gjøre alt vi kan for at vi ikke får flere skred med så alvorlige konsekvenser som vi fikk i Gjerdrum.