Tros- og livssynsfriheten står sterkt i vårt livssynsåpne samfunn. Heldigvis.

Det er lov å både tro og praktisere tro som majoritetssamfunnet rynker på nesen av.

Menneskerettighetene er imidlertid ikke et koldtbord man kan forsyne seg fritt fra. Man kan ikke si at man støtter tros- og livssynsfriheten, men bare for dem som tror som meg.

Dette er naturlig nok noe vi i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er særlig opptatt av. STL har flere ganger reagert når tros- eller livssynsorganisasjoner opplever diskriminering fordi de ikke deler majoritetens verdier.

Stiftelsen Iman Aktivitetssenter, som er assosiert med Islam Net, mener seg utsatt for diskriminering av denne typen. Likevel nøler vi i STL med å gi dem støtte i dette.

I første omgang vil vi i stedet gi dem noen gode råd.

Bygge tillit

Norge er et tillitssamfunn. Det gjelder heldigvis også i tros- og livssynssektoren. Norske tros- og livssynssamfunn samarbeider godt med hverandre, og med myndighetene.

Les også: Islam Net føler seg diskriminert av Universitetet i Oslo

Tillit er en verdifull kapital, men det er ikke noe som kommer av seg selv. Uforbeholden tillit finnes det en annen betegnelse på: naivitet.

Dét er ikke samfunnet vårt tjent med.

Ryddighet

En viktig grunn til at tilliten i vår sektor er så stor er at den er såpass velorganisert, noe som ble forsterket da den nye trossamfunnsloven trådte i kraft i år.

Den nye loven har skjerpede rapporteringskrav i tilknytning til statlige tilskudd, noe som gir myndighetene bedre oversikt over sektoren, og gir tros- og livssynssamfunnene muligheten til vise frem sine mange og gode aktiviteter.

Norske tros- og livssynssamfunn ønsker innsyn, tåler tilsyn, og trenger utsyn.

Det er noe Islam Net med hell kunne lære av.

Qureshi insisterer på at de to virksomhetene, Islam Net og Iman Aktivitetssenter, er fullstendig adskilt, selv om han selv har vært aktiv i pengeinnsamlingen til senteret, og både hans far og bror sitter i styret i stiftelsen. Førstnevnte som styreleder. Akkurat dét fremstår ikke som særlig ryddig.

Ingen av virksomhetene er organisert som et trossamfunn, og er derfor ikke omfattet av den nye trossamfunnsloven og dens rapporteringskrav, på tross av at aktivitetssenteret ble promotert som en moské og forkynnelsessenter.

I stedet er Iman Aktivitetssenter registrert som en stiftelse, mens Islam Net er registrert som en forening.

Islam Net – som opererer som en ungdomsforening – er imidlertid ikke medlem av Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Dersom de nå selv mener at de har blitt så moderate at de vil få innvilget medlemskap, noe de ikke fikk i 2012, vil vi anbefale dem å levere inn en ny søknad til LNU, eller en annen tilsvarende organisasjon.

I organisasjonssamfunnet Norge er det nemlig slik at samarbeid med andre aktører i sivilsamfunnet bygger tillit. Å delta i paraply- eller interesseorganisasjoner innenfor ens felt er også en øvelse i toleranse, samarbeid og vidsyn.

Ingen har vondt av det.

Åpenhet

Det er helt naturlig å mistro noen som motsetter seg innsyn i sine aktiviteter. Islam Net har strukket seg langt for å unngå at eiendomskjøpet deres i Groruddalen havnet i søkelyset.

Ifølge Filter Nyheter tilbød leder i Islam Net, Fahad Qureshi, å stille opp til et større intervju i tilknytning til den såkalte IS-kvinnesaken dersom de unnlot å publisere artikkelen som avdekket transaksjonen for offentligheten. Det minner nærmest om en bestikkelse.

Slikt bygger ikke tillit, for å si det forsiktig.

Tydelighet

Norske muslimer opplever altfor ofte krav om å fordømme ekstreme handlinger utført av muslimer i andre deler av verden. Det er urimelig. Med Islam Net stiller det seg imidlertid annerledes.

Både fordi de selv har kommet med uttalelser som fremstår som ekstreme, men også fordi de har invitert foredragsholdere til Norge som blant annet mener menn har rett til å slå sine ektefeller, mener apostasi bør straffes med døden, og som har hyllet hellig krig.

Qureshi har fremstått som veldig tydelig ved flere anledninger. Blant annet da han, fra Islam Nets talerstol i 2013, slo fast at straffene som beskrives i Koranen eller sunnaen, som steining for utroskap, er de best tenkelige straffene for menneskeheten, og bør gjelde i verden.

Han har fremstått som adskillig mindre tydelig når han siden har forsøkt å kontekstualisere slike utsagn.

Å peke på at denne typen straffer kun er tillatt i visse sammenhenger er for øvrig ikke særlig beroligende. Strengt tatt burde det være mulig å si at det er galt å steine folk – punktum. Ikke bare her i Norge, men i alle land, selv i den teoretiske islamske idealstaten Qureshi iblant refererer til.

Ta avstand

I en kronikk i Nettavisen tidligere denne måneden gjør Qureshi et forsøk på å forklare sine standpunkter i spørsmål som dødsstraff for homofili, blasfemi og frafall. Blant annet skriver han:

«Det finnes også andre tolkninger i sunniislam som ikke foreskriver dødsstraff for å praktisere homoseksualitet. Dette er blant annet meningen til Abu Hanifah, og jeg følger denne meningen.»

Det er godt å høre at Qureshi personlig ikke lenger mener at islamsk lov nødvendigvis forskriver dødsstraff for å praktisere homofili. Det ville imidlertid vært betryggende å høre Qureshi tydelig ta avstand fra de andre lovtolkningene som mener dette er en riktig straff.

Det ville også vært tillitsbyggende om Islam Net kunne være tydelig på at dette i så fall også er foreningens offisielle standpunkt.

Den svake part

Til sist vil vi anbefale Islam Net å slutte å fremstille seg selv som den svake part.

Det finnes islamhat i Norge, og norske muslimer støter på mange fordommer, men det er ikke hovedforklaringen på den motstanden Islam Net møter.

Det er viktig å minne på at flere av Islam Nets fremste kritikere selv er muslimer.

Les mer fra Norsk debatt her

Vi applauderer initiativer for å sikre ungdom muligheten til å bedrive oppbyggelige aktiviteter innenfor trygge rammer. Hvorvidt de som tilrettelegger for dette er religiøse eller sekulære, konservative eller liberale, spiller mindre rolle.

For at man skal være sikker på at ungdommene er i trygge hender er det imidlertid vesentlig at virksomheten som organiserer disse aktivitetene, enten det er et trossamfunn, en forening eller stiftelse - spiller med helt åpne kort og ønsker både innsyn og tilsyn velkommen.

Inntil Islam Net blir ryddigere, tydeligere, mer åpne og ærlige vil de fortsatt bli møtt med skepsis og mistro.

Og, folk vil fortsette å spørre: Hva er egentlig Islam Net?