Gå til sidens hovedinnhold

Vil venstresidens journalister og politiske kommentatorer avgjøre valgkampen?

Skepsisen til journalistenes uavhengighet i politiske saker er i dag svært reell.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Kan vi i dag stole på pressens uavhengighet i sine politiske analyser og kommentarer, eller er journalistene farget av sitt eget politiske ståsted?

Mediene stiller strenge krav om åpenhet når det gjelder politikernes relasjoner, bindinger og interesser. De samme kravene gjelder for redaktører og journalister. Derfor gikk Frithjof Jacobsen fra jobben som politisk kommentator i VG.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Grunnen var at han hadde et forhold til stortingsrepresentant Jette Christensen (AP).

Dersom han ikke hadde hatt dette forholdet, men allikevel stemt for eksempel på Arbeiderpartiet, så hadde han kunnet fortsette som politisk kommentator i VG.

Hvilke av disse to alternativene er verst for hans objektivitet? Sannsynligvis det siste.

Hvis journalistene hadde fått avgjøre

Hva med journalistenes objektivitet som nøytrale politiske kommentatorer i aviser og TV, når det store flertallet av journalistene tilhører venstresiden i norsk politikk, som Nordiske Mediedager i Bergen viste for en tid tilbake?

I undersøkelsen kom det fram at dersom journalistene hadde fått avgjøre stortingsvalget, ville Rødt få tolv mandater, SV 24, MDG 17, Sp 7 og AP 65 på Stortinget, mens FRP ville fått 0 og KrF 1 mandat.

Les også: Senk sperregrensen! Vi trenger både KrF, Rødt, Venstre og MDG på Stortinget

Til sammen ville de rødgrønne fått 73 prosent av stortingsrepresentantene.

Blant redaktørene ville de rødgrønne fått 67 prosent, hvorav Rødt 9 mandater. FrP med null mandater som blandt journalistene.

AKP (ml) Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), nå Rødt, hadde på 1970-tallet stor politisk innflytelse i studentsamfunnet på Blindern. Siden de ikke oppnådde sine politiske mål verken med væpna revolusjon eller som fagforeningsledere med hyppige streiker på den tiden.

Skepsisen er svært reell

Sannsynligvis søker de nå innflytelse og makt ved å satse på den fjerde statsmakt - pressen. Medieundersøkelsen tyder på det.

Arbeiderbladet skiftet navn til Dagsavisen, Telemark Arbeiderblad til Telemarksavisa og så videre. For å fremstå som politisk nøytrale?

Hva med de borgerlige avisene? Følger alle journalistene der avisens politiske linje? Når tre av fire journalister tilhører venstresiden, er det ikke mange borgerlige journalister å velge mellom. Dessuten er journalistenes politiske preferanser en privatsak som holdes hemmelig både overfor avisen og dens lesere.

Les også: Medie-Norge holder det norske folk for narr

Skepsisen til journalistenes uavhengighet i politiske saker er i dag svært reell, da tre av fire journalister, inkludert radio og TV, tilhører venstresiden i norsk politikk, ifølge medieundersøkelsen.

La leserne bedømme

Nils Øy i Norsk presseforbund mener borgerlige partier undergraver tilliten til de tradisjonelle mediene når de velger andre mediekanaler enn pressen for å få fram sin politikk.

Har medienes vinkling og subjektive omtale av politiske saker større innvirkning på valgresultatet enn politikernes og partienes presentasjon av sine programmer? Dagens meningsmålingers store flertall for venstresiden tyder på det.

I så fall har pressen fått en politisk makt den ikke skal ha i et demokrati.

Dette kan rettes på ved at alle politiske kommentatorer og journalister oppgir sitt politiske ståsted, på lik linje med politikerne de kommenterer. Så kan leserne/tilhørerne selv bedømme om de er objektive eller subjektive.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken