Gå til sidens hovedinnhold

Vindkraft i Tromsø - en historie til skrekk og advarsel

Kan du forestille deg polarnatten og «Nordlicht» med slik lysforurensning og støy? For oss som bor her er det en realitet.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Fremover)

Det er nå 21 år siden det ble gitt konsesjon for Kvitfjell Vindkraftverk på Kvaløya utenfor Tromsø. Den gangen trodde mange at vindkraft var nødvendig for «det grønne skiftet» og utbyggerne klarte å lokke grunneiere og lokalbefolkning til å «bidra».

Lokkemidlene var stabil leveranse av kraft, penger til grunneiere og kommune samt andre «goder». Det skulle for eksempel bygges en ny molo og kai i Buvika, der turbinkomponentene skulle skipes i land.

Protest fra folket

Så går årene uten at planene blir satt ut i livet. Utbygger vil ha større arealer for å bedre økonomien. I 2015 gir NVE konsesjon også for nabofjellet Raudfjell, men nå er lokal motstand økende. Mer enn 20 kvadratkilometer urørt natur inngår i planarealet med 67 vindturbiner, vesentlig større enn tidligere oppgitt. Raudfjell og Kvitfjell blir et av landets største vindkraftverk.

Les også: Skal Norges nasjonalfjell pakkes inn med naturødeleggende vindturbiner?

Tross kraftige protester mot konsesjonen, også fra Tromsø kommune, konkluderer Olje- og energidirektoratet (OED) med at fordelene med anlegget er større enn ulempene. Kommunen og de mange lokale protester overkjøres.

Raudfjell slås altså sammen med Kvitfjell, uten at det blir gjort noen samlet utredning av konsekvensene for disse to vindkraftverkene. I 2018 starter byggingen, nå med nye, utenlandske eiere. Tyske Prime Capital er største eier. Prosjektet kalles Nordlicht.

Og nå blir «godene» borte: Utbygger beslutter i siste liten å søke om en rimeligere løsning for tilkomstvei til fjellet. Dette betyr tungtrafikk like forbi boligbebyggelse og en barneskole i nærmere tre år. Ny kai og molo i Buvika droppes. Endringene medfører bortfall av en viktig forutsetning for aksept fra flere grunneiere.

Omleggingen betyr også nye utfordringer for reindriftsnæringen. Den nye veien sperrer reinens trekkleier og stykker opp kalvingslandet. Næringen var allerede presset etter at viktige vinterbeiter ble berørt ved tapet av Raudfjell.

Dette er vesentlige endringer og folk protesterer. Hele 28 negative høringsuttalelser blir sendt til NVE da utbygger på denne måten endrer forutsetningene. Likevel behandles og godkjennes endringene av NVE på få dager, uten utredning av konsekvenser. NVEs vedtak møter selvsagt motstand og påklages til OED. Atter en gang: OED konkluderer med at fordelene er større enn ulempene.

Tap av verdifull natur

Nå er vindkraftverket satt i drift. Det ser ikke vakkert ut på fjellet etter vegbygging og herjinger. Istandsettingen vil være vanskelig eller umulig, selv om utbygger har planer for dette.

Reindriftsnæringen har gjennom snart tre års anleggsarbeid, inkludert et halvt års forsinkelse, fått merke konsekvensene. I tillegg til at trekkveier blir blokkert, trekker reinsdyrene unna de 67 turbinene i flere kilometers avstand. Gjennom «avbøtende tiltak» skal ulemper kompenseres, loves det.

Les også: Ber folk om å ikke lade om morgenen etter skyhøye strømpriser - men har elbilen skylden?

Men hvordan skal for eksempel lokalbefolkningen kompenseres for tapet av verdifull natur for seg og etterkommerne?

Utbyggers svar er: En gapahuk ett sted, omlegging av lysløype et annet sted. Tiltakene er dårlige bytter for friluftsfolket.

Men det verste er tapene dyre- og fuglelivet lider ved at leveområdene blir borte og/eller fragmentert. Lokalbefolkningen må også leve med støyende og blinkende turbiner innpå seg. Vindkraftverk er pålagt å ha høyintensive lys døgnet rundt av hensyn til luftfarten.

Kan du forestille deg polarnatten og «Nordlicht» med slik lysforurensning og støy? For oss som bor her er det en realitet.

Så slik ble det. Vi har erfart at en konsekvensutredning har liten verdi. På Raudfjell og Kvitfjell er planer, utredninger og utbyggerløfter langt fra den virkeligheten vi ser nå når anlegget står ferdig. Muntlige ord og lovnader er lite verd.

Vi har hatt tvister der grunneiere og reindriftsnæring føler seg lurt av tomme løfter. Rettssaken som fulgte etter at kaia i Buvika ikke ble bygget, resulterte i milliontap for grunneiere. Nå går forhåpentligvis striden rundt drikkevannsforsyningen i Buvika mot slutten.

I snart tre år har beboere fått tilkjørt flaskevann på grunn av forurensning fra vindkraftutbyggingen. NVE har nå endelig satt makt bak kravet om å etablere ny vannforsyning til beboerne.

Les mer fra Norsk debatt her

Men vi er usikre på framtida. Turbinene vil i årevis gi oss plager og ulemper.

Når konsesjonstida er omme etter disse årene, hva da? Finnes det penger til å rive turbinene og reetablere vegetasjonen? Kan de enorme veginngrepene noen gang repareres? Blir naturen i stand til, av egen kraft, å starte opp igjen kampen mot tap av biologisk mangfold og klimaendringer? Eller kanskje anlegget blir oppgradert og går i 25 år til?

I 2017 søkte utbyggeren om forlengelse av konsesjonen til 30 år. NVE prøver nå å finne ut om denne søknaden er behandlet, og eventuelt hvilket vedtak som er gjort. Vedtak er ikke offentliggjort eller sendt på høring enda.

Da finskeide vindkraftselskap ST1 var på besøk i Kåfjord sist høst for å selge inn sitt prosjekt til kommunen, stilte en kommunepolitiker et godt spørsmål: Når konsesjonstida er over, hva da? ST1 svarte: «Da bestemmer kommunen om produksjonen skal fortsette».

Men kommunen gir ingen konsesjon, det gjør NVE! Ut fra vurderinger og betingelser som svært ofte går lokale interesser imot.

Nordnorsk natur er truet av mange nye vindkraftprosjekter. Futurum A/S, det kommunale næringsselskapet i Narvik, har nylig levert innspill til kommuneplanen der de foreslår seks nye områder for vindindustri. Det samlede planarealet er 250 kvadratkilometer. Det tilsvarer mer enn tolv ganger Raudfjell og Kvitfjell-utbyggingen som dominerer søndre Kvaløya, ytre Malangen og nordre Senja.

Vi snakker om ubeskrivelige naturinngrep.

Er det slik vi skal «redde klimaet», ved å ødelegge de få verdifulle naturområder vi har igjen i landsdelen?

Kommentarer til denne saken