Er de siste års transaktivisme i ferd med å virkelig skade transfolk? Argumentet kan etter hvert forsvares. Det vises med all mulig tydelighet i Skottland nå.

Skotske Adam Graham er en forbryter dømt for to voldtekter. Men fem år etter den siste voldtekten byttet han kjønn. Nå er han en hun ved navn Isla Bryson.

Som en følge av dette ble han – til tross for voldtektene – sendt til soning i kvinnefengslet Cornton Vale.

Ifølge Skottlands nåværende leder Nicola Sturgeons logikk er dette slik det skal være. «Transkvinner er kvinner», er den klare og tydelige uttalelsen fra henne og hennes parti.

Man er den man føler at man er, uten spørsmål eller kvalifiseringer. Adam Graham er derfor ikke en mannlig voldtektsmann. Han er heller ikke en transkvinne. Han er en kvinne.

Det eneste stedet å sende ham var derfor et kvinnefengsel.

Men så kom protestene.

Først sa Sturgeon at politiske myndigheter ikke ville bryte inn i rettslige avgjørelser. Dette måtte hun så gå tilbake på, og det er nå bestemt fra politisk hold at Graham/Bryson ikke skal sone sammen med kvinner allikevel.

Endelig, vil mange si. Skadepotensialet og bristene i logikken ble rett og slett for tydelige.

Et ondt og aggressivt menneske

Nå sliter Sturgeon seg gjennom intervjuer om temaet. En skarp journalist uten nevneverdig tålmodighet med tåkesvar forsøkte å få henne til å svare klart og tydelig på om transkvinner faktisk alltid er kvinner. Det klarte hun ikke lenger.

Men konklusjonen at Graham må sitte sammen med menn, er en ganske tydelig indikasjon på at hun selv forstår at det rett og slett ikke er slik.

Det er vanskelig å ikke erkjenne at Sturgeon nå har erklært seg selv å være en såkalt TERF (Trans Exclusionary Radical Feminist) hun også.

Les også: Ytterkantene herjer med oss

Går vi noen dager tilbake i tid, så ville alle som var uenig med Sturgeon i at «transkvinner er kvinner» nemlig bli kalt en hatefull og fordomsfull transfob og TERF, og hvorfor ikke slenge inn «kanskje rasist» også, bare for å være sikker?

Det ville man også blitt om man skulle fremme bekymringen at noen menn kunne benytte seg av kjønnsskifte for å få tilgang til sårbare kvinner. Noe slikt ville aldri skje. Verken for å kommes seg inn i kvinnefengsler, kvinnegarderober eller andre kjønnsskilte områder og fasiliteter.

Man ville være et ondt og aggressivt menneske.

I motsetning til de aktivistene som hennes egne partikollegaer nettopp demonstrerte sammen med, og som gikk rundt i gatene med skilt med påskriften «decapitate TERFS». Om det skulle være uklart, så kan det oversettes til «hugg hodet av de som ikke er enige med oss».

Dette er tydeligvis å anse som anstendighet i denne debatten.

Igjen er jeg usikker på om slikt setter transfolk i et godt lys. Jeg vet ikke hvilke andre demonstrasjoner som ville blitt sett på som noe annet enn avskyelige.

Det er en tragedie

Og saken til Graham/Byson er ikke den første av sitt slag i Storbritannia. Karen White har dommer for to voldtekter, to seksuelle angrep, blotting, dyremishandling og grov usømmelig atferd mot barn. White – tidligere blant annet kjent som Stephen Terence Wood – ble plassert i kvinnefengslet New Hall, hvor hun igjen gjennomførte seksuelle angrep på sine medsøstre.

I Polmontfengslet i Skottland holder også Sophie Eastwood til. Tidligere Daniel Eastwood er dømt for drap. Nå krever hun å bli behandlet som en baby.

Les også: Hvorfor aksepterer kvinner å bli snakket til som om de var barn?

Hun krever suttekluter, babymat og en dukke. Samt at vaktene skal leie henne når hun er ute og går utenfor cellen sin. Det er smått med detaljer, men det rapporteres at fengslet «tar hennes krav på alvor».

Disse sakene er ikke typiske. Ifølge BBC satt det 125 transfolk som fanger fordelt rundt i britiske fengsler i august 2018. 60 av disse var fengslet for seksuelle forbrytelser. Og nyheter av dette typen som er beskrevet her er sjeldne.

Men i nyhets- og presseverden generelt er det slik at det er sensasjonene som får oppmerksomhet. Så også her. Ingen skriver om en transperson som daglig går i butikken for å handle rosinboller og kaffe sammen med alle de andre kundene. Man skriver om slikt som dette.

Resultatet er at voldtektsmenn som Adam Graham fort kan bli symboler for transfolk som gruppe. Og det er en tragedie.

Men saken er jo den at selve ideen at en person som Graham/Bryson skal settes i kvinnefengsel er fullstendig absurd. Den ville aldri engang blitt overveid om det ikke var for en usedvanlig aggressiv og fornuftsløs aktivisme som blir utført på vegne av transfolk. Og som skremmer et helt samfunn til å lyve til seg selv.

Ingen smart politisk aktivisme går til ekstremer så tåpelige at de skyver majoriteten av befolkningen fra seg.

Aktivisme som skader

Så det er ikke helt som Aftenposten skriver, at «transperson skaper politiske problemer i Storbritannia». Man må føre en ganske aggressiv aktivisme for å få sendt en dobbelt voldtektsmann til et kvinnefengsel.

Det er kombinasjonen av en ytterst aggressiv aktivisme og politiske feighet som skraper problemer i Storbritannia.

Og den skaper ikke bare problemer for kvinnelige innsatte. Eller for førsteminister Nicola Sturgeon. Slik den fungerer nå, kan det gjerne sies at den skaper aller mest problemer for transpersoner. Spesielt de som bare vil leve livet i ro.

Det som er vanskeligere og vanskeligere å forstå, er hvorfor det er så galt å være transkvinne.

Det er helt greit å være mann. Det er helt greit å være kvinne. Det er helt greit å være transmann. Og det er helt greit å være transkvinne.

Hva med å ha det som et utgangspunkt, så slipper vi kanskje politisk aktivisme som skader mer enn den gagner.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt