Med Wagner-gruppen har Putin skaffet seg sitt eget Waffen-SS.

Dagens snikmordere, voldtektsforbrytere og torturister kunne vært hentet direkte fra Oskar Dirlewangers grusomme «SS-Sondereinheit».

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Krypskyttere

Ideen til en spesialenhet bemannet med kriminelle, kom en kveld i mars 1940 mens Adolf Hitler og Heinrich Himmler satt og snakket om fremtiden. Hitler skal ha foreslått at Himmler fikk samlet sammen grunnstammen blant dømte krypskyttere i fengsler og konsentrasjonsleirer.

SS-sjefen måtte etter kort tid se i øynene at han blant dette personalet bare fikk samlet et par hundre. Altså måtte resten rekrutteres blant dømte drapsmenn, voldtektsforbrytere og barnemishandlere.

Avdelingen ble ledet av Oskar Dirlewanger, som selv hadde lang fartstid fra fengselsvesenet, blant annet under soning av dommer for underslag, samt voldtekt av en 13 år gammel jente.

Den åpenbart sadistisk anlagte alkoholikeren Dirlewanger fikk frie tøyler til å bruke vold overfor sine egne soldater.

Les også: Jeg inviterer gjerne Rødt-politikere hit. Jeg kan ta dem med til fronten, så de får oppleve hva som skjer

Sadist

Først ble de satt inn i Polen, der tusenvis av sivilister – kvinner og barn medregnet – ble utsatt for fryktelige massakrer.

Tortur og voldtekter var hverdagskost. Senere under krigen ble de flyttet til Belarus, der avdelingen ble utvidet med tre kompanier av frivillige ukrainere, hviterussere og russere.

Konsentrasjonsleirene

Fra 1943 kunne Dirlewanger med jevne mellomrom rekruttere kriminelle fanger fra konsentrasjonsleirene.

Under den polske oppstanden i Warszawa høsten 1944, da befolkningen angrep de tyske styrkene i byen – mens Stalins Røde hær sto på den andre siden av elva og lot være å bistå den polske motstandsbevegelsen – ble det meldt om hårreisende utskeielser fra Dirlewangers folk, som holdes ansvarlig for minst 50.000 ofre.

Det ble etterpå fortalt om blodige scener, hvor også Oskar Dirlewanger personlig deltok under groteske voldtekter og drap.

Mannen greide knapt å legge skjul på sin personlige nytelse.

Henrettet

En del av Dirlewangers verste forbrytere ble i Warszawa anholdt av folk fra Wehrmacht, dømt av en standrett for overlagte drap på tyske statsborgere – og henrettet på stedet.

På senhøsten 1944 var Dirlewanger i aksjon under tyskernes hensynsløse knusing av et opprørsforsøk i Slovakia – som også kostet titusener liv.

Mange fra enheten stupte i midten av januar, da Dirlewanger lå ved elva Oder øst for Berlin og ble utsatt for voldsomme angrep fra sovjetisk side.

Nyhetsstudio: Krigen i Ukraina

Nordmenn

Høsten 1944 befant det seg antakelig fire nordmenn i Dirlewanger.

Den ene var bergenseren Ørnulf Erichsen, som var SS-frivillig med en dom for tyveri – som skulle sones i en straffebataljon.

Erichsen ble såret under harde kamper rundt Budapest, og lå på lasarettet da amerikanerne rykket inn.

Da han i 1946 ble satt på frifot, gikk bergenseren i britisk tjeneste og ble sendt som militær spion til en småby utenfor Berlin.

Han ble hurtig oppdaget og fikk en dom på ti års straffearbeid.

Erichsen døde i Waldheim-fengslet i Sachsen i 1949, uten at familien i Norge noen gang ble underrettet om hans skjebne.

Her kan du lese flere kommentarer av Asbjørn Svarstad

Kommunister

På dette tidspunktet skal det ha befunnet seg 800 «politiske fanger» fra Sachsenhausen i straffeavdelingen.

Disse tyske kommunistene benyttet første anledning til å desertere – og å løpe over til sovjetisk side. Hele 200 ble henrettet på mistanke om å ha planlagt å rømme, mens bare 100 mann overlevde.

Oskar Dirlewanger ble ved denne anledningen såret – noe som ga ham anledning til å stikke av vestover.

Han ble i mai 1945 gjenkjent i en fangeleir av polske soldater, som rett og slett slo mannen i hjel.

Femten år etter krigens slutt, gikk det hardnakkede rykter om at Oskar Dirlewanger i virkeligheten hadde overlevd krigen, og at han levde godt med falsk identitet i Tyskland.

Myndighetene sørget for at graven hans ble åpnet, slik at det uten tvil kunne konstatere at det faktisk var Dirlewangers jordiske levninger som befant seg der.

Les også: Olaf Scholz presses til å gi tanks til Ukraina

Ikke etterforsket

De medlemmene av SS-Dirlewanger – avdelingen skiftet flere ganger navn – som overlevde ble aldri stilt til ansvar for sine ugjerninger.

I begynnelsen av årtusenet snublet tyske historikere over lister med navn og etterkrigs-adresser på 80 forhenværende Dirlewanger-folk. Minst 20 av dem var fortsatt i live, men det ble aldri satt i gang noen etterforskning.

Wagner-gruppa og Waffen-SS har mange likhetstrekk, og det kan være liten tvil om hvor Vladimir Putin og hans kokk – Jevgenij Prigozjin – fant inspirasjon og forbilde. «Kokken» må ha Heinrich Himmler som forbilde. SS-sjefen benyttet nemlig SS-systemet til å skaffe seg stadig større makt i det nazityske samfunnet – noe Jevgenij Prigozjin bruker Wagner til å oppnå i Russland.

«Kommandanten»

Norske myndigheter vil sikkert gjøre klokt i å behandle den avhoppede «Wagner-kommandanten» Andrej Medvedev med forsiktighet.

Mannen meldte seg – ifølge sin egen forklaring overfor politiet – til tjeneste i Wagner på et tidspunkt hvor Putins overfall på Ukraina hadde pågått i flere måneder.

At han stakk, skyldtes rett og slett at mannens overordnede forlenget kontraktstiden fra fire til seks måneder, uten at Medvedev var innforstått med å skulle bli lengre tid ved fronten.

Her er det altså ikke snakk om noen i utgangspunktet angrende synder – men en fyr som frivillig meldte seg til en beryktet gruppe og som på det tidspunktet ikke kan ha hatt innvendinger mot å delta i overfallet på et naboland.

Bildet over: Dmitry Utkin var helt sentral i starten av Wagner-gruppens historie.

Andrej Medvedev omtales i flere norske medier som «kommandant». I virkeligheten hadde han kommando over en gruppe på ti mann. Så han var i verste fall «troppsfører» – en korporal eller muligens sersjant.

Er det mulig?

Dekkhistorien om at han greide å ta seg gjennom flere militære områder og ble skutt etter av SFB-folk under kryssingen av norskegrensa, er nesten litt for fantastisk.

Kanskje Medvedev i virkeligheten er en utsendt agent, som har i oppdrag å finne ut hva som skjer med russiske desertører som greier å stikke av?

Også Medvedev må regne med å bli gransket med tanke på om han selv har brutt krigens lover under tjenestetiden i Putin-varianten av Waffen-SS.

Ett av de sentrale spørsmålene blir om det overhodet er mulig å tjenestegjøre i Wagner uten å bryte skrevne og uskrevne lover. Men det kan vel tenkes at Medvedev er klar til å fortelle om Wagner-kameratenes ugjerninger, hvis han selv får løfte om mild behandling.

Som en tysk spionsjef i Trondheim under krigen en gang sa til meg:

«Vi elsket forræderiet, men vi hatet forræderne».