Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Tirsdag leste jeg et ballespark av et innlegg her i Nettavisen. Over en skriftlig hedring av ytringsfriheten, tronet tittelen «Kurt Westergaard valgte ytringsfriheten da andre bedrev selvsensur», skrevet av spaltist Mahmoud Farahmand.
Farahmand presiserer i avslutningen at Westergaard, mannen som tegnet Mohammedkarikaturen, er en helt som vi trenger flere av idag.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Jeg er så heldig å komme fra en familie med troende muslimer som ofret livet sitt i kampen mot det Iranske prestestyret. Kort sagt, jeg har vært borti mange helter i mitt liv. Westergaard er ikke en av dem.
Føles som å bli spyttet i ansiktet på nytt
Ungdomsskolen er en vanskelig tid for absolutt alle, men jeg vil tørre å påstå at den var ekstra vanskelig for meg. I tillegg til mye annet, som kondolanser for min onkel når Bin laden ble skutt, er det én spesifikk hendelse som skiller seg ut. I den ekstremt unge alderen av 13, ble det lagt en tegning på pulten min.
Dette var første gangen jeg så karikaturen av Muhammed med en bombe på hodet. At Mahmoud Faramand våger å gå ut og kalle Westergaard, den originale tegneren av bildet, for en helt, føles litt som å bli spyttet i ansiktet på nytt.
Les også: For ti år siden mente jeg han ikke var psykotisk. I dag har jeg inntatt et helt annet standpunkt
I innlegget referer Mahmoud til Anders Gjevær som skrev følgende i 2013: «Hvis norske tegnere unnlater å tegne Muhammed av respekt er alt vel og bra. Hvis de unnlater å tegne Muhammed av frykt er det dypt problematisk.»
Noe jeg absolutt ikke kunne vært mer enig i, men det er et ekstremt langt steinkast fra dette, til å si at Westergaard er en helt som vi trenger mer av i dag.
En mann uten kunnskaper om Islam
Vi har mer enn nok av folk som er edgy bare for å være edgy. Westergaard virker til å ha vært en mann uten nok kunnskaper om Islam til å lage en karikatur av den viktigste religiøse figuren. Noe som for meg bare er arroganse, en egenskap få helter besitter. Gjennom sine senere intervjuer og taler har Westergaard ikke bare vist uvitenhet ovenfor Islam, men en mangel på interesse av å lære om Islam.
Da har man ikke rett til å ytre seg, og i hvert fall ikke tegne en karikatur.
Bare for å være kontroversiell
Ingen ville funnet på å lage en karikatur av paven som sikler etter en 12-åring, fordi de fleste i vesten har ett forhold til katolikker, og ønsker ikke å male katolikker som pedofile. Hvis du tegner det bildet, uten å ha lest bibelen, eller engang snakket med en katolikk om katolisisme, bare for å være kontroversiell, er du bare ureflektert.
Hvis du tegner en karikatur av en langneset jøde som løper etter pengelapper, vil ingen snakke med deg noensinne igjen, av god grunn! Når man går inn på det, slutter plutselig Islam å virke som den fredete religionen. Faktisk virker Islam til å ha blitt verdensreligionenes største målskive.
Alvorligheten i budskapet om muslimer som farlige
Dette handler ikke om respekt engang, det handler om en bevissthet ovenfor kunsten man skaper og budskapet man ytrer. Mahmoud hadde aldri kalt Westergaard for en helt hvis han gikk ut og sa at Islam er en terror-religion, men når han derimot tegner det samme budskapet, er han plutselig en av ytringsfrihetens falne krigere?
Les også: Med mindre han er blitt masochist, hvorfor skal Kjetil Rekdal si ja til Brann?
Alle som husker hvordan det var å være muslim i disse tidene, forstår alvorligheten i budskapet om muslimer som farlige mennesker. Det er ikke lenge siden Benjamins minnesmerke ble utsatt for hærverk.
I tilfelle Mahmoud, som virker til å være en del eldre enn meg, har glemt det, vil jeg gjerne påminne han om at det ikke var få mennesker som turte å gå ut med klare uttalelser, slående taler og debattinnlegg som vi endelig, smålig, klarer å forstå som Islamofobi, uten forsøk på religiøs forståelse.
Retten til å være slem
Jeg sliter med å se for meg at Siv jensens «Snikislamisering»-kommentar er et helteaktig slag for ytringsfriheten.
Frihet handler også om at man har retten til å være slem, og det var denne retten Westergaard tok ett slag for, ikke ytringsfriheten. Det går uten å sies at represaliene Westergaard måtte gå gjennom aldri skal skje i ett demokrati, eller noen andre steder for den saks skyld.
Karikaturtegningen skulle startet en debatt på hvordan og på hvilke bakgrunn media fremstiller muslimer, ikke økseangrep og hemmelige adresser.
Det farligste for et samfunn er å bli låst av frykt for ideer, da ender man opp med samme type vakuum som har vært grobunnen i så mange tyranniske styrer i historien. Ja, det er direkte farlig for hele demokratiet vårt, sikkerheten vår og til og med psyken vår.
Ytringsfriheten og derav fri flyt av ideer, er essensielt for utviklingen av ethvert samfunn. Der tror jeg at jeg og Mahmoud er hundre prosent enig.
Men Westergaard er absolutt ingen fallen helt, bare en ureflektert karikaturtegner med klare islamofobiske tegn, som ville provosere bare for å provosere.
Sånne mennesker trenger vi absolutt ikke flere av i dag!