Det er et problem at ytterkanter herjer med debattene våre. De polariserer. De skremmer. De forvrenger ofte virkeligheter og etablerer narrativer som ikke tåler en grundig sjekk. De er ofte også aggressive overfor utgrupper.

Det eneste fortrinn er at de av og til kan trekke opp og belyse problemstillinger som ingen andre vil snakke om. Selv om dette også av og til gjør det enda vanskeligere å snakke om disse problemstillingene, ettersom mange ganske enkelt ikke vil mene det samme som dem.

Men de fleste av oss tar ikke våre verdensbilder fra dem. Derfor er deres skadepotensiale ofte begrenset.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Verre er det når de delene av offentligheten som liksom skal være fornuftig tipper over i sine egne rabiate virkelighetsbeskrivelser. Da blir det mindre og mindre stødig gulv å stå på for majoriteten i en befolkning.

Sverige kan nå se ut til å være på vei inn i en slik situasjon igjen. Dette er trist, ettersom det vi ofte kaller «åsiktskorridoren» - altså det spekteret av meninger det er sosialt akseptert å ha - ser ut til å vie seg ut.

Eksemplene ligger tykt på bakken etter det siste valget hos naboen, der Sverigedemokratene ble nest største parti.

For noen dager siden fortalte den svenske forfatteren Henrik Arnstad til en fransk journalist at mye tyder på at det svenske demokratiet er avskaffet. No less. Det er slike uttalelser jeg forventer meg av en Donald Trump som ikke godtar valgresultater. Men det er kanskje ikke annet å vente fra Arnstad, som tidligere har skrevet om fascistisk brenning av ved.

Les også: NRK med skivebom om Putins venner

Den lille avisen Dala-Demokraten skrev etter valget at svenske foreldre har oppdratt en generasjon med Hitler Jugend der ute i stugorna. Hitler Jugend, faktisk. Og at SDs «våte drøm om etnisk rensing har gått i oppfyllelse».

Jeg beklager Lena Kallenberg, men det foregår noe som kan ligne etnisk rensing i Europa nå. I østlige deler av Ukraina. Og dine infantile overdrivelser er et spytt i ansiktet på alle som opplever det.

Det er i tillegg litt deprimerende å høre avisens sjefsredaktør Göran Greider si til Expressen TV at han ønsker en økonomisk kollaps velkommen slik at det blir en stopp for den nye regjeringens strenge innvandringspolitikk.

Den tidligere lederskribenten i Svenska Dagbladet Ivar Arpi skrives det om i tekster med bilder av inngangen til Auschwitz. Han er visst et skritt på veien mot fascisme og nazisme. Arpi har glemt hva slike bevegelser kan føre til, skrives det. Fordi Holocaust alltid «lyser med sitt fravær i hans tekster». Mens bildet av jernbanen under den kjente inngangsporten i verdenshistoriens verste leir ligger der skumt i tåka.

Erik Stephansen: Vi kan ikke bare feie oppdiktede historier under teppet

Lederskribent Anders Lindgren i Sveriges største avis skriver om å opprette en forsvarslinje. «På mandag våkner vi til et nytt Sverige», skriver han. Og det stemmer jo til en viss grad. I teksten glemmer han ikke å få med Alternativ for Tyskland, Victor Orban og Putin. Og tegningen som følger teksten er et hakekors i de svenske fargene fra en tysk satiriker.

Joda, det er elementer i Sverigedemokratene som er stygge. Ingen tvil. For kun få dager siden fikk Rebecka Fallenkvist fyken fra partiet etter å ha uttalt seg grovt om Anne Frank. Dette er den samme dama som så ut til å heve hånden til fascisthilsen under en TV-sending på valgnatten. Hun er et godt eksempel.

Men SD rydder jo jevnt og trutt. De blir mer tålelige over tid. Hver gang det dukker opp en rabiat lokalpolitiker som trykker ut av seg uholdbare meninger, så blir personen fjernet. Slik som Fallenkvist. Det er bra for offentligheten. Men det er jo også bra for SDs omdømme over tid. Rabiatiteten (om det var et ord) på den andre siden bare øker, og ingen blir eskortert ut bakdøra av den grunn.

Her kan du lese flere kommentarer fra Espen Goffeng

Det er to problemer her for sånne som meg som stemmer litt til venstre for sentrum. For det første er det neppe god strategi å få Sverigedemokratene til å fremstå som den fornuftige part i debatten. Når det fornuftige Sverige tørner, så trenger ikke SD gjøre mer enn å vaske seg litt grundigere.

Som kommentator i Dagsavisen Jo Moen Bredeveien påpeker, så fungerer ikke denne taktikken:

«Den svenske venstresida har konsekvent kalt SD nynazister og deres velgere for rasister. Man kan si mye om den retorikken. Men det holder kanskje å slå fast følgende: Den har ikke virket».

Han har rett. Dette er kontraproduktivt. Han henviser til en tillitsvalgt i en fagforening:

«Det fungerer ikke, dette her. Det har vi sagt lenge».

Og det må han kanskje si, ettersom mange medlemmer av Fagforenings-Sverige stemmer SD.

Les mer fra Norsk debatt

Det andre problemet er hvor man skal gå for å få fornuftige analyser om dette er fremtiden. Eksemplene over er jo skrevet av folk som klager på polarisering og det harde ordskiftet. De har lite kredibilitet i sine bekymringer om de fortsetter å omtale hver femte svenske på denne måten.

Den irske poeten og politikeren William Butler Yeats skrev om «when the center cannot hold».

Her ser vi hvordan det foregår på svensk.