I høst skal flere olje- og gassinnstallasjoner på sokkelen skru av sine gassturbiner og heller drives med strøm fra land. I tillegg skal kapasiteten økes på gigafeltet Johan Sverdrup, som allerede er drevet av strøm.
Til VG sier LO og NHO at de – tross strømkrisen – ønsker å fortsette elektrifiseringen.
Denne elektrifiseringen av oljeplattformer er et av de viktigste tiltakene for å nå det norske klimamålet for 2030. Utvinning av olje og gass er nemlig Norges største utslippskilde. Det norske klimamålet er å kutte 55 prosent, sammenlignet med 1990-nivå, innen 2030.
Les her: Midt i strømkrisen skal enorme mengder strøm straks sendes til havs
Når høstens utbedringer er ferdige vil kraft fra land spare atmosfæren for 1,2 millioner tonn CO2 i året fra Utsirahøyden, opplyser olje- og energidepartementet. Det utgjør omtrent 10 prosent av industriens samlede utslipp, og 2,5 prosent av Norges totale utslipp.
– Elektrifisering av sokkelen betyr at vi reduserer våre utslipp slik at vi oppfyller et ekstra norsk klimamål, og hvis den ekstra gassen vi sender ned til Europa erstatter kullkraft, er det positivt også utenfor våre grenser, sier seniorforsker Asbjørn Torvanger fra Cicero – senter for klimaforskning.
Han er én av dem som har anbefalt politikerne å droppe elektrifiseringen. Den andre siden av saken nevnes sjelden av de som ivrer etter å elektrifisere mer av sokkelen, sier han til Nettavisen og forklarer:
– Vi skal dedikere rundt 10 prosent av vår kraftproduksjon, 15 TWh, til disse plattformene. Det betyr ikke bare at det blir mer knapphet på kraften, som forverrer kraftkrisen, men også at vi får mindre karbonfri kraft å bruke på for eksempel eksport til Tyskland, som kunne skjøvet ut noe av deres kullkraft. Du må ta med begge sider og ikke bare se deg blind på gassmarkedet.
Torvanger har nylig vært ute i NRK og advart om at elektrifiseringen kan svekke oppslutningen i folket rundt det grønne skiftet.
Ifølge Equinor vil det koste omtrent 50 milliarder kroner å elektrifisere det de ønsker elektrifisert, inkludert å forsterke nettet ut til kysten, før man strekker ut kablene til plattformene. Det vil være en dobbel kostnad for forbrukerne, påpeker Torvanger.
– En stor del av den kostnaden dekkes av norske kraftforbrukere - private og industri - fordi det må dekkes via nett-tariffen for å forsterke nettet på land. Og så har du skatteregimet på petroleumsnæringen som gjør det ganske billig for Equinor, fordi de kan trekke fra store deler av investeringene. Så en stor del av kostnaden faller på samfunnet.
Tidligere i vår fortalte Nettavisen at oljenæringen har fått elektrifisere sokkelen på billigsalg som følge av skattepakken som ble vedtatt under koronakrisen. Denne ble redusert fra 12 til 10 prosent under krisen, men nå skal nå opp til 22 prosent.
Kjøper ikke motargumentene
Næringen selv mener elektrifiseringen er et reelt klimatiltak med god effekt, blant annet fordi man får mer ut av å bruke den samme gassen man kunne brukt til å drive olje- og gassinstallasjonene, andre steder.
Les også: Støre på oljemesse i Stavanger: Vil bruke to milliarder på å sikre gass til Ukraina
De viser til at energiutnyttelsen er svak på sokkelen, og at både husholdninger og industri i Europa bruker gassen mye mer effektivt enn gassturbinene på sokkelen. Dette slås fast i en rapport som Offshore Norge, industriens interesseorganisasjon, har bestilt.
– Det er i seg selv riktig, men det blir et altfor snevert perspektiv, sier Torvanger.
– Du må ta med den andre siden av mynten, som er at dette øker ubalansen i kraftmarkedet. Det er særlig problematisk nå som vi har en kraftkrise.
– Flink pike-syndrom
Hvis Norge dropper videre elektrifisering av sokkelen, er det trolig bare én måte igjen å erstatte disse kuttene, nemlig ved å kjøpe klimakvoter. Norge er en del av EUs kvotemarkedet, og Torvanger har tatt til orde for å bruke denne ordningen.
Kort sagt vil det bety at et norsk selskap i såkalt kvoteplikt sektor, for eksempel Equinor, kjøper en rett til å slippe ut klimagasser fra et annet selskap i Europa. Dette forplikter det andre selskapet til å redusere sine utslipp tilsvarende. Over tid tas det totale antallet kvoter i omløp ned, slik at man sikrer en nedgang i utslipp.
Les også: Oljeselskapene får mer strømstøtte enn vanlige folk - og strømmen på billigsalg
Jonas Gahr Støre har slått fast at hans regjering ikke skal ta i bruk denne ordningen, og at alle kutt dermed skal tas i Norge.
– Det er helt unødvendig, sier Torvanger.
– Vi kunne dekket utslippene i Nordsjøen med klimakvoter, men ser oss i stedet helt blind på at vi må oppfylle det uten å samarbeide med andre land gjennom kvotehandel.
– Hvorfor gjør vi det, tror du?
– Vi prøver å være en leder på klimafeltet, men så har vi oljesektoren. Den står for store utslipp og er vanskelig å kutte i. Det veier man opp for med et veldig tøft klimamål, og for å vise hvor flinke vi er så sier man at vi skal ta disse utslippene alene, og ikke benytte oss av EUs kvotesystem, selv om vi er med i det samme kvotesystemet.
– Vi lider av flink pike-syndromet. Og det skjer samtidig som det er kaos og kraftkrise i Europa. For meg er ikke dette en fornuftig politikk.
Men i dag brukes ikke alle kvotene i EUs kvotesystem. Motargumentet, som fremmes av regjeringen, og nylig av Erna Solberg (H) i et intervju med Nettavisen, er at hvis det er overskudd på kvoter, og overskuddskvoter skrotes av EU, så vil det ikke være et klimatiltak å kjøpe kvoter.
Norge skriker etter mer kraft: Her er regnestykket som ikke går opp
Det fordi man da kjøper kvoter som ville blitt kastet dersom vi ikke kjøpte dem. Dette kan man ikke forskuttere, mener Torvanger.
– Equinor er en liten aktør i et stort markedet og nettoeffekten i kvotemarkedet avhenger av hva alle andre i Europa gjør. Det er så mange usikre elementer som kan gå begge veier. Min oppfatning er at klimaeffekten er sikrere av å kjøpe kvoter i stedet for å elektrifisere. Det er usikre elementer på begge sider, men færre av dem knyttet til kvotekjøp. Her er det ingen enkel fasit, sier han.
MDG har snudd
Tidligere var MDG blant de ihugga tilhengerne av sokkelelektrifisering, men etter hvert som tiden har gått, har partiet snudd. Stortingsrepresentant Rasmus Hansson forklarer partiets standpunkt slik:
– Å gjøre store klimakutt på oljeplattformene avhengig av svære mengder strøm fra folk, natur og nett på fastlandet er meningsløst. Å pålegge oljeplattformene å produsere sin egen fornybare strøm fra vind, bølger og sol vil være et godt tiltak for å skyve teknologien for havenergi raskere framover.
– Elektrifisering krever er stort kraftforbruk og vi ser at behovet for fornybar energi er veldig stort, samtidig som det er en ekstraordinær kraftsituasjon i Europa nå. I det perspektivet er det vanskelig å forsvare å bruke 15 TWh til å elektrifisere en næring som går veldig godt, tjener godt på krigen og har et stort overskudd.
Les også: Støre ville vise solidaritet: Nå bes han selge gassen billigere til Europa
– Vi kommer ikke utenom at forbrenningen av oljen er hovedkilden til utslipp fra næringen, og derfor får man ikke de store utslippskuttene fra elektriseringen. I tillegg risikerer man å flytte utslippene til et annet land, som Torvanger snakker om.
Anerkjenner kraftutfordringen
Benedicte Solaas, direktør for klima og energi i Offshore Norge, olje- og gassnæringens interesseorganisasjon, forsvarer elektrifiseringen som et reelt klimatiltak.
– Det er ikke noe forskjell på om du faser ut fossil energi i øvrig industri eller om du gjør det i olje- og gassnæringen. Poenget er at du bytter ut fossil energi med fornybar energi, som jo gir reduserte utslipp, sier hun til Nettavisen.
Les også: Elon Musk roser Støre: – Uttalelsene hans var «spot on»
Hva gjelder kraftsituasjonen i Norge, anerkjenner Solaas at det er en utfordring.
– Vi står i en ekstraordinær situasjon og vi anerkjenner at det er en utfordring. Det er en mangefasettert krise som ikke har oppstått fordi vi elektrifiserer sokkelen. Men gassen vi eksporterer til kontinentet, selv om den ikke er fornybar, er med på å fase ut mer forurensende energikilder som kull.
– Vi ønsker å være med å bygge opp og industrialisere satsningen på havvind, som vil gi mer tilgang til fornybar kraft på sikt, legger hun til.
Mandag la Offshore Norge fram en ny rapport fra KonKraft. Den fungerer som en statusrapport på klimaomstillingen i oljenæringen, men peker samtidig på potensielle utslippskutt i framtiden.
– Elektrifiseringen av sokkelen vil potensielt kunne redusere ni prosent av Norges totale klimagassutslipp. Det er en betydelig andel og det er det viktigste virkemidlet vi har fram mot 2030, sier Solaas om rapporten.
Hun forklarer at rapporten gjennomgår alle potensielle måter å redusere utslipp fra produksjon på sokkelen, med en lang rekke teknologiformer som potensielt kan tas i bruk.
– Men likevel er det kraft fra land som kommer til å være viktigst i 2030, og det er nettopp fordi det er så effektiv som det er og at de andre løsningene ikke monner tilstrekkelig til å nå målene i 2030, legger hun til.
KonKraft er et samarbeidsorgan mellom Offshore Norge, LO, NHO, Norsk industri, Industri energi, Fellesforbundet og Norges rederiforbund, og de leverer rapporter og strategier for disse.