Nordmenns gjeld er nok en gang tema hos våre folkevalgte politikere, og et oppdatert gjeldsregister kan være rett rundt hjørnet. I hvert fall hvis Høyre får viljen sin.

I utgangen av april har nordmenn en usikret gjeld på 149 milliarder norske kroner, og det er over 3,2 millioner nordmenn som i dag har usikret gjeld, ifølge Norsk Gjeldsinformasjon.

Det «omstridte» gjeldsregisteret ble innført i Norge i 2019. Dette ga finansforetak og kommuner en oversikt over all vår forbruks- og kredittkortgjeld. Man kan også søke opp seg selv og få en oversikt over sin egen gjeldssituasjon.

Registeret ble innført for å hindre at nordmenn får muligheten til å ta opp lån de ikke kan betjene.

Nå ønsker Høyre å utvide gjeldsregisteret ved å inkludere billån og boliglån i oversikten. På sikt ønsker de at andre lån som for eksempel studielånet også kan bli registrert i registeret.

- Det skal først og fremst hjelpe forbrukerne, og det handler også om at vi skal ta et sosialt medansvar. Forbrukerne skal få en bedre oversikt over sin samlede gjeldssituasjon. Samtidig vil det forenkle prosessen for banker og långivere, sier Turid Kristensen, forbrukerpolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Høyre, til Nettavisen.

- Å inkludere bolig- og billån vil være svært positivt for både forbrukerne og kredittvurderingen som skal gjøres. Nå som høringen er avsluttet, er det derfor er ingen grunn til at regjeringen skal sitte og vente, legger Aleksander Stokkebø, Høyres stortingsrepresentant fra Rogaland, til.

- Helt uproblematisk å inkludere boliglån og billån

Høyre-politikerne peker på bred støtte fra fagmiljøene.

- En rapport fra forbruksforskningsinstituttet SIFO, Barne- og familiedepartementets egen evaluering av gjeldsinformasjonsordningen og Forbrukerrådet har vært tydelige på at en utvidelse vil ha flere fordeler, sier Stokkebø.

Stortingsrepresentanten peker blant annet på muligheten til å foreta bedre kredittvurderinger og sikre at lån ikke gis til nordmenn som ikke har evne til å betjene det.

Politikerne forteller at de har møtt lite motstand fra bransjen.

- Vi opplever at den ansvarlige delen av finansbransjen er opptatt av å få dette på plass. Det handler først og fremst om å verne forbrukerne. Om for mange får et lån de ikke kan betjene, kan det dessuten bli en utfordring for landets finansielle stabilitet, sier Stokkebø.

Gjeldsregisteret i dagens form, som kun inkluderer kredittkort og forbrukslån, har gitt resultater.

I forslaget trekker Høyre-politikerne frem at den usikrede gjelden ble redusert med 12,7 milliarder kroner i 2020, som tilsvarer 7,3 prosent. I 2021 fortsatte nedgangen med 10,9 milliarder kroner.

Les også: Irene Ojala ble valgt inn på Stortinget i fjor høst: – Ikke hørt ett ord fra henne

Men samtidig kan andre årsaker, som en uventet pandemi som endret våre forbrukervaner i 2020, ha gitt registeret drahjelp. Nordmenn har fått seg en reell oppvekker de to siste årene og en undersøkelse fra 2021 viser at vi endret sparevanene som følge av pandemien.

- Vi er bekymret for en gjeldsgallopp

Høyre-representantene ønsker å sikre at utviklingen ikke stagnerer og at gjeldsutviklingen fortsetter å gå i riktig retning. I de tre siste månedene har nemlig beløpet gått oppover.

Nordmenns usikrede gjeld lå på 148,7 milliarder kroner 1. mars som er en økning på 1,4 prosent fra forbruksgjelden på 146,6 milliarder kroner befolkningen hadde i februar.

- Det er viktig at dette ikke blir en varig trend. Hvis utviklingen allerede nå peker i feil retning styrker det behovet, sier Kristensen om statistikken.

- Samtidig som vi ser at gjeldsregisteret virker er det viktig å sikre at utviklingen fortsetter. Vi er bekymret for en gjeldsgallopp nå når samfunnet har åpnet for fullt etter en pandemi. Dette må vi forebygge. Selv om gjelden har gått ned siden innføringen av registeret har vi ganske høy gjeldsgrad i norske husholdninger, understreker Stokkebø.

Politikerne tror ikke de vil møte særlig mye motstand i Stortinget.

- I hvert fall ikke på punktet vårt om å få inn billån og boliglån i registeret, noe det er bred faglig enighet om. Vi skal jobbe for et bredt flertall, sier Kristensen.

Men forslaget til Høyre-politikerne stopper ikke der. I forslaget ber de også regjeringen avklare hvilke øvrige lån som bør inkluderes og forteller Nettavisen at dette har vært planen fra dag én.

- Det kan bli snakk om å inkludere gjeld man har til folkefinansiering, Lånekassen og andre offentlige etater, sier representantene.

- Jeg mener at de fleste lån bør inn så lenge det kan forsvares og gjøres på en trygg måte med tanke på personvern, sier Stokkebø.

Men her møter forslaget motstand fra personvernekspert Ida Thorsrud, som mener en utvidelse gjør registeret til et ettertraktet mål for trusselaktører. Les hennes mening lenger ned.

Politikerne mener dagens Støre-regjering bør få forslaget på plass så fort man har et vedtak klart.

- Vi skal behandle saken 31. mai. Så fort det er gjort er det ingen grunn til at regjeringen trenger å vente, sier Kristensen.

Det er vanskelig å gi en konkret dato:

- Men det vi kan si er at for å utvide registeret til å gjelde boliglån og billån trenger man bare en forskriftsendring. Den kan gjøres veldig fort, gjerne allerede før sommeren, slik at innføringen kan komme i gang, sier Stokkebø og legger til at partiet også har vært i kontakt med forbrukere som ser et behov for dette.

Cecilie Tvetenstrand i Storebrand mener utvidelsen er en positiv nyhet for forbrukerne. Men hun mener én ting på mangler:

- Drømmen er å få inn inkassogjelden i utvidelsen, sier Tvetenstrand til Nettavisen, men påpeker at forslaget som ligger på bordet er en god start.

Storebrands forbrukerøkonom er enig med politikerne i at ordningen vil gi forbrukerne en bedre oversikt over gjelden sin.

Høyre-politikeren svarer med at inkassogjeld er noe de mener bør inn registeret etter hvert.

Les også: Russland skrur igjen krana: Kjempesmell for norske strømkunder

Ettertraktet for trusselaktører

Personvernekspert og seniorrådgiver i Sopra Steria, Ida Thorsrud, skjønner skepsisen Datatilsynet kom med i 2021:

- Pant i bil i forbindelse med billån, og pant i bolig i forbindelse med boliglån er allerede registrert i registre som banker har tilgang til, henholdsvis Løsøreregisteret og Grunnboka. Jeg ser at man argumenterer for at bankene trenger opplysninger om boliglån og billån i sanntid, men gjør man egentlig det?

- Formålet med gjeldsregisteret er «å bidra til bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner». Kjernen i personvernutfordringene her ligger i hvor mye informasjon som er «nødvendig» for å oppfylle dette formålet, legger Thorsrud til.

I samtalen med Nettavisen trekker Thorsrud frem dataminimeringsprinsippet som innebærer at man ikke skal samle inn flere personopplysninger enn det man trenger for å oppfylle formålet med behandlingen.

Eksperten mener dette taler imot en utvidelse.


- Hovedutfordringen var at man ikke hadde oversikt over usikrede lån, det har man nå. Og jeg synes det er gode argumenter for å følge dataminimeringsprinsippet og stoppe utvidelsen av gjeldsregisteret her. Særlig fordi den informasjonen man ønsker å inkludere allerede finnes andre steder, dog ikke i sanntid.

Thorsrud påpeker at hun er klar over at det er andre hensyn å vurdere samtidig.

- Fra et personvernperspektiv går det en grense for hvor mange opplysninger et slikt register bør inneholde, men det er ikke sikkert at vi har kommet dit ennå.

- Hva er viktige faktorer å tenke på når det kommer til personvern og registrering av lån til privatpersoner i registeret?

- Jeg tror det aller viktigste man må ha i bakhodet når det kommer til personvern og registrering av lån til privatpersoner i et register som gjeldsregisteret, er at opplysninger om gjeld og økonomi er ganske sensitive. Dette betyr også at gjeldsregisteret gir en oversikt over en ganske sårbar gruppe: Folk som har mye usikret gjeld.

Det er også én fare Thorsrud vil understreke.

- Desto flere personopplysninger man inkluderer i et register, desto mer verdi vil det ha for trusselaktører. Dette kan for eksempel være kriminelle organisasjoner eller statlige aktører. Vi vet at folks økonomiske situasjon kan bli brukt som pressmiddel mot dem, og dette stiller ekstra strenge krav til ivaretakelse av informasjonssikkerhet i registeret. Dette blir bare mer aktuelt hvis man skal utvide registeret til å inneholder flere typer gjeld, avslutter Thorsrud.

Les også: Carl I. Hagen har kun hatt én tjenestereise til valgkretsen han representerer

- Bør kun skje dersom det er nødvendig

Høyre poengterer at de ønsker å sikre personvernet hvis utvidelsen tar sted, men gode intensjoner er ingen garanti mot feil, skal man tro Datatilsynet. De har tidligere stilt seg kritisk til forslaget. Høyre har nemlig lenge varslet et ønske om utvidelse og var i gang med planlegging under Solberg-regjeringen.

Sist dette var tema skrev Datatilsynet følgende i et brev til Barne- og familiedepartementet, ifølge E24:

«Det vil stadig dukke opp nye aktører som kan vise til gode formål som tilsier at nettopp de bør få tilgang på opplysningene. Det er imidlertid ikke nok å kunne vise til et godt formål med behandlingen av borgernes personopplysninger. Borgernes grunnleggende rett til vern om privatlivet står sterkt, og kravet til proporsjonalitet tilsier en høy terskel for inngrep i retten til respekt for privatlivet».

Til Nettavisen sier Datatilsynet at organisasjonen er opptatt av å sikre at man ikke registrerer unødvendige opplysninger.

- Formålet med gjeldsregistrene er å bidra til at bankene kan gjøre bedre kredittvurderinger, slik at kundene unngår å havne i betalingstrøbbel. Datatilsynet er opptatt av at det ikke blir registrert flere opplysninger i gjeldsregistrene enn det som er nødvendig for å oppnå dette formålet, sier juridisk seniorrådgiver Miriam Elisabeth Karlsen.

Karlsen peker på at gjeldsopplysninger er attraktiv informasjon:

- Som mange aktører ønsker tilgang på for ulike formål. Dette skaper et press både for å utvide kretsen av aktører som kan få tilgang på opplysningene, og for å inkludere flere opplysninger i registrene. Det er derfor viktig at en eventuell utvidelse av gjeldsregistrene kun skjer dersom det er nødvendig for å oppfylle det opprinnelige formålet med gjeldsinformasjonsordningen, og ikke er begrunnet i andre formål.

På generelt grunnlag frykter tilsynet at opplysningene gjeldsregistrene skal brukes til andre formål enn å bidra til bedre kredittvurderinger.

- Det er det vi kaller en formålsutglidning. Det er klart at jo flere opplysninger som samles i registrene, jo mer attraktivt vil det bli for både offentlige og private aktører å få tilgang på opplysningene, påpeker Karlsen.

- Gjeldsopplysninger kan si mye om deg som person, og vi vet fra personvernundersøkelser at veldig mange forbrukere mener det er viktig at lovverket beskytter mot innsamling og videre bruk av opplysninger om privatøkonomi.

- Vi vil se på forslaget og hvordan det er begrunnet, før vi tar stilling til eventuelle personvernutfordringer.

Men Datatilsynet vil vente med å ta stilling til utvidelsen til etter forskriften er sendt på høring.