Byrådet i Oslo vil tillate at det bygges høyere, og i forbindelse med forslaget til ny høyhusstrategi, har Sparebank1 lansert to prosjekter der de vil bygge rekordhøyt i hovedstaden.

Et av høyhusene ønsker banken å bygge på Skøyen vest i Oslo, et bygg på 127 meter. Det er tre ganger så høyt som dagens makshøyde for nybygg i hovedstaden på 42 meter. Det andre planlegges i Storgata, med en høyde på 114 meter.

Men høyhusplanene slaktes av arkitekt Erik Collett.

– Jeg mener at høyhus ikke hører hjemme på disse breddegrader, fordi solen står så lavt at den vil alltid lage slagskygger langt utover sine områder. Den vil skape vindturbulens, og vil med sin høyde melde seg ut av den omkringliggende bebyggelsen, sier Collett til Nettavisen.

Les også: Byrådet i Oslo vil ha flere høyhus

– Mørkt og dystert

I høyhusplanen, som nylig var ute på høring, foreslår plan- og bygningsetaten (PBE) å åpne for bygninger opptil 125 meter rundt Oslo S. I tillegg definerer planen 13 områder der høyhus på 70 meter kan vurderes.

– De snakker bare om hvor flott det blir med utsiktspunkt, og at man skal sikre offentligheten tilgang til toppen av huset for å se utover hvor flott det er. Men de snakker aldri om den nedre halvdelen, som blir mørk og dyster, påpeker Collett.

I dag er Oslo Plaza Oslos høyeste bygning, som ruver 117 meter over bakken. Bygget ble godkjent før 42-metersgrensen ble vedtatt av Oslo bystyre i 2005.

Områdene som foreslås tatt med i høyhusplanen er: Storo, Økern, Helsfyr, Ensjø, Oslo S (Bjørvika, Bispevika og Vaterland), Sentrum nord (strekningen langs Ring 1 mellom Vaterland og Holbergs plass), Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen, Forskningsparken, Bryn og Filipstad.

I den nye strategien defineres høyhus som bygninger over 42 meter, mens det i dag er lov å bygge over 42 meter bare rundt Oslo S.

Les også: I 15 år har det stått tomt i militærleiren – har brukt enorme summer: – Pinlig

– Et maktsymbol

Arkitekten understreker at Oslo ligger «som en skål» mellom fjorden og Nordmarka, der høyhus ikke passer inn, ifølge ham.

– Byen ligger mellom fjorden og de grønne åsene, og det er en unik beliggenhet. Det er ikke mange byer som har en sånn flott beliggenhet. Ethvert høyhus her vil virke forstyrrende, fordi det krever en relativt homogen bebyggelse, sier han.

Han tror mange ivrer for høyhus, rett og slett fordi det er «kult» og urbant.

– Høyhus har alltid vært et maktsymbol, og trenger vi det i vårt samfunn? Nei. Likevel har vi det komplekset at det er kult med høyhus, sier Collett.

Les også: Fortviler etter fjerning av 110 p-plasser ved badeplass: – Jeg er fly forbannet

– Men hovedargumentet for høyhus er at man må bygge tettere og høyere for å få plass til flere folk. Det er vel også gode poenger?

– Jo da, det minner om både Venezia og Amsterdam, som vel fortsatt har den høyeste tettheten blant byene våre i Europa. Høyhus tilsier jo å ha tilsvarende åpne arealer rundt seg, for å få inn lys og sol – men da har du jo skutt deg selv i foten, for da blir ikke summen større enn for eksempel en homogen karrébebyggelse, sier han.

Karrébebyggelse er konsentrert bebyggelse lagt i firkant (karré), med innvendige gårdsrom.

– Høyhusforbud

Collett mener Oslo kommune heller bør gå motsatt vei, og innføre et forbud mot høyhus.

– Jeg tror at Oslo, og kanskje hele Norden, hadde fått mye større internasjonal oppmerksomhet ved å innføre et høyhusforbud. Lansere det som en sterk idé, det hadde vært interessant, sier han, som er spent på hva byrådet til slutt vil lande på:

– Jeg har sett innspillene som har kommet under høringsrunden, og omtrent alle er jo imot. Det er mannen i gata som skriver, så jeg er veldig spent på hva byrådet konkluderer med.

Sparebank1s planer tror han uansett blir slanket.

– Det ligger i kortene at Sparebank1 ikke får den høyden de ønsker, men av erfaring så foreslår man et for høyt hus og så kan da plan- og bygningsetaten vaske sine hender ved å si at vi fikk det lavere – men det er likevel et høyhus, vektlegger Collett.

– Unngå bilbasert

Byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen (MDG), sier Oslos høyhusplan er overmoden for revidering.

– Nå er ikke høyhusstrategien kommet til politisk behandling enda, men jeg ser frem til å se forslaget fra PBE når det kommer hit. Vi trenger en oppdatert høyhusstrategi som gir klare og gode føringer på hvordan vi kan bygge gode høyhus i Oslo og hvor det kan egne seg, sier Marcussen til Nettavisen, og avslører at de er åpne for flere høyhus:

– Dagens høyhusstrategi er nesten 20 år gammel og er moden for revidering. Vi ønsker å vurdere å bygge flere høyhus på sentrale steder med god kollektivdekning for å unngå at byen sprer seg utover og blir bilbasert.

Men Marcussen understreker at det ikke vil bli fritt fram.

– Det vil ikke være fritt fram for høyhus, tvert imot. Det vil vurderes i hvert enkelt tilfelle og alle høyhus må bygges som foregangsprosjekter for arkitektur, miljø og bærekraft. Det er viktig at vi bygger med god kvalitet både ute og inne, og at høyhusene fungerer godt i nærmiljøet der vi eventuelt tillater dem, sier hun.

Les også: Oslo-leilighet uten bad selges for 3,5 millioner: – Det er jo ekstremt

– Gir mye mer tilbake

Leder for eiendom i Sparebank1 Forsikring, Petter Haugen, er ikke overrasket over at det kommer reaksjoner.

– At det skapes noe debatt av et nytt forslag til høyhusstrategi, er verken nytt eller overraskende. Vi er, åpenbart, av den oppfatning at kvalitetene konseptene til våre innspill til høyhus har, vil komme Oslo sentrum øst og Skøyen til gode, samtidig som vi imøteser en konstruktiv dialog om forslaget til ny høyhusstrategi, sier Haugen til Nettavisen.

Han forteller at hvor høye byggene eventuelt vil bli, avhenger av Oslo kommunes videre prosess.

– Vi mener fremtidens byer handler om å gjøre byggene og bosetningene inkluderende, trygge og bærekraftige. I høyhusutredningen er den klareste forutsetningen for at høyhus skal kunne tillates, at prosjektet gir mye mer tilbake til byen enn det tar. Det er vi helt enige i, og det mener vi at disse to prosjektene helt klart gjør, sier Haugen.