OSLO (Nettavisen): Tirsdag inviterte Høyre pressen til restauranten Månefisken i Oslo for å presentere sitt alternative statsbudsjett for 2023. Partiet har vært kritisk til regjeringens skatteøkninger, og skulle nå vise sin egen vei.

Men hovednyheten er at Høyre støtter regjeringens enorme skatteøkning på kraftbransjen, med noen små justeringer, og at de fortsatt sier nei til lakseskatten.

– Det er veldig overraskende at Høyre aksepterer mesteparten av regjeringens skattesjokk i statsbudsjettet, sier Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.

Regjeringen har nemlig foreslått å øke skattene med minst 45 milliarder, og Høyre beholder om lag 36 av disse i sitt forslag.

Høyre prioriterer i stedet å ikke øke arbeidsgiveravgiften, slik regjeringen foreslår. Det gir dem nesten 10 milliarder mindre å rutte med.

Høyres valgløfte: Mer privat velferd i storbyene

Ler av sammenligning

Høyre-nestleder Henrik Asheim forklarer den store skatteøkningen med at de ikke har hatt nok tid til å lage et komplett budsjett, siden arbeidet med dette tar nærmere ett år. Budsjettet de nå presenterer er styringsdyktig, men ikke likt det man ville hatt dersom de satt i regjering, presiserer han.

– Når vi ikke har laget budsjettet fra januar av, får vi servert et stort budsjett med store skatteøkninger. Noen av skatteøkningene, som på kraftbransjen, er vi for, sier Asheim.

– Høyprisbidraget er den store bolken i dette. Vi sier at den er vi med på, men det må stoppe i 2024, så det ikke går ut over investeringer i fornybar energi, utdyper han til Nettavisen.

Asheim åpnet pressekonferansen med å nevne at Støre og Vedum har økt skattene mer enn Rødt foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2022. Rødt ønsket i fjor 41,2 milliarder mer i skatter og avgifter.

– Dere har gjort litt narr av at regjeringen øker skattene mer enn Rødt, men dere ligger kun fem milliarder bak Rødt. Så dere er nesten på nivå med Rødt og godt over SV?

Asheim ler og svarer:

– Det er viktig å huske at det vi snakker om nå er éngangsinntekter fra kraftselskapene våre. Det bruker vi til å kompensere folk, så egentlig er det å ta penger fra offentlige eide selskaper og gi til folk, sier Asheim om kraftselskapene, som i mange tilfeller er eid av kommuner og fylkeskommuner.

– Man raner kommunene?

– Nei, det raner man ikke kommunene på. Det er ekstrainntekter som heller ikke de har regnet med, så vi mener det er rimelig. Men vi tar også 1,5 milliard på konsesjonskraft fra fylkene, som har store inntekter, og det er fordi vi mener det også bør gå til å kompensere folk som har høye utgifter.

Ap får juling i enda en skrekkmåling: – Grusomt

Øker bensinprisen

Høyre tar også et annet fordyrende grep i sitt budsjett, som vil bety økte bensinpriser. Regjeringen kutter drivstoffavgiftene med totalt 15 øre literen. Høyre stryker endringen i sitt forslag. Diesel kuttes med 50 øre.

Høyre øker CO₂-prisen, slik som regjeringen, men uten å følge regjeringens kutt i veibruksavgiften for bensin og diesel. På den måten henter Høyre inn 240 millioner kroner fra bilistene. Dette for å sikre at grepet har en reell klimaeffekt.

Les også: Ikke imponert over dieselmilliarden: – Må nok legge mer på bordet

Asheim forsvarer prishoppet:

– Ved å gjøre dette kutter vi 165.000 tonn mer CO₂ enn det regjeringen legger opp til. Høyre kompenserer bilistene ved å redusere trafikkforsikringsavgiften og senke skattene på inntekt. Det kommer eiere av både bensinbiler og elbiler til gode, sier han.

– Det blir dyrere bensin med Høyre, Asheim?

– Nei, vi sier nei til 50 øre avgiftslette på diesel og så bruker vi CO₂-avgiften som vi gjorde i regjering, og sørger for at det blir dyrere å forurense. Men vi kompenserer jo på andre bilavgifter.

– Pumpeprisen er jo høy i dag, så hvordan tror du folk vil reagere på dette?

– Ja, og det er derfor man må kompensere på andre områder. For hvis vi mener at vi skal kutte utslipp, så må det koster mer å slippe ut. Så kan vi heller bruke de pengene på å senke skatt for folk, eller ta andre grep som gjør at de har handlingsrom til å prioritere sin økonomi, sier Asheim.

Frp: – Viser ingen vilje

Fremskrittspartiet har lite til overs for Høyres skatteopplegg.

– Høyre har vært svært kritisk til de enorme skatteskjerpelsene fra regjeringen, men velger altså å beholde rundt 40 milliarder i skatteskjerpelser, sier Frps finanspolitiske talsperson, Hans Andreas Limi.

Limi tror mange vil bli overrasket over at Høyre beholder et så høyt skattenivå.

– Jeg vil tro mange hadde forventet et tydelig skille mellom regjeringen og Høyre når det kommer til skatt, men det kom altså ikke. Dessuten viser Høyre ingen vilje til å gjøre noe med prisøkningene som vanlige folk nå møter, sier han, og påpeker:

– De legger inn betydelige skatteskjerpelser på bensin- og dieselbiler, blant annet ved å øke drivstoffavgiftene betraktelig.

Ny nedtur for over en million norske bileiere

Frp legger fram sitt alternative statsbudsjett på torsdag.

Sp: – Nedprioriterer folk

Heller ikke regjeringspartiet Senterpartiet er nådig i sin kritikk. For i tillegg til økt bensinpris, kutter Høyre også gratis ferjer.

− Høyre nedprioriterer folk og næringsvirksomhet som ferdes over hele landet når de fortsetter avgiftskjøret sitt. De ønsker å fjerne våre reduksjoner av avgiftene for diesel, bensin og mineralolje. I tillegg ønsker de ikke å gi øysamfunn gratis ferger, sier Kjerstin Wøyen Funderud, medlem av finanskomiteen på Stortinget for Senterpartiet.

– Vi gjør det billigere å ferdes og drive anleggs- og transportvirksomhet. Høyres prioritering er at de vil at drivstoff skal bli dyrere, fortsetter hun.

Funderud reagerer også på flere andre ting i budsjettforslaget.

− Høyre vil gjøre det rimeligere å ha ansatte som tjener over 750 000 kroner. Dette finansierer de blant annet med å gjøre det dyrere med barnehage, å fjerne tannhelsereformen vår og å svekke økonomien til de som venter på arbeidsavklaringspenger eller går på dagpenger, fortsetter hun, før hun legger til:

− Når Høyre prioriterer må de som bor slik at de må reise langt og de som har minst, betale. Vår løsning er at de som har mest må bidra litt mer.

– Dårlig løsning med gratisferjer

Høyre ønsker altså ikke å kontre økningen i CO₂-avgiften ved å redusere veibruksavgiften, slik regjeringen foreslår i statsbudsjettet. Det forklares med at økningen i CO₂-avgiften ikke får en reell klimaeffekt dersom pumpeprisen reduserer på en annen avgift.

– CO₂-avgiften økes litt, og vi tilbakefører regjeringens reduksjon i veibruksavgiften, fordi det utligner CO₂-avgiften. Vi mener den må få virke. Den endringen utgjør omtrent 50 øre på pumpeprisen. Vi gir tilbake igjen gjennom en redusert trafikkforsikringsavgift og opplegget på privatøkonomi, forklarer Høyres finanspolitiske talsperson, Helge Orten.

Han forsvarer også Høyres fergekutt:

– Vi er enig i prisreduksjon på ferger, men ikke i gratisferjer. Det mener vi er en dårlig løsning fordi det bør være en noenlunde lik pris på fergene i landet, sier han til Nettavisen etter pressekonferansen.

– Vi tror også at å innføre gratisferge risikerer å svekke tilbudet fordi inntektsgrunnlaget til ferjene går ned, legger han til.

I sitt alternative budsjett kutter Høyre også antall kvoteflyktninger fra 2000 til 1000, og det kuttes i bistanden. Samtidig øker partiet blant annet barnetrygden med 3000 kroner per år, samt at personfradraget økes for alle til 5000 kroner.

Les også: Ferjestrekninger med under 100.000 passasjerer blir gratis

Vil bremse lakseskatt

På pressekonferansen ble det forvirring om den mye omtalte lakseskatten. Men Asheim slo fast at Høyre fortsatt er imot, selv om han antydet at partiet kan tenke seg å bli med på et forlik likevel.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har gjort det klart at de står fast på grunnrenteskatten, men at innretningen kan justeres.

– Vi bør sette oss ned å se hvordan vi kan finne en løsning som gjør at ikke alt dette avgjøres i klørne på SV, men hvor faktisk også den borgerlige opposisjonen kan være med, sier Asheim.

Salmar-sjef kaller Vedums grunnrenteskatt «et svik»

Høyre er imidlertid ikke enig i forslaget som nå ligger på bordet, og ber om at regjeringen bruker mer tid på å finne en bedre løsning. Og prosessen hadde Høyre-nestlederen lite til overs for:

– Det er den mest rotete prosessen jeg har sett noen gang, i alle fall siden jeg kom på Stortinget i 2013, sa han.