Se opptak av pressekonferansen i videovinduet over.
– Det var intense, men konstruktive forhandlinger, sa landbruksminister Sandra Borch (Sp) under pressekonferansen mandag. Der la hun fram enigheten i årets jordbruksforhandlinger.
Der kom det fram at bøndene får en inntektsvekst på 28.400 kroner i 2022 og 64.000 kroner i 2023, der 40.000 kroner av sistnevnte er ren inntektsvekst utover normal inntektsvekst. Kravet lå her på 100.000 kroner over to år.
Les også: Bondesjefen fikk så det holder: Dette er hans beskjed til lærere og sykepleiere
– Det er en tetting av inntektsgapet, konkluderer Borch.
– Avtalen gir en samlet økning i inntektsmulighetene for 10,9 milliarder kroner.
1,5 milliarder - eller nesten 10 prosent av oppgjøret - er gjennom økte målpriser, som betyr økte matvarepriser. 1,2 milliarder av dette kommer i 2022 og resten i 2023.
Les også: Bøndene krever dyrere mat for å gi seg selv 125.000 kroner i lønnsøkning: – Arrogant
– Samtlige produksjoner får med denne avtalen betydelig økte inntektsmuligheter, konkluderer Borch.
Delvis fornøyd næring
– Jeg er lettet over at vi har kommet i havn med denne avtalen. Det er første steg i snuoperasjonen landbruket trenger, sier leder av Norges Bondelag, Bjørn Gimming.
– Dette betyr full kompensasjon for økte inntekter i 2022 og 2023 og vi har fått til reell inntektsvekst opp mot andre inntekter, konkluderer han.
Derfor har vi et jordbruksoppgjør
Sivert Rossing, sjefredaktør i Trønder-Avisa, forklarer:
Hvis det skal være mulig å drive landbruk i Snåså eller Lierne - og hvis det skal gå an å være såpass mange bønder og gårder at vi opprettholder spredt bosetting, må storsamfunnet spe på inntekten og jevne ut konkurranseulempene. Dermed har vi lagt et slags spleiselag - slik Norge også har gjort på en rekke andre områder. Dette spleiselaget kalles jordbruksavtalen.
Hvert år forhandler Bondelaget og Bonde- og småbrukerlaget på den ene siden, med staten på den andre, om detaljene i neste års jordbruksavtale. Da settes det av en stor pengepott i direkte støtte, subsidier eller hva man vil kalle det. Dette kan for eksempel være noen tusen kroner i støtte per ku eller høne. Så regulerer avtalen også en målpris, altså hvor mye bonden skal få betalt per liter melk eller per ferdige potet. Og avtalen inneholder noen andre ting, som velferdsordninger for bøndene.
Les hele forklaringen til Rossing her.
Gimming la til at han mener det er lang vei å gå for å tette inntektsgapet til andre næringer, men at han ser årets oppgjør som en god start.
Leder av småbrukarlaget, Kjersti Hoff, var under pressekonferansen liten fornøyd med at man har løftet alle deler av landbruket i stedet for å fokusere på de delene av næringen med lavest inntekt. Allikevel sier hun fornøyd med at regjeringen har gitt reell inntektsvekst.
– Denne avtalen, med de kostandene vi har i dag, er ikke mer enn et pustehull. Det vil ikke endre situasjon på sikt hvis vi ikke får videre tetting av inntektsgapet. Det vil være nødvendig for å sikre norsk matproduksjon over hele landet, var dommen var Hoff.