Tidligere SV-leder og FN-topp Erik Solheim er helt overbevist når Nettavisen prater med han.
- Dette er Asias århundre. Veldig enkelt sagt var 1800-tallet Europas og kolonimaktenes århundre, 1900-tallet var USAs, sier Solheim i et Google Meet-intervju med Nettavisen.
– Avviser å være «kjøpt og betalt»
Den tidligere topp-politikeren retter nå all innsatsen sin mot det grønne skiftet og har høstet mye kritikk for sin entusiasme for Kina.
På sosiale medier mener kritikere at han er «kjøpt og betalt av Kina». Det avviser Solheim blankt.
- Jeg er lønnet av World Resources Institute som har hovedkontor i Washington, og er nå verdens største globale tenketank. I tillegg får jeg honorar fra flere selskaper som AprilPulps, Aker Horizons, Morrow, NorwegianGreens, Green Hydrogen Organisation og et blockchain-selskap som heter Treelion. Det selskapet er Singapore-registrert, men har kinesisk tilknytning, påpeker Solheim.
All lønnen til Solheim kommer fra USA, Europa eller Singapore.
– Plager det deg noensinne at folk er så skeptiske til din interesse og entusiasme for Kina?
– Det plager meg at folk bare slenger dritt fordi det gjør at massevis av folk ikke våger å stikke hodet fram. De orker ikke, nettopp fordi de får så mye dritt. Det er det farlige med internettet, at folk blir truet til taushet, sier Solheim.
– Det er de mest ufyselige egenskaper et menneske kan ha. En del av dem som kritiserer meg har ingen kunnskap om Kina, de sitter bare og slenger dritt, legger han til.
Solheim sier han ønsker hjertelig velkommen til alle som vil diskutere et hvert tema knyttet til India og Kina.
– Men jeg håper folk gjør hjemmeleksa si og for eksempel leser en bok om Kina før de er så skråsikre.
Sist Nettavisen var i kontakt med Solheim hadde han fått kritikk på Twitter.
– Det jeg fikk kritikk for siste runden var at jeg påpekte at OL i Kina var den første karbonnøytrale i verdenshistorien. Kritikerne slenger kun dritt om meg istedenfor å diskutere faktumet. Hvis den kinesiske OL-landsbyen hadde vært et eget land, hadde den vært verdens største vind- og solenergi nasjon. Mye større enn Norge, sier den tidligere SV-lederen som nå er MDG-politiker.
Istedenfor å være imponert over at Kina har fått til dette, slenger man bare dritt, utrykker Solheim frustrert.
– Ja, de brukte kunstig snø under OL som de gjorde i Sør Korea for fire år siden, men det tror jeg dessverre er framtiden for mye vintersport fordi vi nordmenn ønsker at vintersport skal spre seg til flere land.
- Da må vi akseptere at det skjer i steder hvor det ikke er like gode betingelser. Klimaendringer vil også føre til at mange land som tidligere kunne hatt vinter-OL ikke lenger kan ha det uten kunstig snø. Den kunstige snøen må derfor lages fornybart, mener Solheim.
– Er vi nordmenn så skråsikre på oss selv at vi bare tror vi har rett?
– Jeg vet ikke om det er spesielt for nordmenn. Man møter mange amerikanere som tror Europa er et land i Afrika. En alminnelig kineser kan heller ikke forskjellen på Tyskland og Frankrike.
Like litt som en alminnelig nordmann vet forskjellen på de to største provinsene i Kina, Shandong og Guangdong. Begge har hundre millioner innbyggere. Antall nordmenn som kan det er nær null, men nesten alle kan forskjellen på California og Texas, påpeker diplomaten.
– Vi i Vesten har fortsatt et veldig arrogant DNA
– Kina blir verdens suverent største økonomi i 2050, og etter de prognosene vi har vil USA og India være på delt andreplass. Indonesia vil være den fjerde største økonomien, ler Solheim entusiastisk.
– Kina er den nye globale supermakten i verden ved siden av USA. India blir stadig viktigere, legger han til.
Solheim har som nevnt latt seg imponere av Kinas fremgang i det grønne skiftet.
– Kina er ledende på all grønn teknologi. Det betyr ikke at det alltid er de som har funnet dem opp, men Kina har bragt det til en skala som gjør at det er billig nok til at alle kan bruke dem. For eksempel er solenergi den billigste energien i verden. Det er takket være Kina.
Solheim påpeker at 80 prosent av alle solcellepaneler lages i Kina.
– Hvordan skal europeiske- og vestlige land forholde seg til at Kina blir en større makt?
– For det første med litt større ydmykhet. Kanskje vi har noe å lære? Kina er et land som er ti ganger så gammelt som USA og med en befolkning som er fire ganger så stor.
Vi kan lære fra deres kultur, tradisjon, historie og næringsliv, ifølge Solheim.
– Vi i Vesten er ikke alltid klar over det til enhver tid, men vi har fortsatt et veldig arrogant DNA som kommer fra kolonitiden og fra at Vesten har dominert verden så totalt. Så vi må være mer ydmyke.
Samtidig bør vi se på det som en enorm mulighet, mener Solheim.
– Vi har en mulighet til å gjøre verden mye grønnere, og i en skala som vi bare kunne drømme om inntil nylig, sier WRI-lederen.
– Kina produserte det siste år like mye vindkraft som resten av verden har gjort de siste fem årene. 99 prosent av alle elektriske busser i verden kjører på kinesiske veier. Vi må samarbeide med Kina, selv om vi så klart har uenigheter. Det samme gjelder India.
Norge må ruste opp i nord. Med flere mennesker
– Den store taperen blir Norge
Nettavisen tar opp at en vanlig kommentar er at det er lite enkeltindividet kan gjøre i Norge når Kinas klimautslipp er på toppen.
– Hva tenker du om dette synspunktet og Kina som syndebukken?
– For det første er den kritikken helt urimelig. USA har til nå sluppet ut 25 ganger så mye klimautslipp som India og 8 ganger så mye som Kina per innbygger. Vi må nesten måle per innbygger ellers blir all internasjonal sammenlikning meningsløs, mener han.
– Vi nordmenn slipper også ut veldig mye mer per innbygger enn både Kina og India. Det blir ganske urimelig å peke pekefingeren mot de som ligger ganske langt etter oss i utslipp.
Det andre Solheim påpeker er at selv om Kina og India er mye fattigere enn Norge fortsatt og har mye lavere utslipp per innbygger, tar de tak i det.
– De satser massivt på grønn teknologi, og hvis ikke vi gjør det, «vel lykke til». Den store taperen blir jo Norge. Vi kan ikke fortsette å selge olje i det 21-århundre. Vi må over til grønn hydrogen, havvind og batterier. Hvis vi ikke gjør det taper vi arbeidsplasser og økonomi.
– Vi skal ikke gjøre det av hensyn til noen andre, men vi skal gjøre det av hensyn til oss selv. Lederne i næringslivet Norge skjønner dette mye bedre enn politikerne. Hvis vi overlater til Kina å handle - «vel lykke til», vi i Norge kommer ikke til å selge en vare.
UEFA må flytte Champions League-finalen fra Putin og St. Petersburg
– Ingen appetitt i India for en vestlig pekefinger
Noen av de store utfordringene vi har i med Vestens samarbeid med Kina er de brutale bruddene på menneskerettigheter som foregår i Uigur-leirene og mangelen på ytringsfrihet for populasjonen
– Hvordan skal vi forholde oss til at Kina ikke alltid er i takt med vestlige demokratiske prinsipper?
– Den gruppen av land som er så fullt ut demokratiske som Norge er noe som 5-6 prosent av verdensbefolkningen. Det store flertall av land i verden får ikke et perfekt demokrati-stempel.
– Vi må samarbeide med andre land som er viktige for oss. Det kan være krig, fred, økonomisk utvikling, klimatiltak og stoppe koronaspredning. Uansett må vi samarbeide med folk som lever i andre samfunnssystemer i oss.
Solheim påpeker at det er heller ingen appetitt i India for en vestlig pekefinger på hvordan de skal leve eller hva slags system de skal ha.
– Det er ikke bare Kina, det er India, Tyrkia, Midtøsten og hele det afrikanske kontinentet. Vi må samarbeide med land som har masse utfordringer som vi ikke forstår. Hvis ikke blir det få å selge varer til, reise til, veksle kultur med og løse de store problemene med.
Må ha en dialog om uigurene
Likevel understreker Solheim at vi må ha en dialog med Kina om behandlingen deres av uigurene.
– De fører en brutal anti-terror-politikk med innslag av han-kinesisk arroganse. Jeg er ikke enig i politikken de fører, men vil vi endre den må vi ha dialog.
– Samtidig må vi erkjenne at grunnlaget for dette er at Kina tar tak reelle terrorproblemer som vi også har hatt her i Vesten. De hadde grusomme terrorhandlinger på hjemmebane og ungdommer reiste til Syria for å kjempe med IS.
– Kinesernes eget perspektiv på dette er at de ikke har svart på terrortrusselen som USA med å drepe hundretusener av muslimer i kriger som Afghanistan og Irak.
Samtidig mener Solheim det er et paradoks at knapt noen muslimsk land kritiserer Kinas behandling av uigurene.
– Mange av dem er enige fordi de kjemper mot ekstreme grupper i sine egne land. Pakistans statsminister Imran Khan ble for eksempel nettopp intervjuet på CNN. Han fant lite å kritisere i Xinjiang og mente for øvrig at Kashmir og mye annet var mye viktigere problemer å fokusere på. Vil vi påvirke Kina trenger vi allierte i muslimske land.
– En gjenforening må skje når tiden er moden
Sist men ikke minst går Nettavisen og Solheim kort innpå situasjonen til Taiwan.
– Taiwan er en del av Kina. Det er anerkjent av så godt som alle land i verden, inkludert USA og Norge. Churchill og Roosevelt anerkjente dette så langt tilbake som i 1943 og verden har fulgt det siden
Det betyr ikke at Kina bør okkupere Taiwan militært.
Den nåværende situasjonen bør ikke rokkes ved, mener Solheim.
– En gjenforening må skje når tiden er moden og med fredelige midler, sier Solheim.
– Det som er så undervurdert i Vesten er at Kinas fantastiske økonomiske vekst skyldes nettopp at de har lagt så lite vekt på militæret. Kina bruker mye mindre av statsbudsjettet og bruttonasjonalproduktet på militæret, enn USA og Russland, selv enn India.
Hvis Kina var medlem av NATO, måtte Jens Stoltenberg ha reist til Beijing og krevd økt forsvarsbudsjett, siden Kina ikke oppfyller NATO-målet om å bruke 2 prosent av statsbudsjettet på forsvaret.
Kina, som ikke har vært med i noen krig siden 1978, utgjør ingen militær trussel, ifølge Solheim.
– Da angrep de Vietnam helt meningsløst, men siden det har de vært utenfor enhver krig. Kinas vei til stormaktstatus har gått gjennom økonomien.
– I Ukraina-krisen holder Kina og India en veldig lav profil. De vektlegger Ukrainas Nasjonale suverenitet, men pleier også sine langsiktige vennskap med Russland. Lik det eller ikke, men verken for Kina eller India er Ukraina et spesielt viktig sted. Deres fokus er på økonomisk utvikling og på helt andre og nærmere konfliktområder, avslutter Solheim.
