Saken oppdateres.
MARMORHALLEN, KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET (Nettavisen): Onsdag legger energikommisjonen fram rapporten alle har ventet på: Mer av alt - raskere.
Bakteppet for rapporten er dramatisk: Norge står midt i en kraftkrise, og Statnett kommer med stadig kraftigere advarsler om at vi styrer mot et kraftunderskudd i 2026.
Kommisjonens løsning er enkel på papiret: Mer vindkraft på land, mer vannkraft, en fortsatt satsing på havvind og en ny satsing på solkraft.
Men: Kommisjonen kommer ikke med konkrete tall på hvor mye man bør hente av ekstra kraftproduksjon fra de ulike kraftkildene.
Disse sitter i energikommisjonen
- Lars Sørgard (leder), professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.
- Anniken Hauglie, direktør for politikk og myndighetskontakt i NHO og tidligere direktør i Norsk olje og gass.
- Øistein Andersen, konsernsjef i Eidsiva Energi.
- Gyro Heia, ordfører for Senterpartiet i Birkenes kommune i Agder.
- Bård Folke Andersen, administrerende direktør i Norske boligbyggelags landsforbund.
- Silje Ask Lundberg, seniorrådgiver i Oil Change International.
- Sverre Gotaas, administrerende direktør ved Herøya Industripark AS.
- Hans-Erik Ringkjøb, ordfører for Ap i Voss kommune i Vestland.
- Gudrun Botnen Rollefsen, administrerende direktør i konsernet Hammerfest Energi.
- Helene Seim, Boliden Odda AS.
- Are Tomasgard, LO.
- Liv Monica Stubholt, Advokatfirmaet Selmer AS.
- Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo Industripark AS.
- Berit Tennbakk, partner i THEMA Consulting Group.
Rapporten skal ikke vurdere hvordan å løse den umiddelbare kraftkrisen. Kommisjonsleder Lars Sørgård sier likevel følgende:
– Det vil dempe prispresset, hvis det gjennomføres. Desto raskere det vi foreslår gjennomføres, desto raskere vil det bidra til å avbøte problemene.
Det norske kraftforbruket vil eksplodere fremover, grunnet økt elektrifisering, men det er lagt opp til lite ny kraftproduksjon de nærmeste årene.
Statnett med full alarm: Norge vil trenge mye mer strøm enn tidligere antatt
Flertallet i kommisjonen foreslår minst 40 TWh økt produksjon og 20 TWh i energieffektivisering (ENØK) innen 2030. Det vil gi om lag 50 prosent økt kapasitet fra dagens nivå. Kun 3 TWh er under bygging i dag, og 6 TWh har fått konsesjon.
Sørgård snakker varmt om import og eksport av strøm. Han legger frem tall som viser at variasjonen mellom tørrår og våtår blir større i fremtiden, og at sjansen for å mangle kraft i fremtiden derfor øker. Utveksling er nødvendig for å sikre mot tørrår, forklarer han.
Energikommisjonen avfeier kjernekraft i Norge nå: – Tafatt og skuffende
Spørsmålet alle lurer på
I rapporten gir kommisjonen svar på et spørsmål mange har lurt på: Hva skal til, under dagens kraftsystem, for å få norske strømpriser tilbake på et nivå som er langt lavere enn på kontinentet.
Kommisjonen mener vi vil ha behov for et kraftoverskudd på 40 TWh for å få priser «betydelig under snittprisene i Europa».
I dag er det norske overskuddet på om lag 20 TWh, men dette er altså forventet å forsvinne innen få år dersom kraftproduksjonen ikke øker betydelig, på grunn av den voldsomme elektrifiseringen av samfunnet.
Et overskudd på 40 TWh i fremtiden er svært usannsynlig og vil være krevende å gjennomføre, ifølge rapporten. De skriver følgende:
«Etablering av et så stort kraftoverskudd vil i tillegg ha betydelige kostnader i form av naturinngrep, store investeringskostnader og reduserte offentlige inntekter».
Norge skal bygge enormt med havvind – pris og konsekvenser er ukjent
De fleste sier nei
Kommisjonen foreslår å oppruste og utvide vannkraften, men vil bevare dagens vern av flere vassdrag.
Stortinget gav i 2020 kommunene vetorett over vindkraftprosjekter på land. Kommisjonen vil derfor gi disse kommunene mer av inntektene fra næringen, for å få dem til å akseptere vindturbinene i sin kommune.
Sørgård kommer med en liten pekefinger mot kommunene, som ofte er skeptisk til vindkraft:
– Kommunene må ansvarliggjøres og ta et helhetlig blikk.
En oversikt fra Trønder-Avisa viste denne uken hvor krevende det vil være å få kommunene til å si ja til vindkraft. De spurte alle 18 kommunene i det gamle Nord-Trøndelag. Kun én kommune ville sagt ja til store turbiner i sin kommune, mens 13 vil si blankt nei.
NVE bekrefter vindkraft-hodepine: Ekstreme utslag
Dersom det ikke bygges ut betydelig med ny fornybar kraft, sier kommisjonen at politikerne da må velge mellom elektrifisering av sokkelen og grønn industri.
Kan mangle strøm når vi trenger den mest
Sørgård advarer mot at det blir stadig mer uregulerbar kraft på markedet. Altså kraft som ikke kan lagres og derfor må brukes umiddelbart.
– Det kommer veldig mye vindkraft og solkraft fra kontinentet og England. Vi må ha et regelverk som sikrer at magasinene ikke tømmes i tørrår. Vi må avklare hvordan eksporten kan begrenses i ekstremsituasjoner.
Han advarer også mot det samme som Statnett har slått full alarm om: At vi kan mangle strøm i korte øyeblikk. Den såkalte effektbalansen.
Les mer: Sjokkrapport fra NVE og Statnett: Vi kan mangle strøm når vi trenger den aller mest
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er fornøyd med rapporten:
– Dette underbygger det regjeringen allerede er i gang med. Kraftutbygging er nødvendig for at vi skal nå viktige samfunnsmål, selv om det i mange saker krever vanskelige avveininger, sier han.
–Jeg liker godt tittelen, Mer av alt - raskere, fordi det underbygger faktisk den situasjonen vi står i, sier Aasland.
Rapporten sendes nå på høring, men regjeringen skal vurdere å sette i gang tiltak raskt.