STORTINGET (Nettavisen): Torsdag ferdigbehandlet Stortinget flere forslag på kraftutveksling og eksportkabler. En rekke forslag fra flere opposisjonspartier, som har vært mye omtalt i media de siste månedene, ble endelig behandlet, men fikk ikke flertall. Disse var blant annet å

  • utrede muligheten, under dagens avtaler, til å begrense krafteksporten når fyllingsgraden er lavere enn normalt (Frp, SV, Rødt, KrF);
  • utrede et eget prisområde rundt strømkablene der man kan regulere prisen (Rødt, SV og KrF);
  • ta initiativ til å reforhandle avtaler for eksisterende kraftkabler (SV og Rødt);
  • en eget avgift på krafteksport (SV og Rødt).

– Det er uklokt å kortslutte det som har tjent oss godt i mange år, på en situasjon som er ekstraordinær, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), som deltok i debatten torsdag.

Les også: Kun Rødt og SV vil utsette kraftkabel mellom Sør- og Nord-Norge: – Prisene i nord vil gå i taket!

Ap stemte imot de nevnte forslagene, men Aasland bekreftet igjen at regjeringen ikke skal gi konsesjoner til nye utenlandskabler i denne stortingsperioden. Dermed blir den planlagte North Connect-kabelen mellom Norge og Storbritannia, liggende i skuffen.

Ap styrer energipolitikken i regjeringen, mener Rødt.

– Senterpartiet lar Arbeiderpartiet styre for mye av energipolitikken, sier Sofie Marhaug i Rødt til Nettavisen etter debatten.

– Jeg er sikker på at Sp er mer enig med oss enn de gir uttrykk for. Det tyder flere medieutspill på, sier hun og peker på utspill fra Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad.

Arnstad har sagt seg skeptisk til elektrifisering av sokkelen og pekt på muligheten for å kreve et minimumsnivå i vannmagasinene for å redusere eksporten, på tross av at dette går mot politikken til hennes egen regjering. Her refererer Arnstad til et EU-krav om et minstenivå i gasslagre, og at dette er et prinsipp som bør overføres til vannkraft.

– Mye bra i utspillene, men de må følges opp av politisk handling, og den viser de ikke, konkluderer Marhaug.

– Bunnrekord på Vestlandet

Under debatten var Rødt, SV og Frp de mest aktive.

– Nå er vannmagasinene nesten tømt. Vi har bunnrekord på Vestlandet, sier Marhaug, som er energipolitisk talsperson i Rødt, på spørsmål om behovet for partiets forslag.

Les også: Dyrere enn Tyskland: - Kan bli en anstrengt situasjon

– Det henger sammen med at kraftbransjen selger når prisene er høye, noe som tapper magasinene. Det vi ber om er at markedet reguleres. Krav til minstestand i magasinene og reforhandling av konsesjonsavtalene med Nederland, Tyskland og Storbritannia, utdyper hun.

Dette handler forsyningssikkerhet og pris, forklarer hun. Førstenevnte er fullt mulig å argumentere vellykket for under dagens EØS-regelverk, sier hun. Regulering av hensyn til pris blir «vankseligere å argumentere overfor EU» sier hun.

– Vanskeligere å få EU med på? Det blir et nei, da?

– Vi kan begrunne det i forsyningsikkerheten og samfunnsmessige behov. Som Marit Arnstad har vært inne på, så gjør jo andre land i EU det med gass. Og da ønsker vi å legg begrensninger på eksporten i perioder i perioder med høye priser, slik at man ikke eksporterer når prisen er på det høyeste.

Les også: Erna Solberg langer ut mot Støre: - Et farlig spill

– Og da får kommunene, som eier kraftselskapene, mindre penger til å gjennomføre Rødts sosiale politikk?

– Hvis det var sånn at utbyttet gikk rett inn i kommunekassene og rett til velferd, så ja, men sånn er det ikke. Kraftbranjsen driver som næringslivet ellers, med reinvesteringer og høyre lederlønninger, svarer Marhaug.

– Ikke rett timing

Regjeringspartiene Ap og Sp manet under debatten til tålmodighet. De to har satt til livs en energikommisjon, som skal kartlegge situasjonen og foreslå ny kraftproduksjon, og sa seg under debatten fornøyd med å vente til denne leverer sin utredning 15. desember.

Senterpartiet, som har vært en stor stemme i kraftdebatten det siste året, var blant partiene som deltok minst i torsdagens debatt. Men Gro-Anita Mykjåland (Sp) fra Agder sa seg fornøyd med at man nå skal ha dialog med andre land og evaluere dagens system.

– Regjeringen er godt i gang med arbeidet for å skape en bedre balanse i kraftsituasjonen i Norge i fremtiden, sa hun fra talerstolen.

– Vi må vente å se hva regjeringen kommer med. Her må vi smøre oss med tålmodighet. Det er et langsiktig arbeid, men i mellomtiden forlenger vi strømstøtten, sier hun til Nettavisen etter debatten.

Les også: Støres energiplaner får tyn: - Ingen investorer vil ta i dette

SV varslet på sin side at de vil reforhandle kraftavtaler, men ikke akkurat nå, grunnet den krevende kraftsituasjonen i Europa.

Energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland, bemerker etter debatten at Sp var lite aktive.

– Senterpartiet førte denne debatten før valget og velger nå å nesten ikke delta. Man savner dem, siden de var så høye og mørke, sier han til Nettavisen.

Vil vente i over åtte måneder

Mykjåland i Sp, som sitter i energi- og miljøkomiteen, er blant dem som ber om tid til å finne løsninger.

– Dette er komplekse saker. Det har kommet mange gode forslag, men vi må evne å se en helhet i dette. Den helheten jobber regjeringen med. Nå har vi strømstøtten som et kortsiktig tiltak og så må vi ha langsiktige tiltak for å bedre situasjonen. Vi har avtaler som tidligere regjeringen har gjennomført, og da må vi se på mulige tiltak samlet sett. For eksempel hva vi kan snakke med Europa om, slik at dette ikke blir en varig situasjon.

Mykjåland peker hun blant annet på Energikommisjonen.

Les også: Landets største nettselskap øker nettleia

– Men kommisjonens konklusjon kommer ikke før 15. desember. Det er mange strømregninger til.

– Ja, men nettopp derfor fortsetter vi med strømstøtten. Dagens nivå ligger der fram til mars 2023. Det er fordi vi ser at det ikke er en enkel løsning her.

Les også: Landets største nettselskap øker nettleia

– Terje Halleland i Frp mener dere er lite aktive når debatten handler om strømpriser og kraftpolitikk.

– Terje Halleland må mene hva han vil om vår deltagelse på talerstolen. Jeg brukte all min tid. Vi har vært tydelige med regjeringen om hva som må gjøres. Men vi sitter i en regjeringen, så da må man la regjeringen gjøre jobben sin fremover.

Mykjåland nevner også at regjeringen jobber med nye rammer rundt fastpris på strømavtaler, som kan ende med lavere avgifter for dem med fastpris, med mål om å få flere over på denne ordningen i et forsøk på å skape mer stabilitet.

Ikke fornøyd

Halleland i Frp er blant dem som har støttet flere endringer til dagens system.

– Jeg er oppriktig bekymret for beredskapstankegangen. Vi har til tider lave fyllingsgrader og da ønsker vi å utfordre systemet på hvilken beredskap vi kan ha. Ingen støtter oss i det, men når EU vil ha 80 prosent lagerfylling på gass før neste vinter, så er det et eksempel på en beredskapstankegang. Vi burde ha noe av det samme med en minstegrad i magasinene som begrenser muligheten for eksport, sier han.

Les også: Norge har donert luftvernsystem til Ukraina

– Hvorfor snu opp ned på systemet når det kommer en krise, i stedet for å ha is i magen?

– Vil vil ikke snu opp ned på systemet. Vi vil ha en form for beredskap. Vi er en energinasjon som normalt ikke er avhengig av import. Da må vi sikre oss den situasjonen. EU er avhengig av import, men stiller krav til eget lager. Vi ber om det samme.

Et motargument mot å begrense eksporten er at man da risikerer at andre land begrenser Norges muligheter til å importere strøm derfra. Dette tror ikke Frp-eren blir en stor utfordring.

– At det får konsekvenser når vi er avhengige av import tror jeg ikke noe på. Vi har et godt samarbeid med de vi utveksler med, så jeg tror vi kan komme til en enighet, avslutter han.