På lørdag, kort tid etter angrepet som drepte to personer i Oslo sentrum, var stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) ute i VG og slo fast at angrepet ikke kan kobles til religion.

– Hat er hat, og har ikke noe med religion eller bakgrunn å gjøre, sa Gharahkhani.

Dette var etter at gjerningsmannen var siktet for blant annet terrorhandlinger. PST anser hendelsen som en ekstrem islamistisk terrorhandling.

Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) mener det er merkelig å gå ut så tidlig med en konklusjon om at angrepet ikke er religiøst motivert.

– Det er underlig å gå imot politiets utsagn om at dette er en terrorhandling. Basert på politiets eget utsagn har denne mannen vakt bekymring på grunn av sine ytterliggående syn, som mest sannsynlig har grobunn i en religiøs forståelse, sier han til Nettavisen.


Farahmand, som er spaltist i Nettavisen, sier han «selvsagt» er enig med Gharahkhani i at man ikke skal ansvarliggjøre alle muslimer for angrepet, og at denne misforståelsen kan unngås ved å være tydelig på hva man snakker om.

– Her må man skille mellom to forhold: Å si at noen er religiøst radikalisert og finner en grunn til å gjennomføre et angrep derfra, er ikke et angrep på alle som utøver en religion. Det er en forklaring av sammenhengen. Dette må vi skille på.

Erik Stephansen: Hvem har ansvaret for terroren?

– Kan misbrukes

Stortingspresidenten fra Drammen er forelagt kritikken fra Farahmand, og svarer slik:

– Religion kan misbrukes som begrunnelse for terror, men jeg mener terror er terror og hat er hat, uavhengig av religion og hudfarge.

Les også: Islamisten Arfan Bhatti siktet i knivsak - tatt i bil med drapsmannen Zaniar Matapour

Høyre-politikeren har en annen oppfatning enn Gharahkhani:

– Slike debatter kortslutter ofte. Ingen sier at alle muslimer er terrorister, men man sier at en radikal tolkning av islam er årsaken til at enkelte finner rasjonal til å gjennomføre et angrep, sier Farahmand.

Les også: Dørvakt til NRK: – En kom for å drepe, en annen kom for å redde

– PST har i flere år påpekt faren for islamistisk terror. De har redusert farenivået i det siste, men det er fortsatt noe vi må forholdes oss til. Vi skal ikke forhåndsdømme individer og grupper, men vi må være klar på hva som motiverer til denne type terror. Vi kan ikke frita islamister slike holdninger.

Både Gharahkhani og Farahmand er født i Iran og kom til Norge som barn. Det gjorde også den terrorsiktede Zaniar Matapour.

– Har et ansvar

Under fjorårets tiårsmarkering av 22. juli-terroren, var statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) klar på at høyresiden har et særlig ansvar for å ta avstand fra høyreekstreme.

– Politikere på høyresiden må nå heve stemmen og trekke klarere grenser opp mot det høyreekstreme. Ikke lukke øynene, sa Støre.

Han la til at han tror høyreekstreme har lettere for å høre på de fra høyresiden.

Les også: Kom med Pride-kritikk – beskyldt for å ha tilrettelagt for vold

Facebook sa Gharahkhani i fjor sommer at han savnet en mer ærlig debatt rundt ideologien bak 22. juli-terroren.

«Vi må røske tak i ideene og holdningene bak terrorangrepet», skrev han og la til: «Vi må snakke åpent om hva som skjedde 22. juli, om ideologien bak og om hva som ble angrepet».

Gharahkhani svarer slik på spørsmål fra Nettavisen om ikke det samme gjelder når en islamist står for terroren:

– Vi skal alltid ta et oppgjør med ekstremisme uavhengig av om den er islamistisk, høyreekstrem eller noe annet. Som en muslim som er stortingspresident tok jeg et initiativ sammen med presidentskapet til å heise prideflagget på Stortinget i år, svarer han.

Les også: Dramatiske bilder fra innsiden av London pub: – De ropte «legg deg ned, legg deg ned»

Farahmand avslutter med å si at det han kaller en ærlig diskusjon om ideologi ikke vil gjøre opp for tapet av liv, men at det allikevel er viktig.

– Ingenting av dette vil endre på sorgen og smerten, men vi har et ansvar for å ta opp problemstillingen. Vi har ikke godt av å feie ting under teppet. Da blir det der og mugner.

– I Norge har vi stort sett hatt en realistisk debatt om hvordan vi ønsker å forhindre radikalisering, samt redusere risikoen for terrorangrep fremover. Det håper jeg vi kan fortsette med.