Skal ta MDG til nye høyder: – Misvisende å kalle partiet radikalt

Valgkomiteen i Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil gi jobben med å løfte partiet til Hermstad. Lan Marie Berg er innstilt som nestleder.

Veien til mål innebærer blant annet, ifølge han selv, å motarbeide stereotypiene som finnes om MDGs politikk. Hermstad kaller det «vrengebilder». Valget tas på et ekstraordinært landsmøte 26. november.

Et MDG under Hermstad skal ta langsiktige valg, fokusere mer på praktisk hverdagspolitikk, samt holde på distansen til både Arbeiderpartiet og Høyre, bedyrer Hermstad, som nå fungerer som leder. Med kun seks år bak seg i politikken er 56-åringen langt unna den typiske karrierepolitikeren.

– Jeg mistet faren min da jeg var liten, opplevde en skilsmisse i tenårene og var veldig stille som ungdom. Så ble jeg blåruss, begynte på Handelshøyskolen og fikk jobb i bank. Jeg hadde en blå periode.

Les også: Valgkomiteen vil ha Arild Hermstad som ny MDG-leder

– Så fikk jeg en slags samfunnsoppvåkning da jeg var noenogtyve. Sånn sett var jeg en «late bloomer». Jeg ble veldig idealist og jobbet 25 år i frivillig sektor. Jeg ble ikke politiker før jeg var 49 år, så jeg hadde mange livserfaringer fra før av.

– Derfor setter jeg ekstra pris på organisasjoner som Røde Kors. Jeg vet hvor mye man kan gjøre fra den siden. Hvor viktig det er for folk.

– Er ikke radikale

Nettavisen møter Hermstad på besøk hos nettopp Røde Kors i Oslo. Etterpå tar vi en pils på Café Sara i Torggata, et par atletiske steinkast unna Youngstorget. Hermstad drikker lettøl.

– Hvorfor er det så mange som ikke liker MDG, Arild Hermstad?

– Det er veldig mange som liker oss. Det tror jeg er viktig å si. Én av tre i Norge vil ha oss i regjering. Mange, mange flere enn de som stemmer på oss. Så vi er populære blant store deler av befolkningen, kanskje særlig blant de yngre, som er opptatt av fremtiden.

– Og så blir det laget et vrengebilde av oss som vi må bli enda flinkere til å snu, og fortelle at en del av de mytene om oss ikke stemmer. En annen grunn til at det er en del myter mot oss, tror jeg er at en del oppfatter at vi ikke passer helt inn i fortellingen til de andre partiene. Vi utfordrer begge sider av politikken, fordi vi først og fremst er grønne og ikke røde eller blå.

Les også: MDG innstiller 23-åring til ordførerkandidat i Oslo

– Derfor er det alltid noen som prøver å putte oss i bås. Sylvi Listhaug sier vi er grønne utenpå, men røde inni, og kaller oss kommunister. Det tror jeg er et bilde på at vi også utfordrer de etablerte politiske skillelinjene.

«Ønsker virkelig én av tre MDG inn i regjering?», spør du kanskje deg selv. Det gjorde de i hvert fall én måned før fjorårets valg, ifølge en måling MDG betalte for. 33 prosent svarte ja og 59 prosent svarte nei på spørsmålet «Ønsker du MDG med i en regjering etter valget i høst?», ifølge målingen.

– Vil MDG fremstå mindre radikalt med deg som leder?

– Ordet radikalt er misvisende. De som er radikale er de som ønsker å fortsette dagens miljøkurs. Det er radikalt.

– Store endringer fra dagens system omtales ofte som radikale?

– For min del er det viktig å vise at hvis vi klarer å gjøre endringer nå, får vi et bedre samfunn på lang sikt, og det blir også veldig bra på kort sikt. Det er også dette vi jobber for i mange norske kommunestyrer.

Les også: MDG-topp fra Oslo frykter partiet skal bli for lite radikalt

Kan gå mot venstre

Hermstad blir benket mot av stortingsvara Kristoffer Robin Haug i kampen om ledervervet. Det blir en omkamp fra vårens landsmøte, da de to kjempet om å bli nestleder, og Hermstad seiret. Nylig var Haug ute i Klassekampen og pekte tydelig mot venstresiden av politikken.

– Markedsøkonomien er som en pumpe som hele tiden pumper ressurser fra de på bunnen og opp til de på toppen. I en slik markedsøkonomi er det helt avgjørende å også lage en pumpe som pumper i motsatt retning, sa han til avisen.

I omfordelingspolitikken står Haug et sted mellom SV og Rødt, ifølge seg selv. Hermstad har en litt annen tilnærming.

Til Nettavisen snakker han varmt om solidaritet og omfordeling, men også om å ha et større fokus på frivillighet og private initiativ - ikke bare det offentlige, samt viktigheten av det private næringslivet og gründeraktivitet.

Les også: MDG-lederen om joint-stuntet: – Forstår at han gjorde det

– Du har en motkandidat som har en profil som tilhører venstresiden i norsk politikk. Bør MDG unngå å gå i den retningen?

– Vårt prosjekt er først og fremst grønt, ikke rødt eller blått. Jeg tror vi oftere vil peke på venstresiden, nettopp på grunn av det med solidariteten, men i bunn og grunn er vi uavhengige de tradisjonelle blokkene. Vi har et slags trumfkort når vi går inn i forhandlinger med at vi kan jobbe fram en plattform litt uavhengige av partifargen, så lenge vi får gjennom våre viktigste saker, svarer Hermstad.

– Hvis dere går i den retningen, med en økonomisk eller sosial politikk som er svært lik SVs, hvordan skal velgerne da se forskjellen på dere og SV?

– På skattepolitikk mener jeg ikke det er et problem. Vi har andre sosiale løsninger, som for eksempel sterkere satsing på frivillighet, også fordi vi ønsker å slippe frivilligheten fri - at private initiativer er bra. Og så er det viktig i næringspolitikken å vise at vi mener alvor med at de som vil følge drømmen sin og starte en bedrift må ha gode rammevilkår. Jeg mener vi står oss veldig godt som blokkuavhengige og ikke låser oss fast til de gamle ideologiene.

– Så SVs sosialpolitikk og Venstres næringslivspolitikk?

– Skal du være veldig tabloid så er ikke det så langt unna sannheten. Vår fordel er likevel at vi ikke er lillebroren til Ap eller Høyre, slik disse andre partiene, som alltid vil velge blokk over politikk, er.

– Er MDG et blokkuavhengig parti med deg som leder?

– Ja, vi er et blokkuavhengig parti. Så kan vi selvsagt gå til valg på noen samarbeidskonstellasjoner, men i utgangspunktet ser jeg at de grønne partiene rundt om i Europa, som sitter i regjering i mange land, at der man lykkes best er der man er villig til å samarbeide med begge sider i politikken.

– Så per nå ser du for deg å gå inn i neste stortingsvalgkamp som blokkuavhengig?

– Vi kommer til å være blokkuavhengige, men det er ikke sikkert vi ikke kommer til å peke på den ene eller den andre siden. Men vi kommer fortsatt til å insistere at det er den grønne plattformen vi står på som først og fremst er grønn, men med en tydelig sosial profil.

Ubehagelig å få dette spørsmålet

– Ville MDG slått igjennom dersom de andre partiene hadde en like tydelig klimapolitikk også for ti år siden?

– Det er ikke politikken til de andre partiene på papiret som er problemet. Det har det egentlig aldri vært. I 1989 skulle man jo halvere klimagassutslippene på ti år, så problemet med de andre partiene er at de ikke leverer når det kommer til stykket. De prioriterer det ned. Som et solidaritetsparti tror jeg det aller viktigste er at vi ikke fortsetter å prioritere bort miljø til fordel for alle andre saker.

– Spiser du kjøtt?

– Ja.

– Hvor lei er du av å bli spurt om du spiser kjøtt?

– Nei, altså, jeg spiser jo ikke veldig mye kjøtt, men det er et helt greit spørsmål å få, hehe.

– Skjønner du at man lurer på det?

– Ja, det skjønner jeg. Men jeg synes noen ganger det er verre å bli spurt om hvorfor man reiser med fly. Også vi i MDG må noen ganger gjøre det for å få livet til å gå i hop. Sånn er de for de fleste, at man har en grunn til å gjøre det man gjør, og da er det vår jobb som politikere å gjøre det enklere å velge miljøvennlig. Miljøpolitikk er ikke noen konkurranse om å ha best livsstil. Det er beinhard politikk som handler om å gjøre prioriteringer som gjør det lettere for folk å leve miljøvennlig.

– I den krisen vi står i nå, må vi klare å gjøre de langsiktige, lure valgene - ikke satse på mer olje og gass, ikke fortsette å ødelegge natur og ikke fortsette å la ulikhetene øke, fortsetter Hermstad.

– Det kan vi få til, når vi har denne krisen. Akkurat er vi i en så alvorlig krise at vi bygger på en måte det nye Norge. Da håper jeg vi kan se tilbake på denne som en krisetid der vi valgte å gjøre de rette tingene fremfor de kortsiktige og dårlige løsningene.

Distriktsfront

I 2019 fikk MDG en oppslutning på 6,8 prosent i kommunevalget og var landets femte største parti. Tre av ti velgere var i Oslo. I den offentlige debatten trekkes ofte Oslo fram som noe negativt. I sommer fikk Lan Marie Berg høre fra Senterparti-representant Kari Mette Prestrud at hvis man stenger Hammersborgtunnelen i Oslo «blir det ikke mye kaffe eller «nåkka attåt» å nyte i Oslo sentrum».

Ifølge Høyre-topp Trond Helleland er MDG og SV «cafè latte-drikkende raddiser».

Bak den syrlige, og til dels oppbrukte kritikken, ligger det faktum at by/land-konflikten stadig er blant de mest aktuelle skillelinjene i norsk politikk. Nettavisen spør Hermstad om deres rolle i denne debatten.

– Dere er et parti som har deres maktsentrum i Oslo. Mye av debatten utenfor Oslo handler om Oslo mot resten av landet. Er det negativt for dere nasjonalt å bli assosiert med den siden av den debatten?

– Den valgkampen vi la bak oss i 2021, handlet veldig mye om akkurat det. Senterpartiet lovet fryktelig mye til folk som bor i distriktene, og klarer ikke å følge det opp. Jeg mener det lønner seg å være mer edruelig når det gjelder å skape den type motsetninger. Det er ikke noe mål for MDG at flest mulig folk skal bo i Oslo. Det som er bra for distriktene er også bra for byene.

– Det å si kategorisk at det som er bra for distriktene også er bra for byene er vel å si at det ikke eksisterer motstridende interesser og prioriteringer mellom steder?

– Jeg tenker at det alltid er folk som føler de sitter langt fra makten. Det er folk på Stover i Oslo som føler de ikke får nok oppmerksomhet fra de som styrer, og det sitter folk rundt omkring i landet og føler det samme. Det tror jeg er vanlig. For et grønt parti trenger vi at det bor folk i hele landet. Det er der ressursene er og det er der vi skal skape de nye arbeidsplassene for å bygge en mer bærekraftig økonomi.

I Oslo er det partiets bilpolitikk som har fått mest oppmerksomhet. Blant annet hos Nettavisen.

– Hvor mye tror du kampen mot bilen har vært med å gjøre partiet omstridt eller upopulært?

– Kampen har først og fremst vært for mindre støy, renere luft, mer plass til syklister og gående, trær og trivelige områder. Og så blir det et politisk spill, sier Hermstad og trekker fram Gyldenløves gate i Oslo som eksempel.

Det ble rabalder i Oslo da beboernes mulighet til å parkere i gata forsvant, til fordel for en ny sykkelvei. Slik så det ut før:

Fra arkivet: Småbarnsmødrene Hanne og Vivi vil lenke seg fast for å stoppe MDGs sykkelvei

Nå er bilene erstattet med sykkelveier på begge sider av veien:

– Den hadde jeg mye å gjøre med. Grunnen til at det ble mye motstand der, var at det tok så lang tid før man kom i gang med selve tiltaket, sier Hermstad om saken, og fortsetter:

– Det ble skapt et vrengebilde av hva som skulle skje. Folk trodde vi skulle hogge alle trærne i Gyldenløves gate. Vi skulle ikke hogge et eneste tre, vi skulle fjerne parkeringsplasser. Og nå når det har blitt gjort så er alle happy.

Hermstad sammenligner det med da KrF-leder Dagfinn Høybråten fikk gjennom røykeloven i 2004.

– Noen ganger må man tørre å stå i det, og så blir det bedre til slutt. Som Dagfinn Høybråten gjorde med røykeloven. Det er få som lengter tilbake til den tiden da Fridtjof Nansens plass eller Rådhusplassen var full av biler.