Onsdag legger Landbruksdepartementet frem svaret på bøndenes historiske krav på 11,5 milliarder kroner. Ifølge Norges Bondelag betyr det en samlet inntektsvekst på 125.300 kroner per årsverk.

En tiendedel av pengene vil komme fra økte matpriser, mens resten skal komme gjennom overføringer fra staten. I kravet legges det stor vekt på de økte kostnadene for mange bønder, gjennom drivstoffpriser, gjødselpriser og lignende.

– Kostnadsveksten er uten sidestykke, og krigen i Ukraina har akselerert kostnadsøkningene ytterligere, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

Likevel er det bare en andel av kravet som knyttes til kostnadskompensasjon.

Kravet på 11,5 milliarder fordeler seg slik:

  • 2,4 milliarder i kostnadskompensasjon for 2021/2022.
  • 5,6 milliarder i kostnadsdekning for 2023.
  • 3,56 milliarder i inntektsøkning.

Hvis hver enkelt skattebetaler hadde betalt hele regningen, ville det vært 3000 kroner per skattebetaler.

Les også: Hvordan jordbruksoppgjøret fungerer - og fem mulige utfall i år

Kravet fra bøndene kommer i en tid hvor Senterpartiet har gått på en kraftig smell på meningsmålingene. I den ferskeste målingen er Senterpartiet nede på 5,5 prosent. Det er en nedgang fra 13,5 prosent ved stortingsvalget i fjor høst.

– Fagre løfter

Unge Venstre-leder Ane Breivik mener kravet viser en arrogant holdning til resten av samfunnet.

– Landbruket ber altså om 11,5 milliard kroner i en tid der store deler av samfunnet sliter med å komme tilbake etter korona, rentene økes, folk i sør opplever mangedoblede strømregninger. Hvis Senterpartiet velger å innfri kravene så går den regningen først og fremst til vanlige folk, som allerede sliter med å betjene sine lån og å betale strømregningene.

– Det er rimelig å ønske kompensasjon for at de har blitt rammet av økte energipriser og gjødselpriser, men det utgjør bare en brøkdel av de 11,5 milliardene de ber om.

Sivert Rossing: Rema-gårder, Nestlé-melk og Amazon-fjøs

Breivik mener det høye kravet er et tegn på at Senterpartiet i opposisjon har gitt for høye forhåpninger.

– Landbruket legger nå press på Sp, som sitter med både nøkkelen til pengehvelvet og landbruksdepartementet. Sp har gitt fagre løfter ila valgkampen og dette er et godt bevis på at de har lovet for mye, sier hun.

– Hva tenker du om en lønnsøkning på 125.000 kroner?

– Det illustrerer hvordan modellen vi har for landbruket er svært lite hensiktsmessig. Norske bønder livnærer seg i stor grad livnærer seg gjennom subsidier ved at de forhandler med staten for å få penger til egen næring over skatteseddelen. De fleste andre næringer forhandler ikke slik med staten. Vi har hatt et sånt system siden 1930-tallet, der det norske landbruket er et av få eksempler på planøkonomi i et velfungerende demokrati.

– Det illustrer også at det ikke er forbrukerne som bestemmer hvilke produkter som produseres, men staten. Norsk landbruk er sånn sett vant til at vanlige folk tar regningen, i form av tollmurer som gir oss dårlig utvalg og mindre konkurranse, og som medfører dyrere matvarer. Det er en arrogant holdning.

– Trenger en snuoperasjon

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, mener kravet er en del av en snuoperasjon for landbruket. Og at de trenger at staten bruker muskler for å hjelpe dem med kostnadsøkningene. Men det er bare en del av kravet.

– Er det ikke noe spesielt å kreve en inntektsøkning på 125.000 kroner på ett år?

– 25.000 går til å følge inntektsutviklingen som alle andre. Samtidig er alle enige om at inntektsgapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet er stort, sier Gimming og forklarer at de vil ta igjen gapet med 100.000 kroner på ett år.

Han mener norske bønder er avhengig av et slikt løft om de skal fortsette å produsere mat.

Gunnar Stavrum: Totalt urealistiske krav fra bøndene - utenkelig med 125.000 i lønnsvekst

– Bønder er selvstendig næringsdrivende. Mener dere andre selvstendige næringsdrivende også må ha krav på kompensasjon for økte kostnader?

– Bøndene er selvstendig næringsdrivende, men bonden kan ikke selv bestemme å dekke kostnadsveksten i markedet. Det er en politisk næring. Jordbrukksopgjøøret er også bygget opp slik at kostnader skal dekkes før man kan begynne å snakke om inntekt. Kravet er at det som må til for å bidra til økt matsikkerhet og beredskap i den alvorlige situasjonen landbruket er i, avslutter Gimming.