FORNEBU (Nettavisen): Fredag åpnet landsmøtet til Miljøpartiet de Grønne. Her møter Nettavisen MDG-nestleder Arild Hermstad, som blir utfordret i helgens nestledervalg. Nylig har det stormet rundt Spesialenheten for politisaker, og Hermstad ønsker en radikal endring i sammensetningen av enheten.
Spesialenhetens jobb er å etterforske saker der politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for straffbare forhold begått i tjenesten.
Nylig kom det fram at Spesialenhetens henleggelse av en politiskyting på Bislett i Oslo er klaget inn til Riksadvokaten av en meget spesiell årsak: Hovedetterforskeren hos Spesialenheten er samboer med innsatslederen fra den aktuelle politiaksjonen. Allikevel meldte ikke etterforskeren seg inhabil.
Det er en av flere saker som har fått Hermstad og andre til å sperre opp øynene. MDG-nestlederen tror han vet hva problemet er:
– Spesialenheten har en veldig høy henleggelsesprosent. Det kan være greit nok, men vi har sett en del eksempler på at det virker å være veldig tette bånd mellom politiet og Spesialenheten.
Spesialenheten er uavhengig av politiet, men ligger også under justisdepartementet. Den består i hovedsak av ansatte med politi- eller påtaleerfaring.
– Problemet virker å være at politiet ikke evner å granske seg selv, er antagelsen til Hermstad, som er innstilt av MDGs valgkomité til en ny periode som nestleder.
Hermstad utfordres av Kristoffer Robin Haug, som i dag er vara på Stortinget for partileder Une Bastholm.
På Stortinget har MDG foreslått at det opprettes et offentlig utvalg som skal granske Spesialenheten.
Henleggelser blir kritisert
Nylig har det blitt satt et kritisk søkelys på Spesialenheten gjennom flere mediesaker. Blant annet disse:
- Spesialenheten har over lang tid påpekt en omfattende feilpraksis i politiets håndtering av mindre narkotikasaker. Nylig ble de kritisert for at de aldri har tatt forholdet videre. Tvangsmiddelbruk i slike saker blir nå gransket.
- Spesialenheten etterforsket aldri påstander de fikk servert fra en politiansatt som hevdet seg utsatt for vold og trusler etter å ha nektet å destruere politisjefen i Oslos ulovlige våpen.
Tidligere i år publiserte Utrykningspolitiet (UP) et identifiserbart bilde av en ruset mann på Snapchat, og skrev at han var anmeldt for hasjbesittelse for andre gang på kort tid. UP innrømmet at publiseringen var feil. De fikk kritikk av Spesialenheten som allikevel henla saken.
Problemet, ifølge Hermstad i MDG, er at Spesialenheten har for stor forståelse for politiet - og for lite forståelse for de som blir utsatt for ulovligheter eller feilpraksis av politiet.
– Det er et problem hvis man har for stor forståelse for politiets vanskelige jobb. Da er det vanskelig å se saken fra perspektivet til de som har blitt utsatt for ulovligheter fra politiets side.
Les også: Spesialenheten henlegger sak mot politiet etter Bislett-skytingen
Hermstad sier han ikke sitter på en presis løsning, men at han ønsker personer med annen bakgrunn enn politi og påtale inn i Spesialenheten.
– Rekrutteringen er for intern og det er ikke nok avstand mellom politiet og Spesialenheten, sier han.
– Kan man forvente at personer uten erfaring fra påtale eller politi har kompetansen til å vite om et lovbrudd er alvorlig nok til at man bør føre en sak?
– Det er ikke sånn at det ikke skal være noen med den bakgrunnen, men den kompetansen vil også finnes andre steder i samfunnet: Innenfor det juridiske - mer bredt - som advokater, forskningsmiljøer og folk med menneskerettighetskompetanse. Det vil man klare, men ting tyder på at vi ikke har den rette balansen i dag.
– En slags hybridordning?
– Ja. Men så må man selvsagt kjenne jussen.
– Åpenbart nødvendig
Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen er enig i at man trenger å granske Spesialenheten.
– Nå blir det kanskje litt mye snakk om granskninger iblant, men det første skrittet når man har en sterk mistanke om at noe ikke er som det skal, er å få noen til å se på det.
– Det er ikke så rart de henlegger mange saker, fordi det kommer en del grunnløse anmeldelser mot politiet. Men det er mange saker der det er rart at de henlegger og hvor de virker lite interessert i å grave i saken, legger han til.
Marthinussen trekker fram en sak der Riksrevisjonen i fjor tok ut tiltale i en sak der Politienheten anbefalte en henleggelse. Saken omhandlet en mann som ble banket opp av en politimann. Ifølge vitner sa politibetjenten «jeg skal skambanke deg» før han leverte flere slag i ansiktet på mannen. Politimannen ble ikke trodd i retten og fikk 36 dagers betinget fengsel.
– Ut fra de sakene jeg har sett så er det åpenbart at Spesialenheten ikke har fungert som den burde.
Professoren ønsker ikke å slå fast konkret hvilken sammensetning enheten burde ha, men når man har fått en granskningsrapport så vil man se hvilket behov som er der. Uansett kommer man seg ikke unna politifolk, mener han.
Les også: Frp krever full stans for Fornebubanen: – Fyll igjen gropa
– Man bør begrense innslaget av politifolk så mye som mulig. Juristene behøver for eksempel ikke å ha politibakgrunn. Men man må ha noen med politierfaring. Noen må ha etterforskningsbakgrunn og det finner man primært i politiet. Men vi må granske først og eventuelt få en konklusjon før vi ser nærmere på det.
– Men det er uheldig at en tidligere politietterforsker er leder. Det er ingen grunn til at lederen er fra politiet. Se på Sjøvold-saken. Lederen i Spesialenheten var politimester i Bærum samtidig som Sjøvold var politimester i Oslo. Det ikke nødvendigvis snakk om inhabilitet, men selvfølgelig kjenner de hverandre, avslutter han.