STORTINGET (Nettavisen): Arbeiderpartiet har sett seg lei av å bli sparket i leggen av Rødt.

– Det er lett for Rødt å lage gode oppslag i avisene. Det er mye prat, men summen av politikken deres har konsekvenser som kan være skumle for mange arbeidsplasser, dersom det vedtas.

Det sier stortingsrepresentant Torbjørn Vereide (Ap) i et intervju med Nettavisen.

– Etter de siste 100 oppslagene, der Rødt har brukt spalteplass til å snakke om Arbeiderpartiet, er det på tide å utfordre Rødt tilbake. Jeg har tre konkrete områder der vi trenger svar fra Rødt, sier han.

Nettavisen møter Vereide i statsrådsalen på Stortinget. Med seg har han tre spørsmål til partiet lengst til venstre på Stortinget:

1. Hvilken kraftutvinning er Rødt egentlig for?
2. Hvilke jobbsøkertips har Rødt til industriarbeiderne som vil miste jobben hvis Norge meldes ut av EØS?
3. Mener Rødt det er greit å sende regningen for de dyre løftene sine, som vil føre til renteøkninger, til folk med vanlige boliglån?

Det er særlig Sofie Marhaug, Rødts nye energipolitiske talsperson, Ap ønsker å høre fra. Etter å ha kommet inn på Stortinget i høst, har Marhaug slått seg opp som en av de mest profilerte nye stemmene i rikspolitikken.

1. Kraftpolitikk

– Det er én ting Rødt har glemt å fortelle folk: Hvis de hadde fått gjennomslag for sin kraftpolitikk, ville strømmen gått i både hus og industri.

Les også: Ap tok æren for SV-gjennomslag: Nå kommer pekefingeren

Vereide spår at landet ville stått uten enorme menger kraft både nå og fram mot 2040 dersom Rødt fikk sin vilje.

– Rødt er imot alt av vindkraft på land. Der snakker vi 15,4 TWh i året, som nesten tilsvarer hele kraftbehovet til Hydro. I tillegg har Rødt, nasjonalt eller lokalt, vært mot omtrent alle vannkraftprosjekter opp igjennom, og de er motstandere av all havvind.

– Rødt snakker mye om det de er imot - det er det oppslagene i hovedsak går ut på - men hvilken kraftutvinning er Rødt egentlig for? spør Vereide.

– Rødt sier de vil hente 10 TWh ved å ruste opp og utvide eksisterende vannkraftverk.

– Ja, og vindkraft på land er 15 TWh. Ved å ruste opp dagens vannkraftverk kan man til sammenligning kun hente under halvparten av dette, svarer Vereide.

De 20 siste årene har man på landsbasis hentet ut 5 ekstra TWh ved slike oppgraderinger og NVE skrev høsten 2020 at de anslår man kan hente 6-8 ekstra TWh fra dagens vannkraftverk.

Les også: Strømkrisen: Hvorfor oppgraderer vi ikke bare vannkraften?

Regjeringen har satt et havvindmål om at det skal gis konsesjoner på 30.000 MW innen 2040, som er om lag seks ganger mer enn dagens vindkraftproduksjon på land.

– Men det regjeringen vil produsere av havvind i 2040 er ikke mer enn en ambisjon. Kan man slå i bordet med noe sånt før man har en konkret plan?

– Ja, det synes vi, for havvindmålet er satt for å oppfylles, og planleggingen er i gang. Men det eneste vi vet helt sikkert er jo hva Rødt-politikken ville ha levert: Nøyaktig null nye terrawattimer fra havvind, svarer Ap-politikeren.

Les også: Problemet ingen snakker om: Alle vil ha mer strøm, men all strømproduksjon er hatet

2. EØS-avtalen

– Om Rødt får gjennomslag for å melde Norge ut av EØS, er det kroken på døra for veldig mange arbeidsplasser. Det er tilbakemeldingen vi får fra bedriftseiere og fagforeningsfolk, sier Vereide.

– Se til Brexit. Storbritannia måtte ansette 50.000 nye papirflyttere for å holde byråkratiet i orden da de fikk trøbbel med grensa. Det er en 17 kilometer lang kø med byråkrater.

Vereide kommer med enda et eksempel: I 2018 innførte USA tollsatser på stål og aluminium som kom inn i landet fra blant annet EU. Solberg-regjeringen var redd for at en kjedereaksjon skulle føre til en handelskrig som ville rammet Norge.

Les også: Støre får høre det fra alle kanter etter nytt «strømløfte»: – Tror det ikke før jeg ser det

EU svarte med å varsle en tilsvarende toll på stål og aluminium fra land utenfor EU. Etter forhandlinger mellom Norge og EU ble det klart at EØS-land som Norge ikke ville bli rammet av EUs straffetoll.

– Det var redningen for at det ikke ble storkonkurs og masseledighet, særlig i distriktene. 1500 skipsanløp i Norge kunne blitt rammet, sier Vereide.

3. Pengebruk og renteøkning

– Rødt har alltid penger. De stemmer jo for ganske mye kostbart sammen med Frp, sier Ap-politikeren når han kommer inn på sitt tredje og siste tema.

Som eksempel bruker han Rødts foreslåtte tannlegereform, som vil koste tre milliarder i året.

Les her: Bjørnar Moxnes lover milliarder i tannhelsereform: – Ingen grunn til at det skal være slik

– Hvis de sprer rundt seg med penger over en lav sko, stiger inflasjonen høyt. Det vil føre til rentehevinger. Vanlige folk med boliger vil sitte igjen med regningen, konkluderer Vereide.

– For en gjennomsnittsfamilie betyr en ytterligere rentestigning på to prosentpoeng om lag 50.000 kroner. I en situasjon der mange synes det er vanskelig å få endene til å møtes, sier det seg selv at den ekstraregningen vil være krevende.

– Da er den konkrete utfordringen som følger: Mener Rødt det er greit å sende regningen for de dyre løftene sine til folk med vanlige boliglån?

Fortsatt nei til havvind

Sofie Marhaug i Rødt er klar på hvorfor det er henne Arbeiderpartiet forbinder med kritikk fra Rødt.

– Grunnen til at de har fått så mye kritikk fra meg er at kraftpolitikken er det området de leverer desidert dårligst på.

– Vi løser ikke problemet med høye strømpriser med havvind om ti år. Vi må regulere markedet nå. Eksporten må reduseres for å forhindre en forsyningskrise. Det vil ikke Ap gjøre. De vil heller forsvare dagens marked.

– Men kritikken her fra Ap går på å sikre nok kraft til fremtiden. Der mener de at deres politikk ikke monner.

– Rødt har en egen kraftplan. Det er en del å hente på blant annet oppgradering av eksisterende vannkraft, energieffektivisering, produsere noe solkraft på eksisterende bygg og å forby kraftkrevende kryptoutvinning.

Rødt vil heller ikke elektrifisere noe mer av sokkelen, slik Ap ønsker.

– Det er summen av mange tiltak. Vi tror ikke at ett enkelt tiltak skal løse problemet. Havvind har så mange naturkonsekvenser at vi heller ønsker mange mindre tiltak, sier Marhaug.

– Får man incentiv til energieffektivisering hvis man får en makspris på 50 øre, der den som effektiviserer ikke blir belønnet for dette når prisene er høye?

– Man kan spare en del, men energi er en livsnødvendig vare. Sånn sett er den uelastisk. Jeg tror det er overdrevet hvor mye man kan endre forbruket basert på pris. I fjor gikk forbruket opp på vinteren, sammenlignet med tidligere år, selv om prisene var mye høyere.

Les også: Strømkrisen: Eksporten mer enn tredoblet i forrige uke

– Vi har foreslått et toprissystem som straffer luksusforbruk, sier hun og fortsetter:

– Det er mange dilemmaer knyttet til sparing og pris. Jeg tror mye mer på statlig regulering og subsidiering av energisparingstiltak enn å straffe folk så og si flatt som regjeringen gjør, fordi det forsterker ulikhetene og skaper fattigdom.

Ønsker frihandelsavtale

– Det er skremselspropaganda fra Ap, sier hun om EØS-kritikken.

– Man kan ha handelsavtaler uavhengig av EØS. Vi hadde det før 1994 så det tror jeg ikke vil være et så stort problem som Ap skremmer med. Særlig ikke nå når EU er ekstremt interessert i å forhandle med Norge som følge av energisituasjonen.

– En frihandelsavtale med EU. Hvordan synes du det gikk for britene?

– Det har gått så som så, selvfølgelig. EU var opptatt av å straffe Storbritannia for å forlate EU og man kan se for seg en lignende situasjon for Norge, men WTO har regler som begrenser dette. Norge er i en så spesiell situasjon som gassleverandør at jeg ser det som høyst usannsynlig at Norge straffes.

Sofie Marhaug: Høyre er flinke til å kritisere, men er selv en del av problemet

– Ap er ikke interessert i å ta tak i de negative konsekvensene EØS har for arbeidslivet. Det ser man mest med jernbanereformen, som tvinger oss til å konkurranseutsette jernbanen, som gir kundene dårligere tilbud og øker byråkratiet. Det gir oss også et kappløp mot bunnen i enkelte deler av yrkeslivet, der innleie av billig arbeidskraft er med å presse ned prisene og arbeidsvilkårene.

Vil dempe prisstigning med skattepolitikken

Marhaug er ikke enig med Ap i at Rødts politikk ville drevet renta oppover.

– Det siste argumentet er det svakeste. Renten stiger nå på Ap sin vakt. Ett av våre hovedgrep på kraftfeltet er makspris, som er inflasjonsdempende, sier hun.

En makspris vil holde prisstigningen på varer og tjenester nede, fordi det hindrer de skyhøye prisene som næringslivet må dekke ved å øke sine priser, mener Marhaug.

– De høye strømprisene påvirker prisnivået ellers fordi det er en innsatsfaktor som driver prisene på andre områder.

Les også: Støres Facebook-grep vekker oppsikt: – Ikke en statsminister verdig

Regjeringen og Rødt har to ulike ideer om hvordan man bør stanse overopphetingen i økonomien, ifølge Marhaug.

– De bruker pengepolitikken for å dempe prisveksten, men vi ser for oss å bruke skattepolitikken, blant annet ved å sende regningen til milliardærene, sier Marhaug, som bedyrer at Rødt har dekning på kortet for egen politikk.

– Tannhelsereformen er basert på et alternativt skatteopplegg, der vi blant annet øker selskapsskatten, formuesskatten og innføre en ny og mer omfordelene skatt på arv, avslutter hun.