Midt i adventstida kaster Unge Venstre-leder Ane Breivik en brannfakkel inn i julestria: – Skolegudstjenester skal forbys! sier ungdomspartilederen når Nettavisen møter henne utenfor Oslo domkirke.
– Hvert eneste år meldes det om elever som blir pålagt å dra i gudstjeneste i skoletida og at det både deles ut religiøse tekster og gjøres religiøse vandringer i regi av den norske skolen. Skolen skal være livssynsnøytral og da er det ikke greit at elever utsettes for religiøst press eller forkynnelse i skoletiden, sier hun.
Ungdomspartilederen mener at nye veiledninger ikke er nok. Praksisen må forbys.
– Vi må endre opplæringsloven slik at forkynnelse i skoletiden blir forbudt. Venstre har kommet med noen forslag tidligere, men nå må vi gå enda lengre og faktisk konstatere at skolegudstjenester i regi av det offentlige skal forbys.
Å forkynne er å preke eller formidle med mål om å overbevise lytterne om å tro på budskapet.
– Ett livssyn favoriseres
I opplæringsloven står det at skolen skal «vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring».
Altså skal man kunne melde fritak uten at det må begrunnes. For barn under 15 år må foreldre melde fritak, mens de som er fylt 15 skal bestemme selv.
Utdanningsdirektoratet anbefaler skolene å ikke ha gudstjenester som en del av skoleavslutninger, siden avslutningene «skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta».
Vil fjerne de kristne helligdagene og ha slutt på røde dager midt i uka
Breivik mener en raus fritakspraksis ikke er nok.
– Som regel kan man melde fritak, men det alternative opplegget er ofte annenrangs og ganske dårlig. I tillegg er det for meg likegyldig at man kan melde fritak. Poenget er at den offentlige skolen ikke bør arrangere deltakelse i gudstjenester.
– Det favoriserer et spesielt livssyn. Vi pleier ikke å ta med elever i synagoger og moskeer og få dem til å delta i seremoniene der. Da bør vi ikke gjøre det samme i Den norske kirke, konkluderer hun.
– Gudstjenester og Kristendommen er jo en viktig del av den norske historien. Bør ikke elever tas med inn i kirken for å lære om dette?
– De skal selvsagt lære om tradisjon, tro og religion, men det gjør man ikke ved å delta i religiøse seremonier, men heller som en del av undervisningen. Det er en forskjell mellom ekskursjoner og forkynnelse, og når elever deltar i en gudstjeneste så mener jeg det er forkynnelse.
Forslaget om kutt i fridager satte fyr på internett - nå reagerer Vedum
– Er det så viktig?
– Det er viktig fordi skolegudstjenestene i dag forskjellsbehandler elever ut fra livssyn. Dette favoriserer en bestemt religion flere år etter vi skilte stat og kirke. Derfor burde vi sagt oss ferdige med dette.
– Kan ikke dette gi elevene kunnskap om landets største religion?
– Jeg er positiv til å gi elever et godt innblikk i tradisjoner og aktiviteter fra ulike religioner, men det innblikket kan man få uten å sitte å lese religiøse tekster i et gudshus, sier Breivik og legger til at man kan nøye seg med å ta elevene på omvisning i kirkebygg.
Får tyn for Tiktok-stunt: – Svært problematisk for en justisminister
Krisetall: Medlemmer faller fra
Tar man en tur innen Statistisk sentralbyrå, kan man se at deltakelsen i kirkeaktiviteter har hatt en stor nedgang, også før koronapandemien.
Fra 2016 til 2019 falt deltakelsen på gudstjenester med 440.000. Fra 5,7 til 5,2 millioner i året. Da koronapandemien traff, falt deltakelsen med 63 prosent, til 2,2 millioner. I 2021 økte den kun med 100.000.
Antall medlemmer i kirken er også på vei ned. Fra 2018 til 2021 falt medlemstallet med 200.000 over tre år, og var ved utgangen av 2021 på 3,5 millioner.
Det er nå kun 48 prosent av barn som døpes og 52 prosent som konfirmeres. 84 prosent begraves i kirken. Alle tallene er på vei ned.
– Skal vises fram med stolthet
Breivik i Unge Venstre får neppe mange borgerlige politikere med seg, utenfor Venstre. Det gamle liberalistpartiet Frp sier klart nei.
– Skolegudstjeneste er en del av norsk tradisjon og kultur og har en naturlig plass i skolen, sier Frp-representant Himanshu Gulati til Nettavisen.
– Dette handler om både opplæring og inkludering. Jeg er ikke kristen selv og har bakgrunn fra India, men mener at norske juletradisjoner både er en viktig integreringsarena og noe som bidrar til inkludering og integrering, uavhengig av hva slags religion man har.
Les også: Så mye julemat får du for 100 kroner
– Ved å delta i selve gudstjenesten, kan barna føle at de får et uønsket religiøst budskapet tredd nedover hodet?
– Deltakelse skal selvsagt være et frivillig tilbud, og jeg er derfor ikke bekymret for dette. Jeg har ikke kristen bakgrunn selv, men min personlige erfaring er at julens tradisjoner, selv om den stammer fra en kristen kulturarv, både har en inkluderende funksjon og gir en god innsikt i norske juletradisjoner.
Gulati, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen, mener skolen skal være med å vise fram norsk tradisjoner, og at dette skal gjøres med stolthet.
– Julen er landets viktigste høytid, og jeg er glad for landets skoler legger mye innsats i å inkludere alle elever i julens lange tradisjoner. Deltakelse på julegudstjeneste skal selvsagt være valgfritt, men vi burde vise fram norske historiske tradisjoner med stolthet.