– Dette forslaget gjør jobben med å opprettholde folketallet i landsdelen mye vanskeligere, sier Sp-ordfører Tom-Rune Eliseussen i Senja kommune til Nettavisen.

Les også: Regjeringen tar flere omstridte skattegrep: Henter inn 33 milliarder

Han retter en sterk pekefinger mot regjeringen, som overrasket mange da de varslet nye, store skattegrep onsdag.

– Næringsutvikling og stedsutvikling henger nøye sammen. Nå jobber kystkommunene i Nord-Norge med nebb og klør for å unngå nedgang i folketallet, og noe av nøkkelen er å skape nye arbeidsplasser. Dette kan gjøre at det ikke kommer nye, planlagte arbeidsplasser, så dette er veldig dramatisk.

Forslaget han sikter til er ett av de mange, nye skattegrepene regjeringen varslet på en pressekonferanse onsdag. Totalt skal regjeringen hente inn 33 friske milliarder til neste års budsjett, grunnet en rekke krisetiltak som gjør at budsjettet er uvanlig stramt.

Skatten er foreslått innført med virkning fra 2023, og må godkjennes av Stortinget. I følge pressemeldingen vil forslaget, dersom gjennomført, gi marginal skatterate på havbruk av laks og ørret på 62 prosent.

Les også: Milliardtap for Fredriksen etter foreslått lakseskatt

Nyheten møter sterk motstand fra flere Ap- og Sp-bastioner rundt omkring i landet, og fra flere aktører i næringen, som John Fredriksen-eide Mowi.

Senja i Troms og Finnmark er blant landets største oppdrettskommuner, og blant de som har fått mest utbetalt av Havbruksfondet – et statlig fond som fører tilbake statlige skatteinntekter fra oppdrettsnæringen til oppdrettskommunene. På to år har de fått inn nesten 100 millioner kroner fra næringen, gjennom fondet.

– Senja er Norges største sjømatkommune, det skapes verdier for over 12 milliarder i året. Næringen har investert flere millioner i kommunen de siste årene, og de sysselsetter mange. Vi er Nord-Norges tredje største industrikommune målt i antall ansatte og det skyldes veksten i sjømatnæringen. Jeg frykter nå at mange framtidige arbeidsplasser vil gå tapt med dette forslaget, sier ordføreren.

– Jeg hadde aldri forventet så inngripende tiltak mot en viktig kystnæring som det regjeringen la fram i dag. Jeg som ordfører i en stor sjømatkommune er opptatt av forutsigbarhet og gode rammebetingelser for næringslivet, men dette forslaget er det stikk motsatte. Det skaper stor usikkerhet i en næring som har utviklet kysten og jeg er sterkt bekymret, sier Eliseussen i Senja til Nettavisen.

Han mener bunnfradraget på 4000–5000 tonn, som skal skjerme de mindre aktørene fra den nye skatten, er for satt for lav.

– Det blir sagt at man prøver å skjerme de minste, lokaleide selskapene, men som jeg vurderer det vil flere av disse gå med i dragsuget fordi bunnfradraget på 4–5000 tonn er altfor lite. Det må gjøres store endringer der for å ivareta de minste selskapene.

Nyheten kom brått på alle utenfor regjeringen og finansdepartementet, fordi forslaget er børssensitivt. Etter nyhet slapp har flere store oppdrettsselskaper falt dramatisk på børsen. Ordføreren omtaler nyheten som en «bombe».

– Dette skal ut på høring, men jeg synes viktige sjømatkommuner burde vært forespurt før noe så drastisk legges fram. Dette ble sluppet som en bombe i dag. Vi sitter her nå og prøver å sette oss inn i detaljene. Det burde vært en bedre prosess, sier han.

– To av tre vil ikke rammes

Senterpartiet har tidligere vært motstandere av en grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen, men har altså snudd. I en uttalelse onsdag forsvarer partiets finanspolitisk talsperson, Geir Pollestad, det nye forslaget.

− To av tre oppdrettsselskap vil ikke betale grunnrenteskatt med regjeringens opplegg. Den tredjedelen av selskapene som har produksjon over bunnfradraget på 5000 tonn, altså de største, betaler denne skatten. Regjeringen gir slik de mindre og lokaleide aktørene langs kysten vår en fordel. Dette gjør vi for å få en rettferdig fordeling av verdiskaping på naturressursene våre og for å legge til rette for lokalt eierskap.

Les også: Sjømat Norge-sjefen: – Sjokkert over at regjeringen slokker lysene langs kysten

Under pressekonferansen forsvarte statsminister Støre de nye skattegrepene slik:

– Vi innfører ekstraordinære skattegrep tilpasset dagens situasjon. Vannkraft, vindkraft og havbruk er næringer som tjener mye penger på våre felles ressurser, og som vi altså foreslår skal bidra mer til fellesskapet.

Støre vedgår at grepene som tas er omstridt.

– Det vil bli diskusjon om disse grepene, og det er vi forberedt på, sier Støre.

Totalsløyer forslaget

Hitra-ordfører Ole Laurits Haugen (Ap), som også er styreleder i et nettverk av 78 fjord- og kystkommuner, reagerer også sterkt. Han mener forslaget har to store ulemper: Norske selskaper blir utkonkurrert og må skrinlegge investeringer, og at det gjør distriktene fattigere.

Gunnar Stavrum: Løftebrudd om skatt: Verdens rikeste stat tømmer lommebøkene til folk

– Rent prinsipielt er det mye interessant i det som ble lagt fram i dag, så man skal ikke avfeie det. Men det vi synes er altfor lite vurdert er de konkurransevridende effektene dette vil ha, sier han til Nettavisen og fortsetter:

– Man må ta innover seg at ikke kun er på norskekysten det er forutsetninger for oppdrett av laks og ørret. Det er finnes over hele kloden. Fra kysten i Norge har vi store transportkostnader ut til markedene og når vi i tillegg får en skatteulempe som dette, vil det bli enda mer aktuelt for aktører å for eksempel regne på om det er flere fordeler ved å bygge et landbasert anlegg i Florida enn i Norge.

– Det er et sånt tap av arbeidsplasser og verdiskapning på kysten som vi er redd for, og den trusselen er høyst reell. Store aktører sier allerede i dag at de stopper alle investeringer, forteller han.

Haugen satt i utvalget som i 2019 foreslo en grunnrentebeskatning på oppdrettsnæringen. Haugen var en del av mindretallet som ikke ønsket en slik skatt. Den gang ble forslaget lagt i skuffen av et stort flertall på Stortinget.

Ap-ordføreren mener det er et by/land-aspekt som ikke kommer godt nok fram i debatten rundt denne nye skatten. Tanken bak grunnrenteskatter er å gi tilbake for den verdien som skapes av å låne et område. Her kommer distriktene mye dårligere ut enn eiendommer i byene, som øker i verdi helt av seg selv.

– Man sitter i ro i byene og se på at verdien av eiendommen øker, mens i distriktene så har man skapt en verdi på en eiendom som ikke eksisterte der.

– Det er ikke tilfeldig. Det har med å gjøre hvordan kjøttvekta her i landet er fordelt, konkluderer han.

– Hva vil du si til statsministeren, som også er din partileder?

– Jeg skjønner at de har problemstillinger nok så det holder, og jeg kan forstå at de ikke er så veldig detaljert inne i dette, men her bommer regjeringen, svarer han og fortsetter:

– Blant annet fordi det sitter masse folk i sentrale strøk som heier på at man skal ramme de styrtrike laksebaronene. Det er lett å skape et usympatisk bilde. Jeg ser at kommuner på det sentrale Østlandet heier på dette. Det er kommuner som kan oppleve vekst og utvikling uten å gjøre noe som helst.