Regjeringen har høstet en del kritikk fra flere Ap-styrte byer. Nå ber Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn dem ta et internt oppgjør med en regjering han mener så langt har vært den mest «byfiendtlige» i historien.

– Nå er det ganske tydelig hvilken vei dette går, sier Rotevatn til Nettavisen om Støre-regjeringens første syv måneder.

– Jeg satt i regjering sist og vi bestrebet veldig det å se hele landet og ikke bare prioritere deler av det. Nå oppfatter jeg at man har lagt seg på en annen linje. Man kutter tilbud som er viktig i urbane strøk og bruker pengene på unødvendige reverseringer. Så langt er det tidenes mest byfientlige regjering, slår han fast.

Les også: Krisemåling for regjeringen: Svakeste oppslutning på 14 år

– Det ironiske er at de fleste byene er styrt av Arbeiderpartiet og nå kommer kritikken fra deres egne, sier han og nevner eksempler på enkeltsaker der Ap-styrte byer deler hans egen misnøye:

  • I Oslo mener byrådet det er et «klart løftebrudd fra regjeringen» at kommunen til nå kun har blitt kompensert for 126 millioner av det de anslår vil havne på 1,6 milliarder i koronautgifter.
  • I Bergen har byrådsleder Roger Valhammer (Ap) gått ut mot regjeringens foreslåtte reversering av domstolsreformen. I samme sak har han også kritisert justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) for et VG-utspill der hun sa man må «lytte mer til vanlige folk og mindre til ekspertene», som et argument for å reversere reformen.
  • I Tromsø er Ap-ordfører Einar Wilhelmsen misfornøyd med et brev fra samferdselsdepartementet som åpner for at omfanget av byvekstavtalen med staten kan bli redusert.
  • I Trøndelag slakter fylkesordføreren fra Ap utsettelsen av havforskningssenteret Ocean Space i Trondheim, som ble kjent i revidert nasjonalbudsjett nylig. Den samme kritikken kommer fra Aps ordfører i Trondheim.

– Nå må disse ordførerne gå sammen og stille noen krav internt. Jeg håper de sier klart ifra at dette ikke er akseptabelt, også internt, ikke bare i media, sier Rotevatn.

Samferdsel, utdanning og reversering

Det er disse tre områdene Rotevatn peker på når han blir bedt om å utdype.

På samferdsel nevner Rotevatn, i tillegg til byvekstavtalen i Tromsø, at kollektivselskapene ikke lenger skal få koronakompensasjon for tapt passasjergrunnlag. Ruter varsler kutt på 12-14 prosent i rutetilbudet i gamle Akershus fra 2023.

Eirik Mosveen (Avisa Oslo): Vi går inn i de nedskalerte prosjekters sørgelige tid

– Det er ganske dramatisk. Vi kan forvente en kraftig reduksjon i kollektivtilbudet, sier Rotevatn. Det vil være selvforsterkende fordi flere vil velge bilen over bussen når de skal tilbake på kontoret, spår han.

– Det blir kuttet i forskning og høyere utdanning, som er viktig for mange byer. Bremsen blir slått på og det er alvorlig, sier han og nevner utsettelsen av Ocean Space, skrotingen av campusprosjektet til NTNU og milliardkuttet til Vikingtidsmuseet.

– Rusreformen ble stoppet før valget. En reform som er særlig viktig i byområder fordi det ofte er der mange av de rusavhengige er. Å fortsette å bruke straff i stedet for hjelp mot dem som ruser seg er en veldig usosial politikk, legger Rotevatn til.

Skjalg Fjellheim: Arbeiderpartiet har et alvorlig problem i Tromsø

– Regjeringen må kutte som følge av å ha brukt 60 milliarder i ekstraordinære utgifter på korona, strømstøtte og Ukraina siden i fjor høst. Da kan vel ikke byene forvente at de skal skjermes fra kuttene?

– Jeg tror det blir behov for å redusere pengebruken fremover, men det må man stå sammen om på tvers av by og land. Men nå ser man at regjeringen kutter i kollektivt i byene og bruker penger på å oppløse fylkeskommuner. Det er en dårlig prioritering. Man kutter i høyere utdanning men gjenoppretter lærerutdanning på Nesna.

– Så det er ikke det at regjeringen vil bruke penger, men de bruker penger på å kutte i fornuftige prosjekter.

– Rotevatn må følge med

– Han kritiserer oss for å være byfiendtlig, men denne regjeringen gjør det mye lettere å være Oslofolk. Det blir bedre kommuneøkonomi, bedre velferdsordninger, sterkere klimakrav, krav til et seriøst arbeidsliv og vi styrker husbanken slik at de aller mest vanskeligstilte får økt bostøtte, svarer Siri Gåsemyr Staalesen i Arbeiderpartiet.

Hun representerer Oslo på Stortinget og er partiets storbypolitiske talsperson.

På den spesifikke kritikken nevner hun blant annet at Oslo har fått grønt lys til å gjennomføre en begrenset versjon av rusreformen og at regjeringen vil kommer med mer koronakompensasjon i høst.

– Rotevatn må nesten begynne å følge mer med. Når vi sier at vi skal styrke velferden i hele landet er det Oslo som får mest, sier hun.

Les også: Regjeringen skal rydde opp i «systematisk arbeidslivskriminalitet» i transportsektoren

– Regjeringen bruker over 110 millioner kroner på billigere SFO og barnehage bare i Oslo. Kommuneøkonomien i Oslo ble i tillegg styrket med nesten 900 millioner kroner i frie inntekter i desember, og tallet vil fort passere én milliard med nye skatteanslag for Oslo.

– Men det er klart Rotevatn satt i en regjering som prioriterte skattelette til de som hadde mest fra før. Vi har et annet regjeringsprosjekt. Det er supert å få sjansen til å ramse opp alt vi gjør for Oslo som Erna lot være å gjøre, sier Gåsemyr Staalesen, som avslutter ved å ramse i vei:

  1. Kommuneøkonomi: Regjeringen styrker kommuneøkonomien, som gjør at vi kan for eksempel: ha flere voksne på jobb i barnehagen, ansette enda flere lærere og sykepleiere på sykehjemmene våre.
  2. Bostøtte: Når vi øker bostøtten går det jo mest til de store byene.
  3. Startlån: Når vi økte startlån pleier det også å gå mest til de store byene.
  4. Strømstøtte:. Det var 358 376 husholdninger i Oslo 1. jan 2021. Det går mest støtte til byene.
  5. Barnehage: Senker maksprisen i barnehage fra august. Det betyr at vi bruker 44,7 millioner kroner på billigere barnehage i Oslo, 17, 5 millioner kroner i Bergen og 12,6 millioner kroner i Trondheim. I Oslos barnehager går det nesten like mange barn som det er innbyggere i Arendal. Da er det mange foreldre som merker at vi reduserer barnehageprisene fra august
  6. SFO: Gratis kjernetid i SFO fra høsten. Stortinget har gjennom budsjettforliket mellom regjeringen og SV vedtatt å innføre en moderasjonsordning med 12 timer gratis SFO for alle elever på 1. trinn fra høsten 2022. Det betyr at vi bruker over 120 mill kroner på de tre største byene våre (69,9, 30,4 og 22,2 mill. kr) Oslo har jo allerede gjort dette, så de får bedre råd av regjeringens politikk på SFO for førsteklassinger.
  7. Innleie: Det er sendt forslag på høring om å forby innleie som fortrenger faste ansettelser. I første omgang i byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold
  8. Byggeplasser: Vi gjør en del vurderinger på fossilfri byggeplasser og PBL nå, løfte fra budsjettforliket med SV. Målet er å gi kommunene mulighet til å stille strengere klimakrav. Oslo har vel tatt en sak med staten om dette til høyesterett?
  9. Drosje: Arbeidet med ny drosjepolitikk er vel kanskje viktigst i Oslo også?
  10. Områdesatsing: Vi styrket områdesatsingen med 20 mill. kr: Totalt er det nå bevilget om lag 230 millioner kroner over syv ulike departementers budsjetter til områdesatsinger i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen.
  11. Pendlerfradrag: Det pendler 160 000 inn og ut av Oslo. Da betyr det noe at pendlerfradraget bedres slik at pendler du fra Drammen, Jessheim eller Drøbak til Oslo får du nesten 2000 kroner mer å rutte med i 2022.
  12. Jordbruksoppgjøret: Et godt jordbruksoppgjør vil være avgjørende både for den enkelte bonde og for arbeidsplasser i tilknytning til jordbruket. For ringvirkningene av norsk jordbruk er enorme, både i privat og offentlig sektor. Bare i næringsmiddelindustrien alene er det om lag 40 000 sysselsatte som foredler varer fra den norske bonden. Mange av næringsmiddelbedriftene er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn, både i byer og i distrikta. Tine Meierier på Kalbakken i Oslo har så mange som 800 ansatte. Bare i Gudbrandsdalen har Tine over 360 arbeidsplasser.
  13. Integrering. Det er byene som kommer til å ta imot flest flyktninger. Da er det viktig at regjeringen styrker frivilligheten. I krisepakke i forbindelse med Ukraina ble det bevilget 95 mill. kroner til tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner, hvorav 50 millioner er øremerket tidlig norskopplæring gjennom den eksisterende norskopplæringsordningen. I tillegg ble det bevilget 10 milioner kroner til frivillige organisasjoner over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett og 10 millioner kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.
  14. Lav ledighet og bedre levekår: Vi vet at en jobb å gå til er en av flere faktorer som er viktig for gode levekår. I Oslo har flere bydeler høy arbeidsledighet. Men nå som ledigheten går kraftig ned i hele Norge kan flere komme seg i jobb i levekårsutsatte bydeler. Det bedre levekårene. Vi ser allerede nå at etterspørselen etter bostøtte synker blant annet fordi mottakerne tjener bedre og trenger mindre støtte.