Onsdag ble det klart at Stortinget ikke klager på Skatteetatens vedtak om tilleggsskatt i pendlerboligsaken. Straffeskatten på én million kommer fordi de har betalt for lite i arbeidsgiveravgift.

– Vi registrerer at det er ulike juridiske vurderinger på dette med merkostnad, men fra presidentskapet sin side så legger vi nå dette bak oss. Vi skal betale for oss, sa stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) til pressen.

Les også: Stortinget om straffeskatt: – Vi skal betale for oss

De fleste virket å være tilfreds med avgjørelsen. Til og med den notoriske kritikeren Bjørnar Moxnes sa seg fornøyd, men nå dukker det opp en kritisk røst: Skattebetalerforeningen.

Foreningen er en interesseorganisasjon med 12.000 skatteytende medlemmer, som gir skatteråd til sine medlemmer og forsøker å påvirke skattepolitikken.

De mener Stortinget burde klaget vedtaket om tilleggsskatt inn til Skatteklagenemnda, for å få ryddet opp i jussen.

Forvirringen i saken står rundt kravet om å ha «merkostnader» knyttet til pendlingen, for å få skattefritak. Altså at man har fått ekstrautgifter knyttet til det å være pendler, inkludert et spørsmål om man mister fordelen dersom man leier ut deler av boligen hjemme.

Les også: Tilliten til våre folkevalgte faller: – Som forventet

Dette må man få klarhet i, sier foreningen, som mener Skatteklagenemnda kunne gitt en endelig avklaring.

– Pendlersakene i Stortinget er ulike, men for noen av politikerne har Skatteetaten etter vårt syn introdusert pendlervilkår som i hvert fall ikke har vært praktisert tidligere. Det er særlig dette at Skatteetaten hevder at en ikke kan leie ut deler av egen bolig og fortsatt ha rett til fradrag for merkostnader til pendlerbolig vi mener er usikkert, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, til Nettavisen.

– Standpunktet burde fått en avklaring i Skatteklagenemnda, eller aller helst i domstolene. Ikke nødvendigvis av hensyn til den enkelte politiker, men av hensyn til helt ordinære pendlere, fortsetter Lothe.

Vanlig pendler kan få økt skatt

Lothe forklarer videre at saken er uvanlig fordi stortingsrepresentantene får pendlerbolig på litt andre vilkår enn det en vanlig arbeidstaker gjør, men han er bekymret for at saken kan få en presedens som går ut over vanlige pendlere på negativt vis.

Det fordi både stortingsrepresentanter og vanlige arbeidstakere må ha såkalt «merkostnader til losji» for å ha rett til skattefri pendlerbolig. Skatteetaten mener at man ikke oppfyller kravet om merkostnader dersom man leier ut deler av egen bolig.

– Dersom dette standpunktet blir stående, innebærer det at heller ikke ordinære pendlere kan leie ut et rom i boligen sin hvis de skal ha fradrag for kostnader til pendlerbolig, sier Lothe og kommer med et eksempel:

– En kan for eksempel tenke seg at en person har bodd i mange år i en treroms leilighet i Bergen, og hele tiden leid ut et soverom der. Så få han jobb i Stavanger, noe som nå gjør det nødvendig å leie en hybel der, i tillegg til boligen i Bergen. Han fortsetter å leie ut et rom i leiligheten sin i Bergen, pendler tilbake til boligen i Bergen, og bor deler av uken i hybelen som han betaler for i Stavanger.

– I en slik situasjon hevder Skatteetaten at vedkommende ikke har merkostnader i forbindelse med pendlingen, fordi han har inntekt av boligen i Bergen. Leieinntekten både før og under pendlingen er den samme, og etter mitt syn er det vanskelig å hevde at en ikke har merkostnader til losji i en slik situasjon: Jobben i Stavanger har jo gjort at han må betale for en hybel der, som han ikke hadde behov for da han jobbet i Bergen, sier han.

Lothe legger til at han har en viss forståelse for argumentasjonen om at det ikke er riktig av nettopp Stortinget å klage på et vedtak fra Skatteetaten.

– Samtidig opprettholdes da en definisjon som ikke er godt nok avklart, konkluderer fagsjefen.

Enig i at reglene er uklare

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lest innvendingen fra Skattebetalerforeningen, men gjentar at Stortinget ikke klager inn vedtaket.

– Etter en grundig vurdering har presidentskapet landet på at Stortinget som den lovgivende makt, ikke ønsker å påklage vedtaket inn for Skatteklagenemda, sier han til Nettavisen.

Han ønsker dog at regelverket blir presisert, slik at alle får en felles forståelse av hva som gjelder.

– I brevet vi har sendt til Skatteetaten i dag, har vi skrevet at vi har merket oss at det er ulike faglige juridiske vurderinger her, og at det er viktig at uklarheter avklares, slik at skattereglene ikke er til å misforstå.

Les også: Ble stortingspresident: – Kom til Norge med én dollar i lomma

– Hvis ikke Skatteklagenemnda, som er en uavhengig tredjepart, hvem mener dere da skal avklare uklarhetene?

– Når det gjelder vedtaket som er rettet mot Stortinget, har vi valgt å ikke klage det inn for Skatteklagenemnda av prinsipielle grunner. Vi mener det ikke blir riktig at Stortinget, den lovgivende makt, bringer et vedtak rettet mot Stortinget inn for Skatteklagenemnda. Vi har i løpet av prosessen, i flere omganger, overfor Skatteetaten gitt uttrykk for synspunkter på de sentrale skatterettslige spørsmålene som saken reiser.

– Vi forholder oss nå til at det foreligger et vedtak fra kontrollmyndigheten, og ønsker altså av prinsipielle grunner ikke å utfordre det for klagenemnda, svarer Gharahkhani.