Mandag tok Stortingets presidentskap endelig stilling til hvordan økningen i representantenes godtgjøring skal se ut for 2022. Innstillingen viser at Frp, Høyre og Senterpartiet ønsker en dobbel lønnsøkning.
Stortingets eksterne godtgjøringsutvalg har tidligere foreslått at stortingsrepresentantene skal, i tillegg til årets lønnsøkning, få lønnsvekst for 2021, selv om de først sa nei til lønnsøkning det året.
Les mer: De vil gi dobbel lønnsøkning til stortingsrepresentantene: – Det dummeste jeg har hørt
Dette skapte store reaksjoner da det ble kjent i februar, og siden da har Arbeiderpartiet gått ut mot forslaget.
Men i mandagens innstilling går Frp, Høyre og Sp sammen om to års lønnsvekst. De tre partiene har knappest mulig flertall på Stortinget, med sine 85 representanter. Det hele vil bety en økning fra 987.997 til 1.064.318 kroner i året.
Det er 76.321 kroner i lønnsøkning for våre fremste folkevalgte.
Stortingets eksterne utvalg for godtgjøring har gått inn for en lønnsvekst på 3,7 prosent i 2022, samt at stortingsrepresentantene får 2,7 prosent lønnsvekst for 2021, etter fjorårets lønnsvekst ble utsatt. Deretter trekkes det fra et lønnsoverheng på 1,3 prosentpoeng, og veksten i godtgjøringen blir dermed 5,1 prosent ut 2022 fra 1. mai i år.
Mimir Kristjánsson (R): Det er ikke synd på oss stortingspolitikere
Den egentlige veksten er på 7,7 prosent, men blir effektivt 5,1 prosent for 2022 siden den tar effekt fra 1. mai. Det hele vedtas denne uka, som er Stortingets siste uke før sommerferien. De 169 representantene møter ikke i Stortinget igjen før høstsesjonen åpnes 1. oktober.
Obs: På papiret får stortingsrepresentantene godtgjøring, og ikke lønn.
Frp, Høyre og Sp mener det er «nøkternt»
I presidentskapets innstilling skriver Frps Morten Wold, Høyres Svein Harberg og Senterpartiets Nils T. Bjørke at de mener forslaget om dobbel lønnsvekst er «nøkternt».
«Etter disse medlemmers oppfatning har godtgjørelsesutvalget gjort en grundig og ryddig gjennomgang av lønnsoppgjørene for 2021 og 2022, og fremmet et nøkternt forslag på bakgrunn av disse to årene slik Stortinget ba om 10. februar 2022».
Nettavisen har snakket med Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som mener at Stortingets egenpålagte lønnsfrys under koronatiden burde vært en permanent frys og at man derfor ikke bør tine fjorårets lønnsfrys i etterkant.
– Lønnsfesten burde vært avsluttet og stengt for lengst. Det er usunt for demokratiet med en politikerklasse på millionlønn, sier han til Nettavisen.
– Vi mener godtgjørelsen heller bør knyttes til lønna og kroneutviklinga til de som tjener akkurat midt på treet får, sier han videre.
Rødt foreslår nå å ta ned lønna med litt over 200.000, til 856.440 kroner.
– Det vil være mangel på takt og tone å la stortingslønna bikke millionen i en tid hvor barnefamilier, uføre, pensjonister og andre sliter med å betale strømregningene, sier partilederen.
– Til å bli flau over
Arbeiderpartiet skriver i innstillingen at de ønsker å fryse stortingslønna. De begrunner dette med at det er iverksatt et arbeid med å styrke tillitten til Stortinget, og at de ikke ønsker en lønnsøkning under denne prosessen.
– Jeg mener det er både umusikalsk og dårlig timing å øke godtgjørelsen nå, og ikke minst etterbetale godtgjørelse som er fryst. Vi har ment og mener at vi skal fryse godtgjørelsen vår frem til oppryddingsjobben på Stortinget er ferdig, har Aps Lene Vågslid tidligere sagt til VG.
Roy Steffensen (Frp): Neven inn i vepsebolet: Om stortingslønn
Rødt-leder Moxnes reagerer særlig på at man kaller en 7,7 prosents lønnsvekst for 5,1 prosent. Dette gjøres fordi økning starter fra 1. mai 2020 og man regner derfor en årseffekt. Moxnes påpeker til Nettavisen at årseffekten er korrekt utregnet, men at representantenes lønnsvekst i 2023 vil beregnes fra 2022-nivået, som er 7,7 prosent høyere enn nåværende godtgjøring.
Dermed er 7,7 prosent riktig tall, mens 5,1 prosent er et talltriks, slår han fast.
– Millionlønn for toppolitikere pakkes inn i pent papir. Stortingets godtgjøringsutvalg trikser med tallene for å dekke til en voldsom økning i lønna for toppolitikere. Det er til å bli flau over, sier Moxnes.
– Vi følger normal utvikling
Senterpartirepresentant Nils T. Bjørke, som sitter i presidentskapet, sier følgende til Nettavisen på spørsmål om lønnsutviklingen for to år.
– Det er fordi vi gjorde et vedtak i fjor vår, der også Ap var med, på at vi skal fortsette etter Cappelenutvalget og følge generell lønnsutvikling, med et godtgjøringsutvalg som skal foreslå endring i godtgjøringen.
– I vinter hadde vi en sak der det ble bestemt at man skulle utsette fjorårets bestemmelse til nå. Man frøs 2020 og utsatte årets bestemme, der man skulle ha normal lønnsvekst. Det er også bestemt at det ikke skal etterbetales for 2021.
– Dere skriver i innstillingen at det er nøkternt.
– Poenget er at Cappelen-utvalget så på dette vinteren 2020 og ble enige av prinsippet om å frikoble oss fra lederlønninger og følge den generelle lønnsutviklingen. De har fått beskjed om å ikke regne med 2020 så dette er bare at vi føler opp det Stortinget har vedtatt, med lønnsutvikling som alle andre.
– Men hvordan kan dere si at det er nøkternt når dere øker med 7,7 prosent fra nivået som ble fryst i 2020?
– Vi følger andre grupper. Det er det vi gjør, uten noe ekstra, og vi sakker av litt fordi vi ikke hadde økning i 2020. Så den 7-prosenten følger jeg ikke. Det er normal lønnsutvikling for 2021 og 2022 som andre grupper og uten etterbetaling i 2021. Det er realiteten.
– Grundig gjennomgang
Morten Wold, tredje visepresident på Stortinget, sier følgende til Nettavisen:
– Frp har tradisjon for å følge innstillingen fra godtgjøringsutvalget. Det gjør vi også i år. Stortinget har allerede frasagt seg økning i godtgjørelsen for 2020 og det skal ikke gis etterbetaling fra 1. mai 2021, dermed synes utvalgets innstilling å være nøktern og i tråd med frontfaget. På denne bakgrunn støttes dette av Fremskrittspartiet.
Høyres Svein Harberg, som er Stortingets 1. visepresident, gir følgende kommentar til Nettavisen:
– Så sent som i mai 2021 hadde Stortinget en grundig gjennomgang av nivået på godtgjørelsen, og hvordan årlig regulering av godtgjørelsen skulle være. Stortinget mente da – mot seks stemmer – at dagens godtgjørelse var på riktig nivå for å rekruttere fra alle grupper av samfunnet, og at den årlige reguleringen burde ta utgangspunkt lønnsoppgjøret og rammene for frontfagene. Det er dette vi forholder oss til, og derfor går for den reguleringen.
– I innstillingen skriver du, Wold og Bjørke at godtgjøringsutvalgets forslag er nøkternt. Hvorfor mener Høyre at en lønnsvekst på 7,7 prosent, med en årseffekt på 5,1 prosent, er nøkternt?
– Tallet 7,7 aner jeg ikke hvor kommer fra? Tallet som brukes i spørsmålet er feil. Det foreslås at godtgjørelsen følger frontfagene med 2,7 prosent som grunnlag for beregning av økning i 2021, og 3,7 prosent for 2022. Vi mener det er en nøktern regulering når Stortinget har sagt at det ikke skal være noen regulering i 2020, og det som ble regulert i frontfagene da heller ikke skal tas med i videre beregninger. I tillegg skal det ikke etterbetales for regulering i 2021, slik det vanligvis gjøres, svarer han.
– Det er viktig å minne om at denne regulering er naturlig for å følge opp Stortingets tydelige vedtak fra mai 2021. Det er også viktig å huske at dette gjelder langt flere enn stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Rundt i hele landet er det en rekke både folkevalgte og offentlig ansatte som har sin godtgjørelse og lønn knyttet opp til vår godtgjørelse. De har også stått stille i to år, legger han til.