Lite nedbør og en rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene har hatt stor innvirkning på eksporten og importen av strøm den siste måneden, viser tall fra september.

Uten større grep fra politikerne, har strømeksporten nå roet seg og Norge har vært en nettoimportør av strøm i fire uker på rad. Årsakene til at vi har blitt avhengige av import i det siste, er i hovedsak disse:

  • Sør for Dovre var det svært lite nedbør i slutten av august og første halvdel av september.
  • Fyllingsgraden inn mot høsten var lav, etter lang tid med mye eksport, insentivert av de høye prisene.
  • Vi er inne i en periode der man skal fylle opp vannmagasinene før vinteren. Dette må gjøres før nedbøren legger seg som snø i fjellene, slik at man kan tappe fra magasinene gjennom vinteren.

Når det regnet lite i september, som er mot normalt, måtte man derfor importere for å holde på vannivået i magasinene. Ny tall viser at det er første måned på lenge at Norge har vært en nettoimportør.

Hvis man ser på september måned de siste åtte årene, skiller 2022 seg kraftig ut. Vanligvis er det godt med regn i september, som fører til storeksport av strøm, men i år har det vært motsatt.

Mandag kom nye analyser som viser at dårlig vær - regn i Norge og vind i Nordsjøen - sender strømprisen kraftig ned.

Les mer: Dårlig vær sender strømprisen rett i bakken

Advarer mot restriksjoner på eksport

Fredag presenterte Statnett tiltak for å håndtere en anstrengt kraftsituasjon. De mener nødvendig strømimport kan vi bli satt i spill dersom Norge vedtar begrensninger på eksporten.

– Vi må forvente mottiltak ved at vi faktisk får redusert importmuligheten hvis vi går til redusert kapasitet ut av landet, sa Peer Olav Østli, konserndirektør for systemdrift i Statnett, på pressekonferansen fredag.

Les mer: Frykter strømrasjonering til vinteren - slik vil Statnett reagere

Dette vil ikke være gunstig nå som Norge risikerer å bli avhengig av import også i vinter. Nettavisen har tidligere skrevet at rasjonering av strøm er et helt plausibelt utfall for vinteren.

Les her: Skrekkscenario kan gi strømrasjonering: – Vi må være heldige for å unngå det

Blir det lite nedbør fremover, samtidig som Europa får en kald vinter med lite vind, kan Norge måtte ty til rasjonering av strøm i vinter. Statnett anbefaler i sin tiltakspakke at dette, dersom det blir aktuelt, gjøres ved å betale større industribedrifter for å bruke mindre strøm.

Statnett er allerede i dialog med Offshore Norge, Industri Energi og andre industribedrifter for å diskutere hvordan en slik ordning kan utformes, ifølge et Statnett-notat.

– Trenger den muligheten

Nettavisen møter statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under åpningen av Stortinget mandag. Han har fått med seg importtallene.

– Det er et uttrykk for at vi også trenger å kunne få kraft fra Europa når det er tørrår i Norge og vi har lav fylling i magasinene vår. Vi må jo sikre at magasinene ikke blir for lave og det har vi gjort tiltak for, men nå er det et bevis på at vi også trenger den muligheten for å få kraft fra Europa, sier han til Nettavisen.

Les også: Varsler sjokkpriser på strøm i vinter i Sør-Norge

– Hvor krevende kan vinteren bli?

– Jeg tror mange håper på en kald vinter med snø, men vi må håpe at det nå kommer nedbør i vannkraftmagasinene våre, og så tror jeg mange i Europa håper vinteren ikke blir for kald, for de har en stor energiutfordring. Russisk gass uteblir og det er ganske dramatisk i mange europeiske land.

– Nå må vi stå sammen denne vinteren og komme gjennom den sammen - landene i Europa, men også at vi viser godt samhold i Norge, avslutter Støre.

– Et dårlig tegn

Energipolitisk talsperson i Rødt, Sofie Marhaug, kjøper ikke argumentet om at den uvanlige strømimporten i september er et tegn på at systemet fungerer godt.

– Det er rart man jubler over import av kraft. Man kan spørre seg hvor fornybar den kraften vi importerer er. Vi har skuslet bort vår unike kraftfordel og nå betaler vi prisen. Det er underlig at en kraftnasjon som oss skal importere fra England i stedet for å lagre vår egen fornybar kraft i de flerårsmagasinene vi har, sier hun til Nettavisen.

– Vi brukte opp store deler av vårt batteri i året som gikk, særlig i fjor høst, sier Marhaug og viser til den store krafteksporten fra Norge gjennom deler av fjoråret.

Les også: NVE vil ha gasskraftverket på Mongstad i backup til vinteren

– Hvordan står Rødts posisjon i strømdebatten seg, nå etter fire strake uker med netto strømimport?

– Jeg vil si at det understreker noe vi har advart mot, nemlig at vi har tappet våre vannmagasiner over lang tid. Det at vi importerer og går mot underskudd og rasjoneringer et dårlig tegn og et tegn på at vi burde regulere eksporten mye strengere enn vi har gjort.

– Hvis vi begrenset eksporten av kraft tidligere, kunne vi ifølge Statnett nå opplevd mottiltak fra Europa. Det ville vært uheldig når vi nå fikk flere uker med lite regn. Hva tenker du om det Statnett sier?

– Det mener jeg er overdrevet fra Statnett. Norge er Europas viktigste gassleverandør akkurat nå. Det skal vi fortsette å være, men det setter oss også i en god forhandlingsposisjon. Dersom vi trenger kraft fra utlandet så skal vi selvsagt betale for det, men vi har en god forhandlingsposisjon.

– Viktig

Energipolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup, roser kraftkablene, som han mener er særlig viktig i år som dette.

– Mulighetene for å importere strøm når magasinfyllingen er lav, er viktig for å ivareta forsyningssikkerheten. En tørr vår og sommer i store deler av Sør-Norge gjør at magasinfyllingen er lavere enn normalt, og importen gjør det mulig å holde igjen vann i magasinene for å sikre at det er tilstrekkelig med vann gjennom vinteren, sier Astrup til Nettavisen.

– Gitt de ekstreme gass- og kraftprisene på kontinentet gjør det også at prisene ved import av kraft er høye, og det er derfor svært viktig at staten stiller opp for folk og bedrifter i en svært krevende tid for mange, legger han til.

– Hva tenker du om importmåneden, i lys av debatt om mulige norske restriksjoner på krafteksporten?

– Hvis magasinfyllingen er kritisk lav må første prioritet være å sikre vår egen forsyningssikkerhet. Men generelle eksportbegrensninger, som regjeringen heldigvis ikke går for, vil virke mot sin hensikt fordi det også kan hindre import i de periodene vi har behov for dette. Det kan derfor svekke forsyningssikkerheten vesentlig, svarer Astrup.