OSLO (Nettavisen): På en kafé i Oslo sentrum møter Nettavisen en av landets fremste krafteksperter, for å stille spørsmålet alle lurer på:
Hvor ille blir strømkrisen i vinter?
Burak Tutar, en uavhengig kraftanalytiker fra Tyrkia, lever av å analysere slike spørsmål.
Han har 10 år bak seg på kraftbørsen i USA for Morgan Stanley og Sempra Commodities. Derfra gikk turen hjem til Tyrkia i 2015, der han startet sitt eget selskap. Nå er han en gift mann på femte året i Norge, og livnærer seg på å selge kraftanalyser til selskaper på det internasjonale kraftmarkedet.
– I våre modeller ender det opp med at Sør-Norge, særlig rundt Oslo og Kristiansand, blir avhengige av import av strøm i om lag 25 til 30 prosent av tilfellene, forklarer Tutar til Nettavisen.
Hvis vinteren blir kald og tørr, vil dette scenarioet slå inn, forklarer han. Det kan føre til en svært krevende situasjon, ifølge analytikeren.
– Dette er helt væravhengig. Som et land er det ikke en situasjon du ønsker å være i, sier han til Nettavisen.
– Betyr en kald og tørr vinter at vi får strømrasjonering i Norge?
– Det spørs på resten av Europa. Der lever de også på naturens nåde, blant annet fordi dansk, tysk og nederlandsk havvind har blitt en kritisk del av det europeiske kraftregnestykket.
SE VIDEO: Onsdag ettermiddag møtte EUs kommisjonsleder pressen og presenterte fem tiltak som skal redusere strømprisen:
Hvis dette slår inn, blir det krise
Tutar forklarer sjansen for rasjonering og kraftkrise, dersom det blir en kald og tørr vinter, ved å tegne et bilde:
– Når du er avhengig av import, er du avhengig av Europa, som også har knapphet på kraft. Tenk på dette scenarioet, sier han og fortsetter:
– Russland strammer inn enda mer på gass til Europa, gjennom å stenge LNG-handel eller å stenge den ukrainske kraftledningen, samtidig som vi får en kald vinter. Og er det kaldt her, har vanligvis også Nord-Tyskland en kald vinter. Vi lever ikke i vår egen boble.
– Hvis det skjer så trenger vi å importere fra Storbritannia, Tyskland og Nederland, men de står også i en akutt energikrise og kan ikke sende noe til oss. Hva skjer da? Det er et veldig plausibelt scenario at dette kan skje. Det er væravhengig.
– Så dette handler om hell?
– Vi trenger egentlig å være heldige. Jeg tror ikke folk forstår hvor store prosentsjanser vi snakker om når det kommer til forsyningssikkerhet på energi. Det er alvorlig når man, som land, går inn i en vinter med 25 prosent sjanse for at vi går tom for vann innen april.
Stans i svensk kjernekraftverk kan føre til kraftig prishopp på strøm
Dette må gjøres
Utfordringen nå er at vi, etter en uvanlig varm og tørr sommer på Sørvestlandet, har en fyllingsgrad på Østlandet og Sørvestlandet som er lavere enn på 20 år. Denne tørrmåneden dukket opp på et kritisk tidspunkt der man trenger å fylle opp magasinene, forklarer Tutar.
– Vannstanden i magasinene er vanligvis på sitt høyeste nivå i slutten av oktober eller starten av november, og så tapper vi av disse i seks måneder, til smeltingen skjer i slutten av april eller starten av mai. Men i år har vi hatt en av de tørreste september-månedene i sørnorsk historie. Vannstanden ser ikke bra ut inn mot vinteren, sier han.
– Nå er det ekstremt viktig å ta vare på det vannet vi har i magasinene inn mot vinteren. Vi har bare åtte-ni uker igjen av regnet, fordi mye av nedbøren etter midten av november lander som snø.
Les også: Midt i strømkrisen skal enorme mengder strøm straks sendes til havs
På kort sikt er det strømstøtte til husholdninger og mindre bedrifter som er eneste løsning, ifølge analytikeren. Men fra og med neste år mener han at energiknappheten som er i Europa når man har mindre russisk gass, krever større endringer.
– Vi er nå inne i en ny fase av livet til norsk vannkraft, der vi er koblet tettere på Europa. Derfor må vi, som Europa har gjort, ha minstekrav til vannstanden i magasinene i hver strømsone inn mot vinteren. Det er for sent i år, men fra og med neste år må vi stille krav om at det i slutten av oktober er lagret nok vann i NO1, NO2 og NO5 (strømsonene sør for Dovre, red.anm.) før vi går inn i vinteren.
– Det kreves fordi hvis vi får en permanent energiskillsmisse mellom Russland og Vesten, er én ting garantert de neste to-tre årene: Energi vil være dyrt og på vintrene vil vi være veldig væravhengige. Min største bekymring er hvorvidt vi, i lys av denne endringen, evner å forutse det som kan gå galt og gjøre endringer i markedet deretter.
Tutar advarer sterkt mot å ikke sikre vannstanden i norske magasiner bedre mot tørre vintre enn man gjør i dag:
– Det kan godt hende at vi får en varm og våt vinter med mye vind. Det skjedde i 2020 og 2022. Da vil mange si «Se, disse folkene var alarmister. Det går fint. Vi trenger ikke å endre noe». Og før du vet ordet av det kommer vi i en krevende situasjon følgende år, uten å ha endret forutsetningene våre. Da risikerer vi problemer med energiforsyningen.
– Motargumentet fra enkelte i Norge er at vi bør sette et tak på både pris og eksport, for å sikre at vi bevarer kraften vi trenger og unngår at markedskreftene får fritt spillerom. Hva sier du til det?
– Ja, men igjen, det forutsetter at vi har et overskudd å sende til resten av Europa. Men i den situasjonen jeg beskriver nå, vil vi være avhengige av import fra resten av Europa, svarer han.
Les også: Ny analyse: De nye strømkablene til England og Tyskland gir 25 prosent høyere priser i Norge
– Dette er et viktig poeng. Jeg registrerer at mange bare antar at Norge skal fortsette å være en nettoeksportør og derfor bør man kutte ned på muligheten til å eksportere energi. Men hva hvis vi blir avhengige av å importere strøm i vinter? Da gir vi europeerne muligheten til å holde igjen på kraften vi trenger, fordi vi truet med å stanse eksporten til dem, advarer han.
Hell i uhell
Tutar forklarer til slutt at i den situasjonen vi står i akkurat nå, beskyttes norske vannstander ironisk nok av den høye strømprisen.
– Strømmen i Sør-Norge prises nå så høyt at vi kan kjøpe strøm fra kontinentet samtidig som vi bevarer vår egen vannstand, forklarer han.
Les også: Ny inflasjonsrekord i Europa: Har passert 9 prosent
I høst kan strømmen i sør være så høy at vi kan importere til en lavere pris fra andre land, samtidig som vårt vann er så dyrt at andre land ikke vil ha råd til å kjøpe ned nivået på norske magasiner.
– Sør-Norge kommer til å ha Europas høyeste kraftpris. På den måten kan vi tiltrekke oss kraft hit, sier han.
– Og det kommer til å skje?
– Hvis vi får en kald og tørr vinter er det nesten garantert at det skjer, sier han og fortsetter:
– Dessverre fungerer markedet sånn at det priser sørnorsk kraft så høyt, sammenlignet med resten av Europa, at vi faktisk kan holde på vårt dyrebare vann helt til vi kommer til vinteren. Når vi da kommer til november blir situasjonen en annen, og vi må da følge godt med på været - om det blir en våt eller tørr vinter, avslutter Tutar.