OSLO/NEW YORK (Nettavisen): Tirsdag gikk klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) knallhardt ut mot Frp-leder Sylvi Listhaug i et intervju med Nettavisen fra New York City.

Statsråden hadde fått med seg strømdebatten i Stortinget mandag, der Listhaug ba de andre partiene slutte å skylde på krigen i Ukraina.

Eide mener Listhaug tar feil om fakta i saken, og har en formening om hvorfor hun sier det hun sier:

– For å nøste, jeg tror helt reelt det er for å spille på motsetninger, for å utnytte all det reelle sinnet som er der ute, og for å prøve å få stemmer. Det er ganske kynisk, sier han i Nettavisen-intervjuet.

Les her: Kritiserer Listhaug for «Putin-taktikk»

– Og jeg vil ikke på noen måte si at hun gjør det på Putins vegne, for det tror jeg ikke et øyeblikk på, men det er jo den type reaksjoner han ønsker seg, nemlig; «oss mot dem», internt i vesten, at vi splittes, sier Eide.

– Men, jeg mener ikke at hun gjør det på oppdrag fra Putin, altså, men de facto er det jo det, sier han.

– Hersketeknikk

Til Nettavisen er Listhaug klokkeklar på hva hun mener Barth Eide driver med:

– Det brukes en hersketeknikk mot folk som prøver å nyansere at det er flere årsaker. Man er Putins beste venn hvis du tør si at det er mer sammensatt enn som så og at det er andre forhold som har spilt inn i tillegg til krigen.

– Vi er veldig tydelige på at Putins krig bidrar til energikrisen i Europa, men det at vi har kommet dit skyldes europeiske politikeres feilgrep over lang tid, sier hun.

– Man sier nærmest at det ikke skal være lov til å snakke om at andre forhold enn Putin og krigen gjør at vi har høye priser. Selvsagt har det hatt en effekt på å øke prisene betydelig, men problemene startet før det, sier hun og viser til at strømprisene økte før krigen brøt ut.

Frp-lederen sa i Stortinget mandag at det var en tabbe å bygge de to siste utenlandskablene. Nå ber hun andre partier komme med samme erkjennelse.

Les også: Hastemøte om strømkrisen: – Skal bruke 44 milliarder kroner

– Kan ikke Erna, Støre og Vedum erkjenne at dette var en tabbe? Det har for så vidt (tidligere olje- og energiminister for Sp, red. anm.) Ola Borten Moe gjort. Så er vi alle enig om at Putin har bidratt å forverre situasjonen og sende prisene i været, men vi har altså et ansvar selv her, sier hun og fortsetter:

– Det er ubehagelig for dem å snakke om, for da har man plutselig et ansvar selv. Det er mye lettere å bare skylde alt på Putin. Vi skal skylde mye på Putin, men ikke absolutt alt, sier Listhaug, som legger til at hun mener det skaper politikerforakt når Ap, Høyre og Sp ikke erkjenner egne feil i energipolitikken.

– Man kan bli lurt

En av mange som følger tett med på debatten om kraftpolitikk er Burak Tutar, den tyrkiske kraftanalytikeren som hos Nettavisen har spådd at sjansen for kraftunderskudd i vinter er større enn det norske myndigheter anslår.

Les her: Skrekkscenario kan gi strømrasjonering: – Vi må være heldige for å unngå det

Tutar har ti års erfaring fra kraftbørsen i USA, blant annet for Morgan Stanley, og jobber nå fra Oslo som uavhengig analytiker for aktører på det internasjonale markedet.

Nettavisen har spurt Tutar, som lever av å selge sine kraftanalyser til internasjonale selskaper, om hvorfor strømprisen økte flere måneder før krigen brøt ut 24. februar.

– Det er fordi Russland har holdt igjen gass-strømmen til Europa siden april 2021. Derfor økte prisene. På den tiden ante vi ikke hvorfor. Det er første gang de ikke fylte gasslagrene i Europa, og vi kan nå spekulere i at det var på grunn av krigen som skulle komme. Russerne skylte på knapphet, men før dette de hadde aldri hatt knapphet på gass i åtte strake måneder.

– Man kan bli lurt av å kun se på datoen for da krigen brøt ut, men de holdt igjen gassen før dette, sier han.

Skylder på Tyskland

Listhaug nevner Europower-analysen som i august viste at de to nyeste kraftkablene, til Tyskland og Storbritannia, gir 25 prosent høyere strømpris i dagens situasjon. Det et mye høyere estimat enn de 10 prosentene Statnett anslo i vår.

Frp-lederen svarer slik når Nettavisen spør hvorfor hun ikke snakker om strømkablene 1/4-del av tiden, dersom de gir 25 prosent høyere priser:

– Det er fordi de andre partiene ensidig snakker om krigen. Her mener vi at debatten må nyanseres fordi det er andre faktorer som bidrar: Politiske valg, og ikke bare her i Norge. Kablene er én ting, men også Tyskland, som ble advart i årevis av USA mot å bygge både Nord Stream I og Nord Stream II, som ville gjøre dem mer avhengige av russisk gass.

Les også: Listhaug om bensinprisene: – Begrepet fylleangst har fått et nytt innhold

De to kablene Listhaug nevner er gassledninger som går mellom Russland og Tyskland. Kablene går gjennom Østersjøen, slik at de ikke passerer andre landegrenser på land. Nord Stream I gikk i drift i 2012, mens åpningen av Nord Stream II ble utsatt etter invasjonen av Ukraina.

Listhaug kritiserer Tyskland for å legge ned kullkraft og kjernekraft og gjør seg mer avhengige av russisk gass, i årene etter Russland invasjon av den ukrainske Krim-halvøya.

– At Putin har fått denne makten av Europa skyldes naive, europeiske politikere. Men sier du det, kommer spinnville beskyldninger, avslutter hun.

– Da kollapser strømprisen i Norge

Om Putin vs. kabel-debatten i Norge har analytikeren Tutar en klar dom:

– Dette er ikke sort/hvitt, så man kan ikke forklare dette med kun Putin eller kun kablene. Linjene påvirker kraftprisen, men i enkelte år før vi fikk de nye kablene har vi eksportert mer enn i år. Du kan ikke forklare dette med bare én av dem, sier han og legger til:

– Det er både Putin og at det har vært ganske tørt siden i fjor vår. Akkurat nå er jo kablene nyttige fordi vi er en nettoimportør av strøm i september.

– Hva skjer dersom Putin skrur på gassen til Europa igjen?

– Da kollapser strømprisen i Norge umiddelbart. Trolig med 70-80 prosent, svarer han kontant.

Strømeksporten fra Sør-Norge bidro til å senke fyllingsgraden i magasinene betydelig sommeren og høsten 2021. I fjor var fyllingsgraden nedadgående fra starten av august til slutten av september, og dette høstet mye kritikk i den aktuelle perioden.

Les også: Putins advarsel: Dette blir konsekvensene

Tutar er enig i at eksport på denne måten kan bidra til å ta ned fyllingsgraden til et potensielt kritisk nivå. Derfor anbefaler han at Norge setter et minstekrav til hvilken fyllingsgrad man skal ha før vinteren slår inn.

– Det du sier om eksport og fyllingsgrad i 2021 er riktig, men selv uten de to nyeste kablene har man hatt eksport gjennom kabler til Nederland, Danmark og Sverige. Det betyr ikke at vi nødvendigvis ville eksportert mindre i fjor, men til andre land. Derfor har nå EU satt minstekrav til fyllingsgrad i gasslagrene, til 80 prosent innen november. Dette er klokt, mener jeg, men Norge har ikke gjort det samme med vannmagasinene, avslutter han.