Mange har nok blitt overrasket av å lese at en rekke av de store kraftselskapene i landet gikk med relativt beskjedne overskudd i første halvdel av 2022.

Det fordi mange strømselskaper har sikret prisen de selger strømmen for på det finansielle markedet til fjorårets pris. Når prisene skyter i været i år, tjener kraftselskapene mye mindre enn de ville gjort ved å satse på spotpris.

NB. Dette påvirker ikke strømprisen til meg, deg eller bakeriet på hjørnet, som enten kjøper strøm til den daglige markedsprisen eller har en fastprisavtale.

Dermed har ikke årets ekstra høye strømpriser ført til ekstra høye overskudd for de fleste kraftselskap, viser kvartal- og halvårsrapportene som er lagt fram i år.

Gunnar Stavrum: Norske kraftprodusenter har veddet bort milliardfortjenesten på din dyre strøm

Problematikken ble først satt på dagsorden av Minerva, der nyhetsredaktør Aksel Friedstrøm har spurt om kraftselskapene har inntektssikring eller om det er inntektssikringen som har kraftselskapene.

Som et eksempel har Hafslund samme overskudd første halvår i år, som de hadde andre halvår i fjor, selv om strømprisen har vært høyere i år. Så langt i år har det Oslo-eide selskapet tapt 1,45 milliarder på strøm solgt under markedspris. De melder i tillegg om 1 milliard i tap på urealiserte forpliktelser av samme type.

Deretter kommer grunnrentebeskatningen, som settes etter strømprisen som går ut til forbrukerne. Det betyr at selskaper som har gjort som Hafslund må skatte av penger de ikke har.

Det stopper ikke der: I tillegg kommer marginkravene. Store svingninger i strømprisen betyr store svingninger i sikkerheten som må stilles på kraftbørsen.

Marginkrav er en forsikring til børsen på at man kan gjøre opp for seg hvis man skulle tape penger. Nå øker marginkravene på børsen i takt med strømprisene, og dette setter mange kraftselskaper som har solgt strøm til fjorårets pris i en skvis.

Les også: Raser etter at hagesenter tvinges til å stenge: – Sender bedrifter til luksusfellen

E24 har fortalt om Dalane Kraft, som fikk 90 minutter på seg til å dekke et marginkrav på 20 millioner kroner. Som omtalt av samme avis melder Fortum at marginkravet de må dekke på Nasdaq-børsen økte fra 1 milliard euro på en uke, til hele 5 milliarder euro.

To klare vinnere

To selskaper som slipper unna det meste av disse problemene, er Lyse og Skagerak Energi, som i liten grad har prissikret seg på det finansielle markedet. Disse er nå to av de store vinnerne blant norske kraftselskap, med driftoverskudd som er omtrent doblet, sammenlignet med fjoråret.

Les også: Skrekkscenario kan gi strømrasjonering: – Vi må være heldige for å unngå det

Vinneren er eierne, som henter utbytte fra selskapene. Lyse er heleid av 14 kommuner i Rogaland og Skagerak Energi er 66,2 prosent eid av Statkraft og 33,8 prosent eid av kommunene Skien (15,2 prosent), Porsgrunn (14,83 prosent) og Bamble (3,34 prosent).

Eirik Børve Monsen, konserndirektør for økonomi og finans hos Lyse, forklarer at selskapet valgte spotpris over prissikring av to årsaker:

  1. Selskapet har flere bein enn kraft å stå på, gjennom eierskapet i Ice og Altibox, slik at de tåler et dårlig år på kraftmarkedet bedre enn mange av sine konkurrenter.
  2. Det finansielle kraftmarkedet er lite likvid og kommer med en egen risiko, på grunn av marginkrav som øker jo mer kraftprisen øker.

– Det er alt for få kjøpere og alt for mange selgere. Det markedet fungerer ikke sånn som det skal. Det er marginkrav som gjør at du må dekke inn urealiserte tap, og det slipper vi i stor grad, sier Monsen om det finansielle markedet.

– Hvor mye har dere tjent på dette i år, opp mot å binde prisen, anslår du?

– Det er vanskelig å si, for da må du estimere hvor mye vi kunne sikret. Det er mer at man unngår tap enn at man tjener, kan du si.

– Jeg vil ikke tallfeste det, men vi har 1,5 milliarder i resultat til majoritetseierne etter skatt. Du kan jo sammenligne med andre på omtrent samme størrelse som oss, og da ser du at vi kommer betydelig bedre ut nå i første halvår 2022.

ANNONSE: Her finner du billigst strøm der du bor

Les også: Ber Støre gripe inn umiddelbart: – Dette er som om renta skulle vært 60 prosent

Han forstår at det virker merkelig at ikke alle kraftselskaper øker sine overskudd når strømprisen går i været.

– Jeg skjønner at dette virker absurd for folk, sier han om at kraftselskaper kan gå i minus etter et halvår med rekordhøye strømpriser. Samtidig så er det viktig å understreke at formålet med å selge kraft frem i tid er å jevne ut resultatene over tid. For å vurdere om dette er en god strategi så må en se resultatet over flere år, og ikke bare i et ekstremår som i år.

Les også: Putins advarsel: Dette blir konsekvensene

Konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi virker godt fornøyd med valget om å følge spotprisen.

– Valget vi har gjort er basert på vår risikostrategi og vårt markedssyn. Dette valget er støttet av vårt styre og våre eiere, sier han til Nettavisen.

– Hvor store tap kan dere har unngått på dette så langt i år, anslår dere?

– Det er det ikke mulig å svare på. Prisene i markedet, og dermed på sikringsavtalene, endrer seg hele tiden. Verdien av en slik avtale kommer dermed helt an på tidspunkt for inngåelse, og det blir kun hypotetisk å si noe om akkurat det.

– Hvor risikabelt er det finansielle kraftmarkedet, med marginkravene som nå øker i takt med strømprisen?

– Det blir høy risiko i de finansielle markedene med de ekstreme svingningene vi ser nå. Dette forsterkes ytterligere av asymmetrien som følger av reglene for grunnrentebeskatning.