Presisering lagt til mandag 13. februar 2023:
Etter at denne saken ble publisert, er Nettavisen gjort kjent med bindinger mellom vår journalist og kilden som ikke er i tråd med god presseskikk. Det kan du lese mer om her.

Dette trekker vår journalists habilitet i tvil og med det innholdet i saken.

Ordningen rettferdsvederlag handler om personer som har blitt grovt sviktet av staten. For mange er det snakk om å få oppreisning for overgrep, tapt barndom eller skolegang. Spesielt handler det om saker i skolevesenet og barnevernet hvor staten skulle ha grepet inn, eller har gjort alvorlige feil.

I november 2020 vedtok Stortinget at ordningen skulle bli bedre kjent, slik at flere kunne søke på den og få erstatning for grove følger de har fått bære hele livet.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Stortingets rettferdsvederlagsordning blir bedre kjent, og bedre informert om, som erstatningsordning.» vedtok Stortinget.

Les også: Angriper Erna Solberg for «jålete» bygg: – Mistet bakkekontakten

Over 400 mill. i erstatning

Men på tross av Stortingets tydelige vedtak, har saksbehandlingskøen bare økt og økt.

– Dokumentasjonsmengden i denne typen saker har økt ganske voldsomt hvis man sammenligner med eldre saker. Dette gjelder både i skolesaker og barnevernssaker, sier generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug til Nettavisen.

Det er Statens Sivilrett som behandler erstatningssakene. I 2021 fikk de inn 370 søknader. Det er en økning som tilsvarer at det er kommet inn 137 ekstra søknader sammenlignet med året før.

Stiftelsen Rettferd var involvert i omtrent halvparten av dem. Siden deres oppstart har 3000 personer fått utbetalt over 400 millioner kroner gjennom ordningen. De synes det er trist å måtte opplyse folk som allerede har det vanskelig om at de må vente to år på å få svar på saken sin.

– Våre saksbehandlere synes det er direkte vondt å måtte svare at saksbehandlingstiden hos det offentlige nå samlet er over to år, sier Slaathaug til Nettavisen og legger til:

– Det er direkte trist at mennesker som allerede har opplevd enorme svik fra det offentlige, må belage seg på å vente i godt over to år for å få svar på sin rettferdsvederlagssøknad. Dette i tillegg til den saksbehandlingstiden det har tatt å innhente dokumentasjonen fra offentlige arkiver, forklarer Slaathaug.

Les mer: Ernas mann lover avsløringer: Dette irriterer ham mest

Statens Sivilrettsforvaltning mener imidlertid det ikke er blitt skjerpede beviskrav. De legger i all hovedsak skylden for den økte saksbehandlingstiden på flere søkere, som kommer av at politikerne har ønsket å informere flere om ordningen.

– I 2021 har antallet innkomne saker økt med 37 prosent fra 2020. I begynnelsen av 2021 ble det mulig å søke om rettferdsvederlag digitalt - noe som også kan ha påvirket saksinngangen, skriver presserådgiver Janne Karlsen i Statens Sivilrettsforvaltning til Nettavisen.

Etterlyser nye grep

På spørsmål om det har vært innstramninger i dokumentasjonskravet, sier de imidlertid at det ikke har vært noen endring.

– Disse sakene avgjøres etter samme regelverk og beviskrav som tidligere, uttaler forvaltningen.

Les også: Nå blir det dyrere å parkere elbil i Oslo: – Rett og rimelig

Slaathaug i Stiftelsen Rettferd er skuffet over svarene. Han bekrefter at det ikke er noen skjerpede dokumentasjonskrav. Imidlertid er sakene blitt mer omfattende, og grundigere dokumentert. Noe som fører til mer arbeid.

– Saksbehandlingstiden for rettferdsvederlagsaker er uforholdsmessig lang, og dette er et politisk ansvar. Statens Sivilrettsforvaltning som ligger under Justisdepartementet var godt klar over Stortingets anmodningsvedtak, og burde således være forberedt på økning i antall saker, sier Slaathaug.