Hvert fjerde år, midtveis i presidentperioden, avholdes det som kalles «midterm elections» (mellomvalget) i USA. Valgdagen for mellomvalget i 2022 faller på tirsdag 8. november.

I amerikansk politikk er det presidenten som utgjør den utøvende makt, mens Kongressens 535 medlemmer (nasjonalforsamlingen) utgjør den lovgivende makt i USA.

Kongressen består av to kamre: Representantenes hus og Senatet.

Det avholdes valg for alle de 435 setene i Representantenes hus i Kongressen. Representantene velges for toårsperioder.

I Senatet avholdes det valg for 34 av de 100 setene (samt spesialvalg for to senatsplasser). Senatorene sitter i seks år, og derfor avholdes det valg for kun én tredjedel av setene hvert annet år. Hver delstat, uavhengig av størrelse, har to senatorer hver i Senatet.

I tillegg skal det velges guvernører i 36 delstater. Guvernører velges ved direkte valg og sitter i fireårsperioder (med unntak av delstatene Vermont og New Hampshire, der guvernører velges for toårsperioder). I år avholdes det også guvernørvalg i tre av USAs fem territorier: Guam, Jomfruøyene og Nord-Marianene.

Det avholdes også valg for delstatsforsamlinger og en rekke lokale verv.

I forkant av selve valget 8. november, gjennomfører hvert parti såkalte primærvalg rundt omkrig i landet. Det vil si innledende valgrunder for å stemme fram partiets egne kandidater til kongress- og guvernørvalget.

Hilmar Mjelde, som er forsker ved NORCE forskningssenter, forklarer i enkle trekk betydningen av mellomvalget i USA:

– Det er to folkevalgte organ i rikspolitikken i USA: Kongressen og presidenten. Så det er på en måte halve det folkevalgte politiske systemet som er på valg - motparten til presidenten. Høyesterett er en likeverdig tredjepart med stor politisk makt, men den er ikke folkevalgt, sier Mjelde til Nettavisen.

I motsetning til i Norge, velges den utøvende makt og den lovgivende makt uavhengig av hverandre i amerikanske valg.

– Mer overordnet så finnes det i demokratiske land to hovedformer for styresett: presidentstyre, som USA har, og parlamentarisme, som vi i Norge har. En hovedforskjell er at i USA er Kongressen (som er parlamentet) og presidenten (som er regjeringen) uavhengig valgt, mens i Norge utpeker Stortinget (vårt parlament) regjeringen, sier Mjelde.

Kongressen har to hovedoppgaver:

– Å lage politikk i samarbeid med presidenten, og å føre tilsyn med presidenten. Kort sagt: hvis presidentens parti har flertall i Kongressen, får presidenten mer av politikken sin gjennomført, og han obstrueres mindre av Kongressen, sier Mjelde.

Per i dag er det Demokratene som har et knapt flertallet i Representantenes hus, også kalt Huset.

I Senatet er de 100 setene likt fordelt mellom Demokratene og Republikanerne. Visepresident Kamala Harris har imidlertid en ekstrastemme som gir Demokratene knappest mulig flertall en kan ha i Senatet.

Flertall i begge kamrene gir president Joe Biden større handlingsrom til å få vedtatt sin egen politiske agenda i Kongressen.

Republikanerne ligger an til å vinne flertallet i Representantenes hus, mens demokratene er favoritter til å beholde flertallet i Senatet etter årets mellomvalget. Republikanerne trenger fem plasser mer enn de har i dag for å få flertallet i Huset.

I Senatet er gapet enda mindre. Der trenger Republikanerne kun én ekstra senator for å vinne flertallet.

– Hvem er de mest sentrale kandidatene i mellomvalget 2022?

– Kongressen har to kamre: Representanthuset med sine 435 representanter, og Senatet med sine 100 senatorer, alle innvalgt fra de 50 delstatene. De to kamrene er separat valgt, under litt ulike valgsystemer, men har mange av de samme arbeidsoppgavene. I Senatet er enkeltpolitikerne viktigere, fordi de representerer generelt flere velgere, har mer individuell makt og er mer profilerte, sammenlignet med Representanthuset, sier Mjelde.

– Jeg vil si senatskandidatene i delstatene Pennsylvania, Ohio, Georgia, Arizona og Nevada nok er de mest sentrale i år. Der er racet mest jevnt, og vinnerne der avgjør i sum om president Biden klarer å beholde senatsflertallet sitt, sier Mjelde.

– Hva står på spill i mellomvalget i 2022?

– I kongressvalg midt i en presidentperiode, som kalles mellomvalg, så pleier presidentens parti å gå på en smell. Folk holder presidenten ansvarlig for ting og problemer de måtte være misfornøyd med, og stemmer på opposisjonen som straff, sier Mjelde.

– Derfor kan vi kalle mellomvalg for korreksjonsvalg. Velgerne holder presidenten litt i ørene ved å stemme inn flere av hans politiske motstandere, historisk sett. Det skjer nesten aldri at presidentens parti gjør det best i mellomvalget, sier Mjelde.

– I år kan republikanerne få valgt inn flere radikale, pro Trump-kandidater. Flere av disse har vist vilje til å tukle med selve demokratiet. Derfor betyr kongressvalget 2022 ekstra mye, sier Mjelde.