Fredag kom nyheten om at Norge ruster opp med 54 nye stridsvogner av typen Leopard 2A7. Kostnadsrammen for prosjektet er på 19,7 milliarder kroner, med første leveranse i 2026, opplyser regjeringen.
Møter pressen om Styrking av Forsvaret
Disse skal dermed erstatte stridsvognene Norge sender til Ukraina. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har frarådet innkjøpet.
Nyheten om storinnkjøpet møter motstand blant enkelte i forsvarsmiljøet.
– Mange politiske hensyn trumfer operativ evne. Vi velger å forberede oss på forrige krig i stedet for et fremtidsrettet konsept, sier tidligere generalløytnant Robert Mood til Nettavisen.
Fakta om Norges kjøp av stridsvogner
Norge har besluttet å kjøpe 54 Leopard 2-stridsvogner fra Tyskland, dette er fakta om avtalen:
* De 54 stridsvognene er av typen Leopard 2 fra tyske Krauss-Maffei Wegmann. Det er lagt inn en mulighet for kjøp av ytterligere 18 vogner.
* De første nye stridsvognene ventes levert i 2026. Det planlegges å fase inn vognene i tidsrommet 2026–2031.
* Stridsvognene skal erstatte dagens Leopard 2A4-vogner som ble kjøpt i 2001.
* Avtalen med Krauss-Maffei Wegmann vil koste Norge 19,7 milliarder kroner, som samtidig er innenfor kostnadsrammen som er satt av Stortinget.
* Hæren vurderte stridsvogner fra to kandidater. Basert på en helhetsvurdering har regjeringen kommet til at det tyske alternativet med Leopard 2 er det beste for Norge.
Kilde: Forsvarsdepartementet.
– Hva mener du med forrige krig? Og hvordan kunne vi ha brukt pengene mer hensiktsmessig?
– Moderne teknologi som er tilgjengelig allerede, som for eksempel langtrekkende missiler, helikoptere, droner og mye mer er langt viktigere for operativ evne i norsk terreng enn stridsvogner.
– Det mekaniserte konseptet vi anbefalte for 20 år siden vil i norsk terreng sannsynligvis være utdatert før 2035. Så er det jo forståelig at når vi må hvile oss på Tyskland for sikring av norsk infrastruktur i Nordsjøen, kan det være god politikk å kjøpe tyske stridsvogner.
– Dessuten gir det flere arbeidsplasser på både Kongsberg, Raufoss, logistikkverksteder og i Nord-Norge. Alle selvsagt legitime sikkerhetspolitiske interesser, sier Mood.
Hos Nettavisen har Mood tidligere blitt sitert på at han mener Norge bør sende både nåværende og kommende stridsvogner til Ukraina.
Eks-forsvarstopp med oppsiktsvekkende forslag om Norges forsvarsutstyr
– Hvis vi kjøper nye stridsvogner, binder vi oss til disse i 20 til 30 år framover i tid, og det er en gigantisk feilinvestering, sa han til Nettavisen forrige fredag.
– Stridsvogner er slagmarkens dronning på tørt eller dypfryst, flatt landskap som i Ukraina eller Irak. Men i norsk terreng og topografi er stridsvognen mye mindre egnet, sa han i samme sak.
– Meningsløst
En annen som har gått ut mot innkjøpet, er tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Nettavisen har vært i kontakt med Diesen, som sier han har sagt mer enn nok i det siste, og viser til tidligere uttalelser.
Hos NRK har han kalt det «meningsløst» å kjøpe stridsvogner som en del av enten beredskapen for å forsvare Finnmark, eller for å avskrekke mot en invasjon av Finnmark.
Mandag hadde han en kronikk ute hos Nordnorsk debatt, der han skriver at stridsvognene, ved en invasjon i nord, ikke vil klare å holde tilstrekkelig deler av Finnmark inntil allierte forsterkninger er på plass.
Frp krever stridsvogn-svar: – Kontrakten skulle allerede vært inngått
Det vil kreve en brigade av stridsvogner som er flere ganger større enn de 36 Norge har i dag, mener han. I tillegg må mesteparten av denne brigaden stå i Finnmark permanent under fredstid, for å nå frem tidsnok dersom en krig bryter ut.
Dette vil bryte med det strategiske og diplomatiske prinsippet om å begrense det militæret fotavtrykket i Finnmark, skriver den tidligere forsvarssjefen. Dermed er det bedre å bruke ressursene andre steder, mener han.
I dag er de norske stridsvognene plassert på Rena leir på Innlandet og på Setermoen leir i Bardu i Sør-Troms.