BODØ/FAUSKE (Nettavisen): Erna Solberg er kraftig ute med signaler om at lokale politikere bør åpne for vindkraft.

– En del av det å bygge ut kraft er å berøre natur, og det må vi være innstilt på å gjøre flere steder, for vi kommer til å trenge mer kraft, sier Erna Solberg til Nettavisen etter et besøk hos næringsinteresser på Fauske, en time utenfor Bodø.

På Fauske får den tidligere statsministeren høre om et klimavennlig stålprosjekt med potensielt 1200 arbeidsplasser, som valgte Finland foran Fauske etter at lokalpolitikerne sa nei til å utrede vindkraft som en mulig strømkilde for det energikrevende prosjektet.

Denne typen stålverk er viktige fordi vanlig stålproduksjon har store utslipp. På verdensbasis står stålproduksjon for åtte prosent av alle utslipp. Utfordringen er det voldsomme kraftbehovet med å lage såkalt grønt stål. Blastr Green Steel ønsket 100 vindturbiner knyttet til sin fabrikk.

– Det er virkelig et tankekors rundt hvordan vi kommer feil ut i Norge nå, når et åpenbart riktig prosjekt opp mot det grønne skiftet, nemlig å bygge grønt stål, ikke skjer delvis fordi lokalpolitikere ikke ønsker å ta belastningen med så mye bråk, sier Solberg til Nettavisen og viser til kritikken politikerne ofte møter når de forsvarer vindkraft.

– Noe av det som er vanskelig, er den sosiale-mediehetsen som har vært disse prosjektene, som gjør det tøft å stå for ting, selv om det vil skape utvikling i lokalsamfunnet, legger hun til.

Strømnettet skal i hovedsak forsynes av vannkraft, som Solberg vil bygge ut mer av, slik at vindprosjekter kan knyttet til spesifikke industriprosjekter, forteller hun.

Les også: Gasselskap vil innfri Støres ønske - ingen vil ta risikoen

– Jeg tror ikke man skal bygge mye vindkraft på land for å koble det til det vanlige strømnettet, men at det kommer i tilknytning til større, lokale industrietableringer, sier Solberg og nevner Mosjøen og Høyanger som eksempler.

Reagerer kraftig

– Jeg synes det er helt hårreisende, sier Rødts energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug, om Solbergs utspill.

– Det er ingen grunn til å øke presset på naturen, lokaldemokratiet og urfolk, som er det Høyre tar til orde for her, sier hun til Nettavisen.

Les også: Vil rive vindturbiner av hensyn til 1800 reinsdyr - sender strømregninga til husholdningene

– Bør man ikke åpne for vindkraft for produsere noe så viktig som grønt stål, siden den vanlige stålproduksjonen står for åtte prosent av verdens CO2-utslipp?

– Høyre bør heller si nei til å elektrifisere sokkelen, sånn at vi har nok kraft til den type industri, som jeg er enig i at er viktig. Vi kan få kraftmangel av to årsaker: Det største sluket er elektrisering av sokkelen og det andre er skyhøye strømpriser, som Nord-Norge har vært skånet for.

– Jeg tror at mange kommuner med industri får et voldsomt press på seg for å bygge ut mer vind. Det kan være fristende, særlig hvis man har dårlig råd, men jeg vil advare mot det, fordi store naturinngrep er irreversible, sier hun og legger til:

– Vi som politikere burde heller sørge for at kommuneøkonomien er så god at man ikke selger arvesølvet for det som i det store bildet ikke er særlig store inntekter, avslutter Marhaug.

Angrer ikke

Høsten 2020, etter at et vindkraftopprør hadde rast i over et år, foreslo Høyre- Venstre- og KrF-regjeringen, i et kompromiss med Frp, at planlegging og bygging skulle innlemmes i plan- og bygningsloven, slik at det er kommunene, og ikke energidirektoratet NVE, som har det endelige ordet.

Den ferdige lovteksten har latt vente på seg, men når den er klar kan man ikke gå videre i konsesjonsarbeidet uten en planavklaring fra kommunen.

En annen endring man gjorde i 2020 var å sette en grense på fem år fra et prosjekt ble godkjent til anlegget måtte være i drift, og at høyden på turbinene ikke skal endres mellom konsesjon og byggestart.

Solberg kommer med et kort sukk når Nettavisen spør om det er ironisk at Høyre nå er partiet som sier man må belage seg på mer vindkraft, etter at de var med å gi kommunene muligheten til å stanse slike prosjekter.

– Det viktigste vi gjorde var å stoppe behandlingen av slike saker i en periode, fordi konsesjonsregelverket skapte motstand i kommunene, og det skjønner jeg. Man sa ja til noe, og så 15 år senere var det blitt færre, men høyere master, svarer hun.

Les også: Støre: – Det kommer til å bli bråk

– Og så mente ikke regjeringen at det skulle inn i plan- og bygningsloven. Vi mente vi skulle bruke energiloven, men det ble kompromisset. Nå er alt på plass utenom endringene i plan- og bygningsloven. Det må regjeringen forte seg med hvis man skal få til vind på land.

– Får dere denne endringen i fleisen nå?

– Nei. Jeg tror vi skal huske hvilken situasjon vi var i. Vi var omtrent en «last man standing» på vindkraft i Norge på det tidspunktet, sier Solberg, som dro rett på bedriftsbesøk hos Hurtigruten på kaia i Bodø etter å ha hørt om stålprosjektet som ikke ble landet i Fauske.

Nå mener Solberg at kommunene skal fristes, ikke tvinges, til å si ja til vindkraft.

– Vi har innført en produksjonsavgift som gir kommunene en interesse i å si ja. I tillegg kan det gi muligheter til utvikling i lokalmiljøet hvis det kobles til industriprosjekter, avslutter Solberg, som rundet av Bodø-turen torsdag, og fløy videre til Lofoten. Høyre-lederen runder deretter av turen med et besøk til Tromsø på fredag.