Gå til sidens hovedinnhold

Woodstock anno 2013

Sitte på ræva og få servert dee feteste låtene, check!

Rival Sons
Frognerbadet
Norwegian Wood

Det hender man får en lærepenge i livet. Sjelden gidder man bry seg, men akkurat denne bør man vurdere å ta til seg.

Rival Sons.

Har du noen sinne brydd deg om musikk, og hvordan det som afrodisiakum får deg opp og ned og dypt inn, bør du kjenne disse gutta fra California.

Det er selvsagt sol fra den staten, men det er også det dype sør. Det drypper så mye blues, at du lurer på hvorfor så mange gidder høre på VG-lista eller danseband fra Shell. Dette er virkelig, dette er følelser. Dette er grunnen til at musikk (burde) finnes.

Det er også så tungt i basstrøkket, at kjenner du ikke røskinga i halebeinet er du mest sannsynlig lam fra livet og ned. Frontmannen, som jeg straks kommer tilbake til, er råest. Men han er ikke alene. Resten av gutta vet hvordan et rockeband er laget. Oppskriftsmessig. De leverer de tyngste basslinjene, de mest groove gitarriffene, samt en trommis som sørger for å drive deg fremover i de sandblåste, varme og tunge låtene.

Og så kommer vokalist Jay Buchanan inn. Han burde gi hver eneste sanger i Norge noen timer i hvordan man synger. Det er gospel og blues-preget, men det er rock. Han drar på med det drøyeste av volum, før han tripper av sted i sarte toner. Herregud så bra.Han er på ADHD-nivå når det kommer til dans, og det er nesten på kanten for en nordmann å klare se en kar i hvite sko og jakke, med langt hår han river tak, når han lever seg inn i egne låter.

Det begynte med sinnsjukt utmattende You Want To, og det fortsatte med langt mer tradisjonelle rockete Get Whats Coming og Wild Animal.

Frognerbadet lørdag var en digg solaffære, som ga en følelse nesten som den man får av å være på sjøen. Lett saltblåst rundt øra og desto deiligere å få servert fet musikk som passer til.

You Want To

Get What´s Coming

Wild Animal

Memphis Sun

Until The Sun Come

Torture

Jordan

Manifest Destiny pt1

Keep On Swinging

Pressure and Time

Face of Light

Publikum hadde klaska ræva godt i skråninga ned mot scenen, og virket å kose seg godt med det, mens Buchanan rava rundt og danset som en gal mann på scenen.

- Dere som sitter bakerst, dere koser dere godt med øla? Lurte han, trolig vel vitende om at det er umulig å få ettermiddagspublikummet til å gå amok.

Det kunne vært et par til av de mest kjente låtene i starten, for hitsene deres driver, men på slutten oppveidegjengen med deilige Pressure And Time og Face og Light.

Hvorfor gidder ikke folk gå se bra musikk? Donnu – men sjekk nå ut skivene deres da.

Reklame

Enormt salg på alt du trenger til løping

Kommentarer til denne saken